redundans

Hovedsystemene til verdens mest avanserte hangarskip har ingen «single point of failure»

Hangarskipet USS Gerald R. Ford, som for tiden besøker Oslo og Norge, benytter både vanlige, sivile IT-systemer og teknologi som skal tåle det aller mest av påkjenninger. Men inntil relativt nylig hadde det systemer basert på Windows XP.

Det er få eller ingen i Norge som kjenner det amerikanske hangarskipets systemer inngående. Men noe kan de norske ekspertene likevel fortelle.
Det er få eller ingen i Norge som kjenner det amerikanske hangarskipets systemer inngående. Men noe kan de norske ekspertene likevel fortelle. Joachim Seehusen

Verdens mest avanserte hangarskip har selvfølgelig svært omfattende IT-systemer som er bygget med tanke på sikkerhet og tilgjengelighet. Men da USS Gerald R. Ford ble formelt overlevert USAs marine 31. mai 2017, var det utstyrt med datamaskiner som kjørte Windows XP, og først i februar 2023 fikk det wifi i mannskapssalongene.

Begge deler har imidlertid senere blitt utbedret.

Man skulle kanskje tro at verdens største krigsskip, USS Gerald R. Ford, som besøker Norge i disse dager, også var et av verdens mest avanserte på IT-fronten, men slik er det ikke nødvendigvis. Det tar lang tid å planlegge, designe og bygge et slikt skip, for ikke å snakke om å teste og sertifisere det etter sjøsetting.

Det ble sjøsatt i 2013, og er først nå – ti år etter – på sitt første operative utenlandstokt.

Har ligget langt etter

US Navy har lenge fått kritikk for å ligge bakpå når det gjelder cybersikkerhet og datasystemer, og så sent som i 2019 kom rapporten «Cybersecurity readiness Review (PDF)», hvor det blant annet fremkommer at hangarskipet ble levert med Windows XP.

USAs marine betalte i årevis millioner av dollar til Microsoft for å opprettholde støtten for Windows XP, men det er det nå slutt på.

Uten støtte fra Microsoft blir ikke nyoppdagede sårbarheter i operativsystemet fjernet, selv om de blir gjort offentlig kjent. Det kan gjøre operativsystemet svært utsatt for angrep.

Under besøket i Oslo ligger USS Gerald R. Ford langt fra land i Bunnefjorden. Her er skipet fotografert fra Ljan stasjon. Foto: Harald Brombach
Under besøket i Oslo ligger USS Gerald R. Ford langt fra land i Bunnefjorden. Her er skipet fotografert fra Ljan stasjon.

USAs forsvarsdepartement har programmer på gang for å oppgradere systemene til mer moderne versjoner av Windows, men det er komplisert og tar lang tid. Derfor er de ennå på etterskudd.

Litt av årsaken er at det er mange ulike systemer som må snakke sammen, og disse har gjerne svært ulike krav til operativsystem og annen programvare for å fungere. Dersom de skulle vise seg å ikke være fullstendig kompatible med et nytt operativsystem eller en fersk oppdatering, kan katastrofen være et faktum.

Wifi, Starlink og fiber

På andre felt er USS Gerald R. Ford svært mye mer moderne enn de fleste andre skip i USAs flåte. For eksempel ble det så sent som i februar 2023 installert en Starlink-oppkobling. Denne skal gi både operativ kommunikasjon og utvidet mulighet for mannskapet til å bruke internett mens de ikke er på vakt.

Der mannskap på andre skip må vente på tur for å benytte faste skipstelefoner, kan mannskapet på USS Gerald R. Ford benytte internett på sine egne telefoner til å ha videosamtaler med familien hjemme, betale regninger og så videre.

Det er imidlertid bare mannskapssalongene som er utstyrt med slik wifi, og forbindelsen vil strupes dersom det er behov for mer enn normal båndbredde til operative oppgaver.

– Vi har begrenset total båndbredde, så hvis vi har en operasjonell forpliktelse, må vi sørge for at operasjonen blir prioritert. Det betyr at vi må ta båndbredde fra andre steder, uttaler kommandørkaptein Thomas Pilkerton, hangarskipets kampsystemoffiser til USAs forsvarsdepartements medietjeneste DVIDS.

Færre satellitter i nord kan begrense Starlinks tilgjengelige båndbredde. Skjermbilde: satellitemap.space
Færre satellitter i nord kan begrense Starlinks tilgjengelige båndbredde. Skjermbilde: satellitemap.space

Teknikere ombord på USS Gerald R. Ford har kommet frem til at Starlink-systemet har redusert skipets bruk av båndbredde på andre systemer med omtrent 85 prosent, noe som gjør det mulig med raskere operativ kommunikasjon, samtidig som det har gitt mannskapet mulighet til å holde kontakten med venner og familie.

Selv om wifi og Starlink er nye oppgraderinger, har noe av dette lenge vært planlagt. Ved byggingen av skipet var det Kitco fiber optics som fikk oppdraget med å planlegge og trekke over 120 kilometer med optisk fiber i hele skipet – blant annet for mannskapssalongene.

Utvidet virkelighet

Nyere teknologi er også til hjelp i vedlikehold av et slikt skip, og der man før måtte bruke mye tid på å sette seg inn i hva situasjonen var, og hvordan den kunne utbedres, kan dette nå gjøres langt mer effektivt ved hjelp av utvidet virkelighet.

Utvidet virkelighet gjør det enklere å planlegge endringer i hundrevis av kilometer med rør og kabler. Foto: MC1 (SW) Aidan Campbell/US Navy
Utvidet virkelighet gjør det enklere å planlegge endringer i hundrevis av kilometer med rør og kabler. Foto: MC1 (SW) Aidan Campbell/US Navy

Mannskap som skal endre på kabelgater eller rørganger, kan nå benytte utvidet virkelighet som viser hvor ting er i tre dimensjoner, selv bak vegger og skott, der de før måtte ta langt mer manuelle metoder i bruk.

Selve opplæringen foregår også i virtuelt rom, og først ut i 2019 var nettopp teknikerne som skal vedlikeholde fiberoptikken om bord i skipet.

Norge har ikke tilsvarende

Knut Grandhagen, ansvarlig for fagformidling i Cyberforsvaret. Foto: Anette Ask/Forsvaret
Knut Grandhagen, ansvarlig for fagformidling i Cyberforsvaret.

Det er få eller ingen i Norge som kjenner hangarskipets systemer inngående. Knut Grandhagen, kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret, forteller hvorfor:

– Norge har rett og slett ikke noe som er tilsvarende. Ikke bare er USS Gerald R. Ford et fartøy som alle andre av en viss størrelse, men det er også en flyplass, og i tillegg et ledelsesskip i betydningen at det må kunne dirigere store styrker og operasjoner. Derfor må det ha komplekse og avanserte systemer for å utføre alle disse oppgavene.

Han understreker at han ikke har spesiell kunnskap om USS Gerald R. Ford, og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Generelt er det slik at militære skip er avhengige av redundans i alle systemer der det er mulig. Norge har ikke egne militære satellitter, så det norske forsvaret er helt avhengig av kapasitet fra andre aktører, enten samarbeidspartnere som Nato, eller kommersielle tilbydere. Så lenge datatrafikken er grundig kryptert fra ende til ende, er dette uproblematisk, sier han.

I tillegg er det selvsagt vanlige cybersikkerhetsprosedyrer på plass, som «zero trust», og at mange kritiske systemer er fysisk frakoblet nettet.

Når det gjelder besøk av allierte styrkers skip, vil han ikke spesifisere, men nevner at Forsvaret gir bistand og støtte med kommunikasjon ved behov. USS Gerald R. Ford er nok imidlertid stort sett selvforsynt på den fronten, mener han.

Tilgang på mange ulike satellittsystemer

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen forsker på sjømaktsteori og er ansatt på Sjøkrigsskolen som hovedlærer i maritime operasjoner.

– Hva kjennetegner IT-systemene om bord på et slikt skip som USS Gerald R. Ford?

– De er robuste med flere dubliseringer eller nødløsninger, slik at ingen hovedsystem har et «single point of failure». All infrastrukturen er dessuten «milspec» – altså bygget med vesentlig overkapasitet og med evne til å tåle ulike ytre påvirkninger som EMP, sjokk, og så videre.

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen forsker på sjømaktsteori og er ansatt på Sjøkrigsskolen som hovedlærer i maritime operasjoner. Foto: Forsvaret.no
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen forsker på sjømaktsteori og er ansatt på Sjøkrigsskolen som hovedlærer i maritime operasjoner.

– Systemene på et slikt skip er dessuten selvsagt interoperable med alle andre moderne kampfartøy i Nato, med kampfly og med overordnede kommando- og kontrollsystem.

– Starlink får dårligere dekning hvor lenger nord man kommer. Hva må hangarskipet ty til når det drar lenger nordover langs norskekysten?

– USA har tilgang på en rekke andre sivile og militære satellitter. Både geostasjonære og lavbane-satellitter i polare baner. Å bruke SATCOM som bærer, er noe mer utfordrende desto lenger nord en kommer, men selv opptil omtrent 80 grader nord vil det være fullt mulig å bruke geostasjonære satellitter som står over ekvator.

– Er det noen klare forskjeller fra IT-systemene på hangarskipet og for eksempel de norske fregattene?

– Systemene på et hangarskip er selvsagt langt mer omfattende, og en har systemer for langt flere oppgaver. Systemene er trolig dessuten vesentlig nyere. Våre fregatter ble designet og bygget for 20 år siden. Hangarskipet har derfor trolig 10–15 år nyere infrastruktur i bunnen, om enn ikke bedre IT-teknologi på server- og brukerfronten.

Alle systemene hangarskipet bruker, inkludert Starlink, kan bære militære data. Tilsvarende kan vi for eksempel her i Norge bruke sivilt 5G til å bære militær kommunikasjon. Og det er like trygt, mer stabilt og oftest langt mer tilgjengelig enn de egne militære løsningene.

– Tidligere var vi nærmest alltid på egne løsninger, men i dag er de rene militære kommunikasjonsbærerne oftest mer et supplement og en ekstra sikkerhet, enn en primærbærer, sier Strømmen.

Powered by Labrador CMS