MOBILTELEFONI

– Gi oss heller større datapakker

I et brev til Telenor og Telia ber Forbrukerrådet om at selskapene revurderer sin praksis med nulltaksering av strømmetjenester.

Leder for Forbrukerrådet, Randi Flesland, kritiserer i et brev mobiloperatørene for å tilby tjenester koblet til databruk, såkalt nulltaksering, heller enn å gi kundene mer data i abonnementene.
Leder for Forbrukerrådet, Randi Flesland, kritiserer i et brev mobiloperatørene for å tilby tjenester koblet til databruk, såkalt nulltaksering, heller enn å gi kundene mer data i abonnementene. Bilde: Forbrukerrådet/CW Foto
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
Håvard FossenHåvard FossenJournalist
11. nov. 2017 - 05:00 | Endret 10. nov. 2017 - 13:14

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet oppfordrer i brevet Telia og Telenor om å slutte å tilby spesifikke tjenester ut over datakvoten i abonnementene og heller øke datakvotene, slik eksempelvis mobiloperatørene i det finske markedet gjør.

Brevet fra Forbrukerrådet kan du lese her.

– Større datakvoter, som fjerner behovet for nulltaksering av enkelte tjenester, er en mer fremtidsrettet og kundevennlig ordning, samtidig som at nettnøytralitetsprinsippene ikke brytes og forbrukerne selv styrer sin internettbruk, skriver Flesland i brevet.

Leste du denne? Slik ser en virkelighet uten nettnøytralitet ut

Styrer bruken til forbrukerne

Digi.no har spurt Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, om hva som er det store problemet med at mobilkundene får strømme musikk på utsiden av de vanlige datakvotene. 

– Det handler om at Telenor og Telia i praksis styrer internettbruken til folk, for de har jo ekskludert en haug med tjenester som leverer musikk. De styrer også hvilke type mediekonsum folk har. Ved å styre bruken, styrer de også konkurransen, ved at det blir vanskelig for tjenester som ikke er inkludert å konkurrere. Over tid betyr dette at det blir mindre valgfrihet for forbrukeren, sier Myrstad. 

– Dersom det går utover konkurransen, går det sannsynligvis også utover mediemangfoldet, at tjenester ikke overlever. Dette bryter også med det som har vært prinsippet rundt Internett, at det er forbrukeren som bestemmer hva internettilkoblingen skal brukes til, sier Myrstad. 

Dette prinsippet mener Myrstad er årsaken til at Internett har blitt et så mangfoldig sted, hvor så mange nyttige (og unyttige) tjenester har vokst fram.

Myrstad mener også at avgrensningen av hvilke tjenester som er inkludert, er for snever. 

– De har begrenset det til tjenester med abonnementsfunksjon. Ingen med andre forretningsmodeller, slik som reklame, er med, sier han. 

Han legger også til at nettradio, som i mange tilfeller har samme funksjon som spillelister, ikke er med. 

– Skulle det ha vært konsekvent, måtte også disse ha vært inkludert, sier Myrstad.

En test av regelverket?

Finn Myrstad hos Forbrukerrådet mener at Telia og Telenor ikke oppfyller forutsetningene som skal til for å utnytte et smutthull i de europeiske reglene om nettnøytralitet. <i>Bilde: Kjell Håkon K. Larsen</i>
Finn Myrstad hos Forbrukerrådet mener at Telia og Telenor ikke oppfyller forutsetningene som skal til for å utnytte et smutthull i de europeiske reglene om nettnøytralitet. Bilde: Kjell Håkon K. Larsen

Når Telia og Telenor det siste året bevisst har utfordret reglene for nettnøytralitet, er det åpenbart at de ønsker å teste de nye reglene på feltet i EU. Etter at EU vedtok lover og Berec tolket lovene, er det fortsatt stor usikkerhet om tolkningen av dem. I praksis trenger bransjen rettssaker eller forskrifter som klargjør hva lovgiverne mener på flere områder. Aktørenes tilbud om nulltaksering bør høyst sannsynlig også sees i lys av dette.

Også Myrstad mener at musikkstrømmetilbudene som Telia og Telenor har lansert, er en form for test av regelverket.

– Det er det sikkert fra deres side. Det har kommet et smutthull inn i reglene som gjør at det vil være mulig å tilby denne typen produkter, under en del forutsetninger. Men vi mener Telia og Telenor ikke møter disse forutsetningene her i Norge, fordi konkurransesituasjonen med et duopol gjør at en må stille strengere krav, sier Myrstad. 

Han legger til at teleselskapene ikke nødvendigvis anser dette som et smutthull.

En kunstig mangel

– Vi mener at dette er et brudd på nettnøytralitetsprinsippet, selvfølgelig. Men uavhengig av om det skulle finnes et juridisk smutthull, så mener vi at dette er galt fordi en på en måte holder forbrukerne for narr med små datapakker. De skaper på en måte en kunstig mangel, som gjør at disse nye tilbudene framstår som gode. Det er mye bedre dersom du har hele Internett tilgjengelig og kan bruke alle tjenester som du vil, i stedet for noen få forhåndsbestemte tjenester som Telenor eller Telia bestemmer. 

Forbrukerrådet har sett nærmere på disse forholdene ellers i Norden, og i Finland spesielt. 

– I Finland er ikke dette et problem, fordi du har ubegrensede datapakker, sier Myrstad. 

Telia, for eksempel, tilbyr de finske kundene ubegrenset med mobildata for så lite som 24,90 euro i måneden (236 kroner, red.). Dette gjelder ikke bare i Finland, men også i resten av Norden og i Baltikum.

– Til sammenlikning koster et Telenor Yng og Telia Smart Ung-abonnement med kun to gigabyte per måned 249 kroner, skriver Flesland i brevet.

Hun mener at større datapakker vil være langt bedre for forbrukerne enn å få gratis data koblet til bruk av enkelte tjenester.

Begrenset konkurranse

Myrstad tror at årsaken til at ubegrenset mobildata tilbys i Finland og ikke i Norge, har noe med konkurransesituasjonen å gjøre. 

– Meg bekjent så har du i Finland i hvert fall tre mobilnettverk, slik at konkurransesituasjonen er bedre. Jeg tror Telia og Telenor gjør dette i Norge fordi de kan. Og når de to store mobilnettene har gjort det, er vi på en måte låst. Da er det ingen som kommer til å endre på dette før de blir fortalt at de må endre på det, sier Myrstad. 

Han viser til brevet, der Forbrukerrådet argumenter med at også EU-retningslinjene brytes på grunn av konkurransesituasjonen. 

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er i ferd med å vurdere nulltakseringstilbudet «Music freedom». Det er i den anledning Forbrukerrådet kommer med sitt besyv. Rådet utreder for tiden forbrukerutfordringer knyttet til nettnøytralitet, og lover i brevet at de på et senere tidspunkt vil komme tilbake med mer detaljert informasjon. Det forhindrer ikke rådet i å henvende seg direkte til Telia og Telenor med sine synspunkter på nulltaksering.

Telia  og Telenor svarer

Henning Lunde i Telia. <i>Bilde: Telia</i>
Henning Lunde i Telia. Bilde: Telia

Henning Lunde, kommunikasjonsdirektør hos Telia, sier han ikke forstår hvilket smutthull Myrstad og Forbrukerrådet snakker om. 

– Det er ikke noe smutthull som utnyttes. Det ville vært veldig fint om Forbrukerrådet også tok innover seg at Norge fikk nye regler om nettnøytralitet 20. mars i år, ved at Europaparlamentet og Rådets forordning (EU) 2015/2012 ble gitt virkning i Norge som en del av EØS-avtalen. Med dette har man samme regulering av nettnøytralitet i Norge som i EU, hvor reglene trådte i kraft 30. april 2016. Vi forholder oss til de felleseuropeiske nettnøytralitetsreglene, skriver han i en epost til digi.no. 

Angående utvalget av tjenester som Telia tilbyr i nulltakseringstilbudet, svarer Lunde: 

– Vi har åpnet opp for å nulltaksere en hel kategori, i dette tilfellet musikkstrømmetjenester. Vi diskriminerer ingen, og alle som leverer en musikkstrømmetjeneste – eksisterende eller nye – kan derfor bli del av Telia Music Freedom. For øvrig er vi i dialog med flere musikkstrømmetjenester som vi satser på å inkludere fremover. Dersom vi skulle åpne for å nulltaksere nettradio, ville det samme blitt gjeldende for alle nettradiotjenester. 

Om dette skriver Bjørn Ivar Moen, leder for mobil privatmarkedet hos Telenor, det følgende i en epost til digi.no. 

– Reglene for nettnøytralitet er strenge, og det er en selvfølge for Telenor å holde oss innenfor disse. I tillegg burde Forbrukerrådet ha fått med seg at EUs konkurransemyndighet (DG Comp) i juni 2017 konkluderer med at «there appears to be little reason to believe that zero-rating gives rise to competition concerns».  

Om rådene fra Forbrukerrådet

Lunde skriver nokså syrlig når han kommenterer Forbrukerrådets forslag om å åpne for ubegrenset bruk av mobildata i stedet. 

– Vi registrerer at Forbrukerrådet i brevet kommer med råd til hvordan vår forretningsmodell bør være, og i sin ytterste konsekvens ville vel det beste og mest kundevennlige være om all mobildata var gratis, innleder han.

– For å sette det på spissen så ville det sikkert også vært bra for norske bilkunder og miljøet hvis alle nordmenn fikk gratis elbiler. Poenget er at det ville vært fint om Forbrukerrådet også kunne reflektert over det faktum at Norge og nordmenn har verdens beste digitale mobilinfrastruktur og hvilke verdier det gir alle norske forbrukere og virksomheter. Telia i Norge har investert milliardbeløp over flere år, og mobilnettet vårt har to år på rad blitt kåret til Norges beste 4G-nett som når ut til 98 prosent av befolkningen. Det har igjen bidratt til en skjerpet infrastrukturkonkurranse som kommer hele det norske samfunnet til gode. Det kunne vi ikke gjort hvis vi skulle fulgt rådene til Forbrukerrådet, poengterer Lunde.

Bjørn Ivar Moen hos Telenor. <i>Bilde: Pressebilde</i>
Bjørn Ivar Moen hos Telenor. Bilde: Pressebilde

Om  hvilke andre tjenester som kan bli med i Telenors musikktilbud, skriver Moen hos Telenor dette: 

– Music Freedom i Telenor Yng har i dag Spotify, Tidal, Apple Music, Google Play Music, Deezer og Beat med, og vi ønsker også andre velkommen. Ingen betaler for det. Telenor inkluderer samtlige abonnementstjenester for musikkstrømming der tilbyderen har rettigheter til å tilby musikken i det norske markedet. Løsningen med Music Freedom på Telenor Yng er åpen og ikke-diskriminerende. Det er enkelt for nye leverandører å bli med, og etter lansering har flere nye leverandører kommet til. Ordningen har derfor ingen konkurransevridende virkninger i musikkstrømmemarkedet. Music Freedom er en tjeneste som er høyt verdsatt av musikkelskende mobilbrukere, leit at Forbrukerrådet ønsker å frata kundene et slikt tilbud – særlig med tanke på at de ikke har noen fakta til å dokumentere sine påstander med.

Prisforskjellene

Hva så med de store prisforskjellene mellom Norge og Finland?

– Det er flere årsaker til at prisnivået er ulikt, og relaterer man det til lønnsnivå og innbyggernes kjøpekraft, så er Norge fortsatt blant de billigste landene. Prisene i Norge har i alle år gått ned. I Finland handler det også om at 4G ble introdusert tidligere enn i Norge, noe som har bidratt til at priskonkurransen på mobildata har kommet lengre og gjennomsnittlig mobildatabruk for finske mobilbrukere er høyere enn i Norge. Poenget er at alle land og markeder ulike, og alle virksomheter tilpasser forretnings- og prismodeller til det enkelte land, avslutter Lunde.

På et tilsvarende spørsmål om ulik prising av mobildata, svarer Moen: 

– Konkurransebildet i Danmark har over flere år presset prisene så langt ned at mange av aktørene sliter med inntjeningen og evnen til å investere i markedet, og samme tendens har vi til dels sett i Sverige. Dette er neppe noe mobilkunder på sikt er tjent med, skriver Moen,

– Telenor investerer over fire milliarder årlig i telekomnettet i Norge. Nylig kåret Ookla Norge til landet med verdens raskeste mobilnett – og dette har vi maktet å få til på tross av at vi bor i et langstrakt land med utfordrende topografiske forhold. Telenor forbedrer stadig tilbudet vårt, og har i dag abonnement som vi oppfatter som rimelige og konkurransedyktige, og som sikrer en nødvendig inntjening og påfølgende høyt investeringsnivå slik at Norge skal være blant de land i verden der kundene har de beste mobilopplevelser. For øvrig priser man i Finland bredbåndskapasiteten og ikke volumpakkene på mobil, og dermed blir sammenligningen ikke riktig, avslutter Moen.

Saken har blitt oppdatert med kommentarer fra Telenor.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.