El-avgift for kryptovaluta

Hadde møte med datasenterbransjen: – Folk er sinte og forbannet. Det er krisestemning! 

Det blir nå umulig å kommersialisere resultater av et stort forskningsarbeid for blokkjeder, mener Simula-professor.

Kolos skulle bygge verdens største datasenter i Ballangen, men selskapet ble etter hvert solgt til kanadiske Hive Blockchain. De ville utvinne kryptovaluta på tomta, men det initiativet er dødt med den nye avgiften, skriver E24.
Kolos skulle bygge verdens største datasenter i Ballangen, men selskapet ble etter hvert solgt til kanadiske Hive Blockchain. De ville utvinne kryptovaluta på tomta, men det initiativet er dødt med den nye avgiften, skriver E24. (Foto: Kolos)

Det blir nå umulig å kommersialisere resultater av et stort forskningsarbeid for blokkjeder, mener Simula-professor.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Mandag samlet representanter fra 18 norske datasentre seg for et krisemøte etter at det ble kjent at sentre som driver med kryptovaluta må betale full el–avgift fra nyttår. Bransjen mener forslaget kan være spikeren i kista for deler av norsk datasentervirksomhet.

– Jeg er helt nummen etter dette. Vi hadde en kommersiell samarbeidspartner som ville tilført Norge en rekke arbeidsplasser, forskere og doktorgradsstipendiater som nå bortfaller fordi de ikke vil betale enorme strømavgifter.

– Dette er et stort tap for både meg og Norge. Det verste er at dette skjer med bare fire ukers varsel – det er ikke riktig, og det burde absolutt ikke vært lov, sier professor Haakon Bryhni til digi.no.

Les også Haakon Bryhnis kronikk: Revidert statsbudsjett raserer den norske satsingen på grønn, norsk datasenternæring

65 millioner til blokkjede-forskning ryker

Han forsker på nettverk og applikasjoner ved Simula, og fikk nylig 65 millioner kroner til å forske på blokkjeder.

Prosjektet skulle se på mulighetene for å sikre  tilgangen til norske ehelseopplysninger og kraftforsyning i Norge. 

Bryhni sier budsjettforliket er døden for forskningsprosjektet han har jobbet med i ti år.

– Med denne politikken blir det umulig å kommersialisere resultater av dette store forskningsarbeidet da det ikke vil være noen som utvinner blokkjeder i Norge med den foreslåtte politikken. Dette er essensielle funksjoner vi trenger i fremtiden,  konstaterer han til digi.no.

Simula–professoren sier ingen kommersielle selskaper vil ta i prosjektet hans når det befinner seg i Norge.

Et land hvor rammebetingelsene for en hel næring nå tilsynelatende kan endres over natten, argumenterer Bryhni til digi.no.

– Helt urimelig

– Jeg mener at politikerne ikke kan regulere bestemte anvendelser når det rammer en fremtidsrettet teknologi som vi ønsker å utvikle. Det er helt urimelig at vedtaket innføres med fire ukers varsel. Til sammenligning har pelsdyrnæringen fått syv år på omstilling av sin virksomhet. Nå jager vi vekk fremtidens teknologiutvikling fra Norge, sier han til digi.no.

Haakon Bryhni er professor ved Simula. Foto: Simula

E24 skriver tirsdag ettermiddag at Venstre ønsker å utsette innføringen av den fulle elavgiften til forslaget er blitt utredet bedre. 

– Bransjen sier det er uforutsigbart at dette skjer over natten. Da har jeg sagt at for oss i Venstre er det ingen utfordring å utrede dette først, sier Venstres stortingsrepresentant Abid Raja til E24

Skaden er skjedd

IKT–Norge mener en eventuell utsettelse kommer for sent, og at skaden for datasenterbransjen allerede er skjedd.

– Stortinget kan redusere skaden som har oppstått ved å stemme mot dette forslaget i neste uke. Dette er en påkjenning finanspolitikerne kunne spart seg – de forstår nok ikke helt hva det er de har gjort. Dette enkeltvedtaket setter tilbake alt det gode arbeidet som er gjort over flere år, sier Roger Schjerva i IKT–Norge til digi.no.

Han sikter til lettelsene i eiendomsskatten for produksjonsutstyr, lav elavgift for datasentre og satsing på utbygging av nye fiberføringsveier ut av landet. 

– Folk er i opprør

Schjerva er sjefsøkonom og leder også bransjeorganisasjonens arbeid med industrielle datasentre.

– Frem til dette vedtaket har bransjen stort sett fått det vi har bedt om, men så kommer dette og eksploderer i ansiktene våre uten forvarsel. 

Roger Schjerva er sjeføkonom i IKT-Norge, og leder bransjeorganisasjonens satsing på datasentre. Foto: Ikt-Norge

– Folk er i opprør og er sinte og forbannet. Det er krisestemning i bransjen.  Aktørene er redde for virkningene av dette forslaget. De synes det er svært krevende å forklare internasjonale kunder hva det er som skjer. 

IKT–Norge mener den nye avgiften vil få konsekvenser langt utover kryptovaluta.

Organisasjonen påpeker at vedtaket vil gjøre det svært vanskelig for datasentre som driver med co–location. 

Co-location kan være dødt

Da eier kundene eget datautstyr, mens datasenteret levere infrastruktur som kjøling og strøm.

– Om bare en eneste kunde driver med kryptovaluta, må hele datasenteret betale full avgift. Dermed må disse datasentrene kreve erklæringer fra kundene sine om at de ikke driver med kryptovaluta, og man skaper en svært byråkratisk prosess som kommer til å skremme bort utlendinger.

– Hvorfor skal de ha serverne sine her i Norge når de kan flytte utstyret til Sverige og slippe kjeft og ubehagelige spørsmål, spør IKT–Norge økonomen retorisk. 

Selskapet Troll Housing fortalte i forrige uke at de mistet en milliardkontrakt som følge av budsjettenigheten mellom KrF og regjeringen.

Simula–professor Haakon Bryhni har hatt en sentral posisjon i arbeidet med kontrakten som ble forhandlet frem og signert i Kina for to år siden.

Enorm kryptoavtale gikk tapt

Omfanget av det ferdige anlegget ville være på 130 megawatt, til sammenligning er «Ormen Lange» i samme område på 200 megawatt.

Ormen Lange er et av Norges største gassfelt. Her kommer gassen i land i Aukra kommune. Foto: Håkon Jacobsen

Gassfeltet er det nest største som er påvist på norsk kontinentalsokkel etter Trollfeltet.

«Ormen Lange» ligger omtrent 140 kilometer nordvest for Kristiansund, like utenfor kanten av Storeggaraset i Norskehavet.

Det blir regnet som et av Norges største industrianlegg, og har hatt store ringvirkninger for Aukra kommune.

Gassfeltet har tilført kommunen med 3 000 innbyggere masse arbeidsplasser og enorme skatteinntekter

– Vi hadde en fantastisk avtale som ville hatt store ringvirkninger i Fræna kommune. Frem til tirsdag i forrige uke hadde vi en meget fornøyd kunde. På torsdag ble avtalen sagt opp, og vi ble bedt om å sende alt utstyret til en konkurrent som importerer norsk strøm.

–  Vi måtte avlyse tilsetting av 20 ingeniører på et anlegg hvor alt var klart. Planen var at vi skulle starte opp i desember, men nå er det slutt, sammenfatter Bryhni oppgitt til digi.no.

Les også Haakon Bryhnis kronikk: Revidert statsbudsjett raserer den norske satsingen på grønn, norsk datasenternæring

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen