Hele verden ventet i spenningen da klokken passerte 24.00 31. desember i år 2000. Nå står japansk statsforvaltning overfor samme type utfordringer.
Hele verden ventet i spenningen da klokken passerte 24.00 31. desember i år 2000. Nå står japansk statsforvaltning overfor samme type utfordringer. (Foto: Anthony Quintano/Wikimedia)

Y2K

Hele verden holdt pusten da klokka passerte 23.59 nyttårsaften 1999. Nå står japanerne overfor samme problem

I april neste år kan Japan stå overfor en krise som minner om den vi i vesten trodde ville utløse dommedag i år 2000. Det forestående keiserbyttet får skylden.

– Nesten all programvare forholder seg kalenderen på en eller annen måte. Derfor vil dette bli problematisk, sier teknologikonsulent Chris Weston til New Scientist. Han jobbet mye med år-2000-problematikken ved tusenårsskiftet.  

Heisei

Den japanske kalenderen knyttes tett opp mot den regjerende keiseren. Etter at keiser Akihito overtok tronen i 1989 har japanere levd i æraen Heisei, som på godt norsk betyr «fred overalt».

Omtrent all japansk programvare har blitt utviklet i denne perioden, og det er her problemet ligger.

For når prins Naruhito tar over etter sin far i april neste år, får alle japanere en ny kalender å forholde seg til.

Hva er Y2K?

Siden den nye tidsepoken ikke blir annonsert før 58-åringen blir innsatt, vil det ikke være mulig å teste om eksiterende programvare vil fungere når kalenderen trer i kraft. 

– Problemene japanerne vil kunne oppleve, minner mye om problemene vi selv fryktet da år 2000 stod på trappene. Den gang jobbet verdenssamfunnet på spreng for å unngå dommedag, men det kan ikke japansk forvaltning gjøre, skriver Shawn Steele på Microsofts egen blogg

For de av dere som ikke husker «Y2K», la oss et lite dypdykk i avisarkivet.

«Før var det 666. I morgen klokken 00.00 er det Y2k (Year2kilo). Dyret i den moderne åpenbaringen. Tre tegn for kaos. For mørke, strømløshet og vannmangel. En kreftbyll som ulmer. I morgen blir den ondsinnet. Går verden under? Det er dette det handler om.»

(artikkelen fortsetter under)

Kirsebærtrær i full blomst i Tsutsujigaoka-parken i Sendai-provinsen i Japan. Foto: Wikimedia

30 milliarder

«For å spare plass i de eldre datamaskinene og microchipene ble informasjonsmengden krympet, og derfor ble to siffer lagt inn for å uttrykke årstall. 99 istedenfor 1999. Vår tids dødssynd.»

«En stor del av verdens rundt 30 milliarder microchips kollapser ved overgangen til 2000. Y2K. 6 milliarder microchips sitter i datautstyr.»

Akihito er Japans 125. keiser. 84-åringen overtok tronen i 1989. Akihito er den eneste regjerende keiser i verden. I Japan betegnes keiseren aldri med fornavn, men blir kalt tennō heika. Foto: William Ng/EAP Media Hub/U.S. Department of State

«I morgen går brødristeren din amok, forsvarsrakettene hyler fra Andøya, oljeplattformene rister, sykehusene vakler, 4 av 5 i Norge frykter Y2k.» skrev Kjetil Østli for Aftenposten 30. desember 1999.

Kollektiv frykt

De dystre spådommene inntraff ikke, men det rokker ikke ved sannheten om at vi følte en kollektiv frykt den gang.

Den samme frykten føler kanskje mange japanere på nå.

Grunnen til at den nye japanske kalenderen ikke blir annonsert før neste år, skyldes at det respektfulle folkeslaget ikke vil sette sine nåværende keiser i vanry ved å annonsere sin nye tidsregning før prins Naruhito tar over i april.

– Flere sektorer som post, transport og banker kan stå overfor store utfordringer.

Banker kan bli rammet

– Siden den japanske kalenderen brukes i det offentlige, vil vi kunne se problemer med skatteinnbetalinger og andre statlige registre. Det kan også bli helt umulig å ta ut penger fra minibankene, sier japanekspert Anne-Léonore Dardenne til Digital trends

For oss i Vesten vil ikke disse problemene bli merkbare. 

Stort sett alle japanske selskaper som handler med utenforstående nasjoner bruke allerede IT-systemer som baserer seg på vår Gregorianske kalender.

Den private handelen vil derfor bare i liten grad bli påvirket av den nye tidsepoken.

Men vil statlig forvaltning gå fri også denne gang?

Helt smertefritt

Kanskje går det i Japan som det gikk med oss i vesten: smertefritt.

Da klokka passerte 00.00 natt til 1. januar år 2000 skjedde det ingen verdens ting.

Avisene var lettet:

Daværende arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy (KrF). Foto: Naumann, Fredrik

Ved utgangen av den første virkedagen i 2000 var det ikke avdekket Y2K-feil av betydning i statsforvaltningen, kunne vi lese i Aftenposten Aften.

200 statlige etater kom seg gjennom den første arbeidsdagen i det nye årtusen uten Y2K-problemer av særlig betydning.

– Dette er først og fremst en bekreftelse på et godt forebyggende arbeid i departementer og etater, sa daværende arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy (KrF) til NTB da vi våknet lettet i sengen 1. januar – med frykten om hva som kunne blitt, fortsatt murrende i oss.

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)
Til toppen