.jpg){kind=small}
Økern, Oslo: − Jeg synes det er veldig mange som snakker om det, men det hjelper jo ingenting om vi ikke setter handling bak ordene, sier Frode Danielsen, fungerende direktør i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) til Digi.
I et debattinnlegg tar han til orde for smidigere finansiering og styring av offentlig IT-utvikling.
Digi møter ham dagen etter han har diskutert problemstillingen med de andre topplederne i Skate-utvalget, Kommunal og distriktsdepartementets og regjeringens eget rådgivnings- og samarbeidsorgan for digitalisering av offentlig sektor. I utvalget sitter skattedirektøren, Nav-sjefen, KS, politiet og mange flere.
Der råder det salig enighet om at smidig produktutvikling er fremtiden, og som Nav-sjefen sier, det trengs endringer i måten IT-utviklingen i offentlig sektor styres og budsjetteres.
Nå er det på tide å gå fra prat til å handling, mener Danielsen, som ønsker å ta en pådriverrolle for utviklingen.
− Jeg har ikke alle svarene, men vi må bli målt på riktig måte på tvers, og vi må gi handlingsrommet ut til de folka som kan bygge de gode sammenhengende tjenestene, sier han.
Med stramme budsjetter og forventninger om mindre å rutte med i fremtiden må de ressursene vi har brukes bedre, mener Danielsen:
− Jeg heier veldig på Nav, men jeg synes vi kan få enda mer ut av Nav og det miljøet de har.
Nav må tenke på mer enn Nav
De store motorene i digitaliseringen av offentlig sektor, som Nav og Skatt, har IT-miljøer med flere hundre ansatte.
De må i større grad tenke utover seg selv, mener Danielsen.
− Det betyr at vi må jobbe mye smartere og mye mer sammen i offentlig sektor, og gjerne også på tvers av offentlig og privat sektor der det er mulig, sier han.
Felles offentlig infrastruktur og gjenbruk er nøkkelen. I tidlig fase av utvikling må disse motorene ha et bredere perspektiv, og ha et blikk på om de bygger funksjonalitet som kunne vært bygget som felles infrastruktur, mener han:
− Da får du kanskje nesten det samme investeringsbehovet, men alle kan bruke det.
Måle effekter, ikke resultater
For å få til det trengs nye mekanismer, for til tross for mange eksempler på godt samarbeid, kommer utviklingsaktiviteter på tvers nesten alltid ut fra god vilje, og ikke krav og forventninger.
Det er få insentiver eller krav til å tenke hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig, og løse behovet til brukeren best mulig på tvers, mener Danielsen.
− Ikke engang jeg i Digdir, som har som samfunnsoppdrag å sikre samkjøring av den offentlige digitaliseringen, blir i tilstrekkelig grad målt på samarbeid på tvers, sier han.
Danielsen vil ha flere tverrgående krav på departementsnivå, som ivaretar kontrollbehovet, men samtidig gjør at virksomhetene har fleksibiliteten til å finne de rette løsningene.
− Det er handlingsrom innenfor dagens system, du trenger ikke velte om på norsk offentlig forvaltning, sier han.
Verdien i samarbeidet må ikke måles i antall samarbeidsmøter, kodelinjer eller funksjonalitet. Det må måles i effekter. Måling som legger vekt på resultater, med detaljerte og spesifikke krav, hindrer teamene som sitter nærmest brukerne i å få brukt kompetansen sin til å lage de gode tjenestene, mener Danielsen.
Tillit til teamene
For å lykkes må derfor flere beslutninger og mer handlingsrom ut til tverrfaglige team.
− Det er jo de som har kontakt med brukerne, det er ikke på departementsnivå eller på ledernivå der jeg sitter, sier Danielsen og fortsetter:
− Jeg sier ikke at det skal være rammeløst og uten styring, men du må gi dem den fleksibiliteten de trenger.
Og det finnes eksempler på at denne modellen har lyktes.
Nå brukes fellesløsningen Maskinporten av 38 tilbydere av API-er, som samlet sjekket bedrifts-ID på 14.000 konsumenter i desember 2022. Gevinstpotensialet i løsningen har Digdir fått estimert til 3,4 milliarder kroner. Utviklingskosten var noen få millioner.
Den sentrale løsningen for å distribuere data, en slags ID-porten for virksomheter, burde ha potensiale for gjenbruk, mente en av utviklerne bak løsningen i Digdir.
Likevel strandet nesten forsøket på å få finansiert løsningen.
Smidighet og samarbeid på tvers gjorde løsningen til virkelighet, ikke en større og nøye planlagt investering.
− Det gikk fordi vi ikke hadde noen tvangstrøye på utviklingsmiljøet vårt. De har handlingsrom til å ta videre sånne idéer, sier Danielsen.
Deler opp, og blir bedt om å samle
Å dele opp større IT-løft i mindre og håndterbare oppgaver, har blitt standarden i moderne IT-utvikling. I teorien kan man da spille inn budsjettbehov på noen få millioner.
Men ikke i praksis.
− Det er for lite for å få gjennomslag for finansiering innenfor dagens budsjettmodell. Virksomhetene blir bedt om å pakke tiltakene sammen igjen, sier Danielsen.
På den måten gjør finansieringsmodellen smidig utvikling vanskeligere.
Budsjettene går også fra hvert departement videre ned til hver enkelt virksomhet. Det gjør samarbeidet på tvers vanskeligere.
Hvem betaler for moduler som kan og skal brukes av flere?
Utviklingspott til økosystemet
− Det er mulig å ha samfinansiering, der flere etater utvikler sammen. Det kan styres gjennom tildelingsbrev, og det er mulig å se for seg en type utviklingspott som legges til økosystemet, sier Danielsen.
Han vil i gang med å teste ut løsningene. Livshendelsene kan være et sted å starte, der flere samhandlingsbehov krever finansiering.
− Vi har kartlagt at alle livshendelsene har behov for funksjonalitet for fullmakt, sier Danielsen.
Med en utviklingspott kunne tiltak som var kvalifisert fått midler, på en mye smidigere måte enn KVU-regimet. Det krever også rammer og styring, men kan hindre lange prosesser som ikke nødvendigvis fører til gjennomslag.
Ingen har ansvar
Kommunal og distriktsdepartementet har et koordinerende ansvar for tillitsreformen, som kan innebære mer ansvar ut til teamene nærmest brukerne. Finansdepartementet har ansvar for statens prosjektmodell og mål og målstyring.
− Vi er veldig linje og sektor-orientert i dag, så det er ingen som har det direkte ansvaret, du kan ikke peke på noen og si: Fiks det, sier Danielsen.
Han har tro på at det går an å løse det innenfor dagens rammer og strukturer.
− Men det er klart, jo sterkere strukturer vi har på politisk styring jo mer får du forma, det gjelder alle samfunnsområder. Er det et politisk ønske, så sier ikke jeg nei til et digitaliseringsdepartement.
