Da Tobias Dahl var postdoktor på Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo (UiO) for tjue år siden, fant han noen helt nye måter å bruke ultralyd på. Det ble grunnlaget for bedriften Elliptic Labs. 17 år senere havnet den på Oslo Børs. I dag er selskapet verdt 1,7 milliarder kroner.
De fleste av oss forbinder ultralyd med medisinske undersøkelser. Det er kanskje ikke så rart at vi tenker slik. Ultralyd brukes av radiologer for å finne ut av hvordan vevet og organene våre ser ut inne i kroppen vår. Sykehusene bruker også ultralyd for å se hvordan fostrene har det i mors liv.
De færreste av oss vet imidlertid at ultralyd også kan brukes til å fange opp bevegelser foran mobilen eller PC-en. Dette var oppdagelsen til Tobias Dahl. Og som han tidligere har sagt, var ideen så god at han ikke kunne la være å gjøre noe med den. «Det var et Eureka-øyeblikk!».
.jpg)
For å forstå oppfinnelsen hans er det lurt å skjønne hva ultralyd er. Ultralyd er lydbølger, men frekvensen på disse lydbølgene er så høy at vi mennesker ikke har noen som helst mulighet til å høre dem. Hvis du lurer på hva som er sammenhengen mellom lyd og frekvens, kjenner du kanskje til at kvinnestemmer har et par ganger høyere frekvens enn mannsstemmer. Ultralyd er rundt tjue ganger lysere enn en kvinnestemme. Da snakker vi!
Et ultralydapparat sender ut høyfrekvente lyder til det objektet som skal måles. Når lyden blir reflektert, er det mulig å se objektet.
Oppfinnelsen
Dahl fant ut av hvordan det er mulig å bruke ultralyd til å følge kroppens bevegelser i nærheten av en mobiltelefon. Som eksempel kan systemet hans beregne når vi løfter opp mobiltelefonen og setter den til øret. Da skrur telefonen seg på helt av seg selv.
Oppfinnelsen gjorde det mulig for Xiaomi å lansere verdens første mobiltelefon der skjermen var heldekkende, samtidig som den hadde en innebygd ultralydsensor. Ultralyd kan trenge gjennom skjermen uten synlige åpninger.
Andre mobilselskaper gjorde senere det samme, men takket være den norske oppfinnelsen fikk det kinesiske selskapet et forsprang på om lag halvannet år.
Oppfinnelsen har også gjort det mulig å måle om det sitter noen foran en PC. I dag har Elliptic Labs avtale med blant annet Lenovo.
Det nyeste er at ultralydteknologien ikke lenger trenger egne sensorer.
– Elliptic Labs kan bruke mikrofonen og høyttalerne som allerede er innbygd i maskinen.
Det eneste som trengs, er programvare som genererer og tolker ultralyd.
Håndbevegelser
Noe som riktignok er litt lenger frem i tid, men som likevel høres forjettende ut, er at Elliptic Labs også har funnet ut av hvordan teknologien kan brukes til å reagere på håndbevegelser.
– Da kan du styre kommandoer med hendene dine. Hvis du vil skru lyden opp eller ned, kan du bevege hendene i sirkelbevegelser. Og du kan skru av musikken ved å bevege hånden nedover. Teknologien er ikke der ennå, men potensialet er stort, mener Dahl.
KI-ekspert: Mener 90 prosent av selskaper bare eksperimenterer
Radar versus ultralyd
Informatikere bruker radar til å gjøre noe av det samme som Dahl bruker ultralyd til.
– Forskjellen er at radar bruker radiobølger, mens ultralyd bruker lydbølger.
Radiobølger har lysets hastighet på 300.000 kilometer i sekundet, mens ultralyd har en hastighet på 300 meter i sekundet.
– Likevel er prinsippene ganske like for radar og ultralyd, påpeker han.
Innen elektronikkbransjen er det stor diskusjon om de skal bruke radar eller ultralyd.
– Frem til i dag har de fleste aktørene startet med radar, men for å spare kostnader har de begynt på se på ultralyd. Forklaringen er at ultralyd bruker mindre strøm enn radar, sier Dahl.
– Vi lurte lenge på hva som var styrken og svakhetene med systemet vårt. Den gang vi startet, var det ikke intuitivt å satse på ultralyd, men det viste seg å være ganske smart likevel, forteller Dahl og legger til:
– Det spennende er at begge disse teknologiene kommer fra Institutt for informatikk og at de i dag brukes i millioner av produkter. Det er ikke mange gründerbedrifter fra UiO som har havnet på konsumentmarkedet.
Som å være toppidrettsutøver
Dahl, som har drevet med karate på høyt nivå, sammenligner gründeroppstarten med det å være toppidrettsutøver.
– Som gründer lever man i en kreativ boble. Man kan raskt se seg blind på ideene sine. Da er det viktig å møte realitetene. Idretten er brutal. Hvis man ikke gjør det som må gjøres, blir resultatene deretter.
Da Dahl startet opp, var det lite idrettstankegang blant gründere.
– I dag er det en helt annen gründerkultur enn for 15 år siden. Den gang sa folk: «Du er gæren». Nå er det en helt legitim yrkesvei.
Dahl valgte å flytte til Silicon Valley ved San Fransisco, der kundene og partnerne holdt til.
– Det ble veldig intense og arbeidskrevende år. Vi jobbet dag og natt. Filosofien min var å ansette folk som var flinkere enn meg. Ellers hadde jeg sittet fast i selskapet.
Styret var bekymret for amerikanske aktører.
– USA har en kultur med spisse albuer. Det var derfor viktig å få ansatt en leder som kjente til den amerikanske kulturen.
De ansatte norskamerikanske Laila Beate Danielsen. Hun er fortsatt leder i selskapet.
Etter tre års intens innsats i San Francisco valgte Dahl å trekke seg fra firmaet.
– Det har vært mye god avkastning og bedre enn de største forventningene.
Råd til nye gründere
I dag er Dahl forsker både på Sintef og UiO, der han har spesialisert seg på statistisk signalbehandling, et svært viktig fagområde for ultralyd.
– Hva er ditt beste råd til andre som vil starte som gründere?
– Nok søvn! Det er et element av galskap i gründerkulturen. Det er så mye som står på spill. Mange gründere sliter med å balansere mellom prestasjon og privatliv. Mange er blitt utslitt og har gått på veggen privat. Det er som å være hjelpearbeider i en krigssone. Hvis du står på år etter år, går det på bekostning av noe annet. Skal du prestere, må du sove. Mange glemmer å sove nok. Det har idrettsutøvere skjønt i alle år. Gründere har dessverre slitt med dette.
Artikkelen ble først publisert i Apollon
Kunstig intelligens overalt
