Grunnlaget for Norges Banks maktposisjon, og årsaken til at de i dag langt på vei kan bestemme rentenivået, er at Norges Bank utsteder penger, og deponerer en viss andel av bankenes penger.
Men samtidig går utviklingen i retning av "elektroniske penger", og at disse "oppbevares" i PC-er, smart-kort, osv. Penger deponeres derfor hos mange, ikke bare hos bankene. En arbeider jo også bevisst for at fysiske penger skal forsvinne; det er dyrt og tungvint å håndtere mynter og sedler; det er billig og enkelt å håndtere digitale bits.
Trenden går derfor i retning av et pengeløst samfunn.
I sin ytterste konsekvens vil det frata Norges Banks mulighet for å fastsette den kortsiktige rente.
Men samtidig er det et klart motargument: vi vil aldri bli helt uten fysiske penger, i hvert fall vil det ta meget lang tid før fysiske penger er erstattet med elektroniske - om noen gang. For fysiske penger har et fortrinn som elektroniske penger ikke har: De er anonyme. Veldig mange finansielle transaksjoner er basert på at det opprettholdes en viss grad av anonymitet mellom sender og mottager; ikke på grunn av svindel, men av helt ærlige og legale grunner.
Det andre motargumentet er at heller ikke banker vil forsvinne. Det vil alltid være behov for aktører som kan veilede og orientere om pengeplasseringer, og gode og dårlige låne- og spareavtaler. Disse aktørene må ha en troverdighet; det vil derfor alltid være underlagt offentlige reguleringer. Banker er nemlig ikke bare til for deg og meg; banker har en samfunnsmessig rolle som kan beskrives som oljen i samfunnsmaskineriet. Uten handel og vandel stopper samfunnet. Denne handelens finansielle side må ivaretas av autoriserte aktører underlagt finansiell, samfunnsstyrt lovgivning.
Så lenge fysiske penger fortsatt vil eksistere, og så lenge banker forsatt vil ha en funksjon i samfunnet, så lenge vil sentralbanker som Norges Bank ha en vesentlig rolle i å fastette renten.
Men selv om det umulige skulle skje, nemlig at fysiske penger forsvinner, og banker blir borte, vil det allikevel være et behov for et sentralt organ med funksjon å bestemme den kortsiktige renten.
"Noen" må nemlig bestemme prisen på penger, også de elektroniske. En sentralbank kan øke eller senke den kortsiktige lånerenten ved å låne elektroniske penger til en pris over eller under markedsrenten. Da fremstår sentralbanken som en låntager på linje med andre, og som kan tjene eller tape penger på gode eller dårlige lån. Dvs. kanskje ikke helt som hvilken som helst annen låntager - Norges Bank kan jo få dekket et tap ved at staten øker skattene.
Så Norges Bank vil alltid ha en funksjon. Staten kan komme inn og regulere hele pengemarkedet, f.eks. ved å pålegge bankene å deponere penger i Norges Bank, og ved dekke underskudd som måtte oppstå som følge av dårlige lån.
Internett og elektroniske penger vil følgelig ikke erstatte banker eller Norges Bank, eller de funksjoner disse dekker. Men det denne diskusjonen viser - og den er reell, og opptar økonomer over hele verden - er hvilken enorm samfunnsmessig endringskraft som ligger i den digitale og interaktive teknologien. Og selv om elektroniske penger kanskje aldri vil erstatte fysiske penger, og aldri helt true Norges banks rolle som rentefastsetter, er det i hvert fall en ting teknologien vil gjøre: Norges Bank vil måtte forklare og forsvare sin eksistensberettigelse på en helt annen måte enn de har måttet gjøre tidligere.
Og det kan jo være vanskelig nok.
