Bolder AS

Han vil snu opp ned på hvordan vi ser på teknologi

Hvis en tjeneste er gratis, er det sannsynligvis fordi du er produktet, sier Bolder-gründer Eirik Skjærseth. Han leder en litt annerledes IT-bedrift.

Eirik Skjærseth, daglig leder i Bolder AS
Eirik Skjærseth, daglig leder i Bolder AS (Foto: Bolder AS)

Hvis en tjeneste er gratis, er det sannsynligvis fordi du er produktet, sier Bolder-gründer Eirik Skjærseth. Han leder en litt annerledes IT-bedrift.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »
Hos Bolder henger filosofien i trappeoppgangen. Foto: Eirik Tangeraas Lygre

FORUS (digi.no): Bolder AS er ikke helt som andre IT-bedrifter. På vei opp trappene til kontoret deres på Forus utenfor Stavanger henger en plakat med påskriften «Privacy is a right». Det er ikke få i IT-bransjen som støtter et sterkt personvern, men Bolder har tatt engasjementet litt lenger enn de fleste.

– Vi er en bedrift i skjæringspunktet mellom filosofi og teknologi. Men vi ønsker ikke å fremstå som om vi mangler helt bakkekontakt, føyer gründer Eirik Skjærseth kjapt til. 

Han er utdannet sivilingeniør i marinteknikk, og har bakgrunn fra olje- og gassnæringen. Nå vil han hjelpe bedrifter og det offentlige med å ivareta brukerrettigheter sterkere. I bunn ligger et syn på teknologi som skiller seg kraftig fra hva som er normen i dag. 

Vi setter oss ned på noen barkrakker som det uvanlig nok går an å sitte på, og begynner å prate.

– Vi spinner ut av en sterk tro på at teknologi skal understøtte mennesker i hverdagen. Den skal stimulere, ikke manipulere. Kjernen for oss er at teknologien må komme etter verdiene. Du må ha et formål før du begynner å tenke løsning: Hvordan blir brukerne sine liv bedre av dette, spør Skjærseth retorisk.

– Kan du utdype det?

– Se for deg at pulsen min har ulik variasjon basert på hvilke kunstverk jeg ser. Når jeg liker noe, øker pulsen. Da kan teknologien måle pulsen min, lære meg hva jeg liker, og komme med forslag til lignende kunst. Teknologien betjener mine behov og bidrar til å utvide horisonten min. Men den må være ærlig, og fortelle meg hvem som nyttiggjør seg av informasjonen min.
 
Han supplerer med et eksempel på det motsatte.

– Når jeg kjøper en telefon til 8000 kroner, så er ikke det den egentlige prisen. For deretter må jeg betale en tilleggspris resten av levetiden. Den fungerer nemlig ikke med mindre jeg oppgir data. Ingen apper fungerer uten persondataene mine. Det er uærlig. Jeg får ikke vite hvorfor de trenger all den informasjonen om meg, eller hva de skal gjøre med den.

GDPR vil medføre enorme endringer

På et klesstativ i en annen del av lokalet henger t-skjorter med påskriften «Produced by me. Owned by me.» og vitner om et syn på datalagring i tråd med det kommende GDPR-regelverket fra EU.

– 75 prosent av data er skapt av brukerne, men 0 prosent eies av oss. Det EU sier med GDPR er at vi fortsatt eier dataene våre. Det er en overraskende progressiv holdning, og kommer til å medføre enorme endringer de neste årene. Dette er bare starten, spår gründeren.  

GDPR i korte trekk

  • Står for General Data Protection Regulation
  • Skal etter planen tre i kraft i EU og Norge den 25. mai
  • Gjelder alle virksomheter som samler inn eller bruker personopplysninger om EU/EØS-borgere
  • Gir EU/EØS-borgere rett på å vite om informasjon om dem er under behandling, hvor, og til hvilket formål, samt en kopi av all lagret persondata.
  • Gir EU/EØS-borgere rett til å kreve sletting av data som angår dem, såfremt dataen ikke lenger oppfyller det opprinnelige formålet med lagringen, eller dersom samtykket til datalagringen trekkes tilbake.
  • Pålegger selskaper å ta hensyn til personvern og datasikkerhet ved utformingen av alle nye systemer, samt å redusere datalagring til det som er strengt nødvendig.
 
T-skjorter med trykk. Foto: Bolder AS

Han viser til en TED-talk om hvordan Facebook, Apple, Google og Amazon spiller på våre grunnleggende behov for å manipulere atferden vår. For eksempel trangen til å pleie relasjonene våre. Den bruker Facebook til å gjøre seg mer og mer uunværlig, og til å holde brukerne sine lengst mulig pålogget. Slik blir inntektene fra målrettet markedsføring stadig større, mener Skjærseth.

– Folk legger igjen mer og mer data, og eksponeres for stadig mer målrettet annonsering, sier han.

Betyr det at gratis tjenester som Facebook og Google ikke er så gratis som de gir seg ut for å være?

– Hvis en tjeneste er gratis, er det sannsynligvis fordi du er produktet – ikke kunden, sier Skjærseth.

Dagen etter treffes vi igjen på Kokko kaffebar i Stavanger. Jeg har tygd litt på det han sa og bestemmer meg for å trekke det litt lenger. 

– I Aldous Huxleys fremtidsdystopi/utopi «Brave New World» møter vi en befolkning som er neddopet og uvitende om verdens harde realiteter. I all hovedsak er imidlertid folk fornøyde med det – de får dekket sine grunnleggende behov, og går gjennom livet i en mer eller mindre konstant, bivirkningsfri lykkerus. På samme måte kan det sies at illusjonen om at tjenester som Facebook er gratis, og at våre personlige data ikke blir brukt til kommersielle formål, er en nyttig illusjon for mange. Hvorfor må vi ødelegge den?

– Spørsmålet er hvor langt ut av komfortsonen du har lyst til å bli dyttet. Jo lenger borte dataene ligger, desto mer usannsynlig er det at den fanger opp mine behov. Vil vi at et knippe globale selskaper skal bestemme hvilken hensikt teknologien har? Jeg mener sentraliseringens tid er over: Informasjonen må flyttes tilbake til brukerne, svarer Skjærseth.

Det står også sentralt i forretningsmodellen hans. Bolder tar nemlig ikke imot oppdrag som ikke øker brukernes kontroll over egne liv. For meg høres det ut som en vanskelig måte å tjene penger på. Men Stavanger-gründeren forsikrer meg om at det er snarere tvert imot.

– Vi har snakket om dette i mange år, men nå kommer det en voldsom vekst. Vi jobber med en rekke fremoverlente kunder. Akkurat nå er dette litt av radaren, og jeg kan ikke si for mye. Men om noen måneder kommer du til å skjønne hva jeg snakker om, avslutter en kryptisk, men optimistisk Skjærseth. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen