DATASENTER

Google avslører endelig at de skal åpne superskala datasentre i Norge: – Helt fantastisk spennende

Googles norske skyregion vil bestå av tre soner, forteller Kjell Arne Yttervik, sjef for Google Cloud her til lands.

Kjell Arne Yttervik kan omsider slippe jubelen løs for det som blir en kjempeinvestering i Norge.
Kjell Arne Yttervik kan omsider slippe jubelen løs for det som blir en kjempeinvestering i Norge. Foto: Are Thunes Samsonsen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Google etablerer egen skyregion i Norge – som vil bestå av tre datasenteranlegg, eller såkalte soner, på norsk jord.

– Vi som jobber i Norge, synes dette er helt fantastisk spennende, sier norgessjefen for Google Cloud, Kjell Arne Yttervik, til Digi.

Han snakker om en investering i milliardklassen.

Det er tilfeldig at nyheten sprekker få dager etter at regjeringen varslet avvikling av redusert elavgift for datasentrene, som fremover må regne med å betale ganske mye mer til statskassen.

Yttervik forsikrer at avvikling av rimelig elavgift ikke vil påvirke inntoget i Norge.

– Beslutningen om å investere er tatt. Nå går vi i gang med de siste detaljene rundt planleggingen. Det er noe vi ønsker å gjøre i tett samarbeid med norske myndigheter.

Den amerikanske IT-kjempen kunngjør utvidelse av sin skyplattform med seks nye regioner under det internasjonale «Google Cloud Next»-arrangementet i ettermiddag norsk tid. Før utvidelsen har selskapet 35 skyregioner og mer enn 100 soner verden over, ifølge egen oversikt.

Jakten på kraften

– Én ting er å bygge datasenter, men det er også viktig å gjøre det på en måte som bidrar til verdiskapning i det norske samfunnet. Alt rundt energi er et viktig tema for oss, sier Yttervik.

Det samme er valget av fysisk lokasjon for datasentrene. I Norge og verden i dag er energi en knapphetsressurs. Når Google skal investere i datasentre, er valg av plassering åpenbart en viktig del av beslutningen.

Google er opptatt av å motvirke eller fjerne de negative konsekvensene. Ren og grønn energi er avgjørende, men også at Google ikke legger datasentre til områder hvor de utkonkurrerer lokalt næringsliv som også trenger den samme kraften, ifølge Yttervik.

– Datasentrene må bli lagt til et område med kraftoverskudd?

– Det er en kjempeviktig del av det.

Uavklart for Gromstul

I 2019 kjøpte Google et enormt skogsområde på nær 2000 mål på Gromstul i Skien. Selv om kommunen har jobbet hardt for å lokke et datasenter dit, har ikke Google bestemt seg for plassering ennå.

– Vi har en rekke steder vi ser på. Endelig beslutning om de tre stedene er ikke fattet ennå, forteller Yttervik.

– Hvor skal Google etablere datasenter i Norge? Sier du nå at det ikke blir på Gromstul i Skien kommune, der dere har kjøpt en diger tomt?

– Nei, det sier jeg ikke. Det er ingenting jeg heller vil at vi kan kunngjøre det, en eller annen dag, jeg er selv Sandefjord-gutt. Beslutningen er ikke min å ta, men jeg gir innspill.

Sandefjord og flyplassen på Torp ligger for øvrig begge omtrent en times kjøretur unna Gromstul.

Leie plass, bygge selv, eller en kombinasjon

En skyregion i Google-sammenheng består av tre såkalte soner (andre skyleverandører opererer med det lignende begrepet tilgjengelighetssone).

En sone er en helt selvstendig enhet, som kan levere plattformtjenester til kunder, eller til Google selv, for den sakens skyld. De tre sonene, eller datasenteranleggene, om du vil, kan enten ligge alle sammen i ett fysisk datasenter, eller på tre ulike steder. Det viktige er at sonene er helt uavhengige av hverandre, med redundante fiberføringsveier, strøm og fysisk sikring.

Hvis energiutfall eller en katastrofesituasjon slår ut én sone, skal de andre sonene kunne jobbe ufortrødent videre, forklarer Yttervik.

– Én eller tre lokasjoner i Norge, hva er mest aktuelt?

– Vi er i tett dialog med norske leverandører av ulike housing-kapasiteter, men vi vurderer også å bygge eget. Vi har ikke bestemt oss ennå for om vi skal bygge alt selv fra bunnen av eller leie for eksempel en fjellhall av norske leverandører.

– Så i teorien kan Google etablere datasenter i Green Mountains fjellanlegg på Rennesøy, Natos gamle ammunisjonslager, der også Microsoft har etablert datasenter?

– Det er et godt spørsmål. Vi er ekstremt åpne for hvordan vi skal løse dette. Google har også egen fiber inn til Oslo allerede, som ble lansert for noen uker siden. Det betyr at kunden kan koble seg til vårt fysiske datanettverk fra Oslo.

Etterspurt lagring på norsk jord

Hva vil Googles investeringer i norske datasentre bety for Norge?

– Vi er så heldige at vi har en rekke store kunder allerede i dag, som kjører sine skytjenester hos oss. Mye fra Finland, men innen energi kjører en del faktisk også på skyregioner i USA av ulike grunner. Det har vært et ønske fra kundene våre å kjøre mer skylast i Norge. En del har last som må kjøres i Norge av hensyn til datasuverenitet. Noen har også latency-krav (responstid) som det er enklere å oppnå fra Norge, sier Yttervik.

Én av datahallene ved Googles datasenter i finske Fredrikshamn.
Ingen vet hvor stort Google vil bygge i Norge, men det er nærliggende å se til Finland, der selskapet har bygd datasentre for et tosifret antall milliarder kroner. Illustrasjonsfoto: Google

Google annonserer nå totalt seks nye skyregioner. Foruten Norge inkluderer det en minst like ambisiøs investering i Sverige. Disse blir Skandinavias, men ikke Nordens, første nettskyregioner fra Google.

I den vesle finske byen Hamina, også kjent som Fredrikshamn, åpnet de datasenter i en nedlagt papirfabrikk allerede i 2011, for siden å utvide kraftig. Anlegget, som nå består av tre soner, fikk først i 2018 status som Google Cloud Platform-region (GCP), deres første skyregion i Norden (også kalt europe-north1).

Kjell Arne Yttervik i Google Norge.
Googles skyregioner leverer ikke bare Youtube, Gmail, Play og andre tjenester, men også Googles Cloud-tjenester til små og store bedrifter og virksomheter både i privat og offentlig sektor, forteller Kjell Arne Yttervik. Foto: Are Thunes Samsonsen

Google har også ført opp et 46.000 kvadratmeter stort datasenter ved Fredericia på Jylland, men dette kjempeanlegget, som kostet flere milliarder kroner, er ikke del av en skyregion.

Datasenteret i Danmark, som sto ferdig i 2020, kjører utelukkende selskapets egne tjenester, som Gmail, Google Maps, Google Play, søketjenesten og Youtube. Forskjellen er at denne infrastrukturen ikke selger ledig kapasitet til kunder. For øvrig skal den tekniske arkitekturen være lik. Dette er bygd på samme lest.

– Viktig å komme raskt til markedet

Yttervik medgir at de har vurdert en modell der Google først etablerer en kapasitet i eksisterende datasentre, som er eid av noen andre, såkalt co-location, før de på et senere tidspunkt velger å sette spaden i jorda for å bygge noe eget.

Det indikerer at Google kanskje gjør som Microsoft før dem i Norge. Det kan være gode nyheter for datasenteraktører som for eksempel Stack Infrastructure (tidligere Digiplex), Green Mountain eller Bulk.

– Co-location er en modell vi har sett på. Om det er sannsynlig at vi lander på det? Vanskelig å si. Jeg tror at det til syvende og sist er helt avgjørende å komme raskt til markedet, sier Yttervik, som antyder at en hybrid-variant kan være aktuelt.

– Hva har Norge å tjene på Googles planer? Hvilke fordeler kan dette gi oss som land og samfunn?

– For det første, når vi bygger, jo mer vi bygger selv, jo større blir investeringen. Vi kommer til å investere betydelige midler i Norge, men jeg har ikke noe tall å dele. Det er betydelig uansett om vi skal bygge enten ett eller tre fysiske anlegg. Det handler om å bruke lokal norsk arbeidskraft, og det må ansettes en masse mennesker til å drifte etterpå.

– Hvor store blir datasentrene som skal utgjøre Googles skyregion i Norge?

– Noe av det vi er gode på, er å skalere. Vi bygger på et grunnlag av infrastruktur og skalerer opp underveis. Dette er noe vi har gjort i over 20 år.

Googles finske anlegg er målestokken

Yttervik har ikke et konkret antall megawatt, kvadratmeter eller servere å dele med oss, men viser i stedet til datasenterregionen i Finland som eksempel på hva Norge kan ende opp med.

– Det finske markedet er faktisk ikke helt annerledes enn det norske. Så er det ikke noe poeng å flytte inn mange tonn med jern som ikke brukes. Det vil være dårlig økonomi og er ikke noe vi kommer til å gjøre, sier Yttervik og gjentar poenget med å skalere opp i takt med kundeveksten.

Google oppgir at de hittil har investert mer enn 1,2 milliarder euro i datasentervirksomheten i finske Hamina, noe som tilsvarer drøyt 12,5 milliarder norske kroner.

– Fortell hvorfor Google utvider til Norge denne gangen? Hvilke årsaker ligger bak det valget?

– Det er flere grunner. For det første har det vært et ønske fra noen av kundene våre innen enkelte regulerte sektorer, som at noen applikasjoner og data er nødt til å kjøre i Norge. Arkivloven har vært en trigger for lokal kjøring. Andre har et ønske om å flytte alt ut i skyen, blant annet aktører i energibransjen og offentlig sektor med Nav i spissen, som er en av våre annonseringskunder denne gangen. De har åpenbart krav som gjør at de ønsker å kjøre noen applikasjoner i Norge.

Yttervik skryter også uhemmet av Norges klimavennlige, rene vannkraft, som er tilnærmet fri for utslipp.

Vil ikke love mange tusen nye arbeidsplasser

Strømprisene i kraftmarkedet betyr lite, om noe, i denne sammenheng. De går opp og ned, og mye mer opp enn ned i det siste, men dette er ikke noe spesielt for Norge, mener han.

Det som derimot er viktig, er at Norge har en sunn, god og stabil energiforsyning med bra tilgang på grønn energi, ifølge norgessjefen for Google Cloud.

– Et annet godt argument er tilgangen på høyt kvalifisert ingeniørkompetanse, sier han.

– Blir det noen nye arbeidsplasser ut av Googles satsing i Norge?

Jeg har sett regnestykker som sier fra 5000 til 10.000 nye arbeidsplasser, men er kanskje litt skeptisk

– Jeg har sett flere beregninger, men har ikke brukt så mye energi på det, før jeg forstår tallene bedre. Én handler om produktivitet knyttet til overgang til sky, der jeg har sett regnestykker som sier fra 5000 til 10.000 nye arbeidsplasser over en åtteårig periode, men jeg synes disse tallene virker høye og ønsker ikke å skape urealistiske forventninger. Tallene virker oppløftende, men jeg er kanskje litt skeptisk, sier han.

Tallene stammer fra en rapport selskapet Alphabeta Economics skal ha utarbeidet på oppdrag for Google, ifølge Yttervik. Rapporten er ikke offentlig tilgjengelig.

Han sitter selv i arbeidsgruppen som snart skal fatte beslutning om hvor Googles datasentervirksomhet i Norge skal etableres. Hvis alt går som planlagt, kan de første avtalene være signert allerede før jul.

– Ambisjonen er at beslutningen tas i månedene fremover. Jeg kan ikke si noe om når datasentrene vil gå live.

– Sunt for konkurransen

Det foreligger per i dag heller ingen tentativ tidsplan for oppstarten, ifølge Yttervik, som sier at det vil være et hav av forskjell på om de bygger selv eller velger å leie kapasitet for å komme fortere i gang.

– Hva vil lanseringen bety for konkurransesituasjonen i Norge, slik du ser det?

– Det viktigste er at dette er sunt for kundene. Det er sunt for markedet generelt at man har flere leverandører å velge blant, særlig for de få applikasjonene som det er viktig at kjører i Norge. Bedre konkurranse vil kunne påvirke prisene i markedet også, og det er bra for kundene våre.

– De tre store skyleverandørene, sier Yttervik, og sikter til Amazon Web Services, Microsoft Azure og Google Cloud, samt flere utfordrere som bygger seg opp, er også i ferd med å bli mer ulike.

– Alle skyplattformene tilbyr utleie av serverkapasitet, lagring, nettverksfunksjonalitet, databaser og en mengde omkringliggende tjenester. Hva er styrken til Google Cloud sammenlignet med Azure og AWS?

– Vår opplevelse er at det er to områder hvor vi mener å skille oss ut. Det ene er hvordan vi bygger dataplattformen vår med maskinlæring og analyse, som jeg mener Google er veldig gode på etter å ha indeksert internett i mer enn 20 år. Basert på akkurat den samme plattformen søker og skaper vi intelligent innsikt i den enorme datamengden kundene våre sitter på. Det andre er hele biten rundt applikasjonsmodernisering og det å bygge en helt ny arkitektur med Kubernetes, som er en Google-innovasjon en gang i tiden.

Nav og Telenor

Google har et knippe lanseringspartnere, som blir fremhevet i forbindelse med nyheten om at IT-kjempen etablerer en skyregionskyplattform med lagring på norsk jord. Blant annet Nav, Telenor, Elvia, Tietoevry og andre.

Ifølge Yttervik har ingen av dem alene vært avgjørende for investeringen i egne datasentraler i Norge, slik Equinor var for Microsofts tilsvarende inntog noen år tilbake.

– Vi har invitert noen toneangivende kunder tidlig i prosessen. Flere har ønsker om å drifte noen av tjenestene sine i Norge. Det gjelder spesielt de regulerte industriene, som energibransjen, offentlig sektor og ikke minst bank og finans.

Kjell Arne Yttervik i Google Norge.
– Jeg ser ingen grunner til at Google Cloud blir noe dyrere i Norge enn fra andre land, så vågal vil jeg være, sier Kjell Arne Yttervik. Foto: Are Thunes Samsonsen

– Noen stor forskjell i responstid er det kanskje ikke å forvente mellom regionen i Finland og etterhvert den svenske og norske?

– Nei, det er ikke store forskjellen på latency. Vi ser responstider på egen fiber på under to millisekunder. Svartidene når vi kjører i Finland, er heller ikke dårlige, og en rekke norske kunder har faktisk flyttet fra sine lokale datasentre i Norge til Google i Finland og opplever til og med bedre responstider enn tidligere.

– Hva med prisene på tjenestene Google Cloud tilbyr, vil de være annerledes på tvers av regionene i Norden?

– Det vil alltid være små forskjeller basert på kostnadsbase, men jeg ser ingen grunner til at Google Cloud blir noe dyrere i Norge enn fra andre land, så vågal vil jeg være, sier Yttervik.

Både han som leder for Google Cloud i Norge og flere andre kolleger har brukt flere hundre timer på dette prosjektet. Googles norgessjef Tine Austvoll Jensen har også vært involvert, røper Yttervik.  Når det er sagt, er det Google sentralt i California som bestemmer til syvende og sist. 

Hvor stor er investeringen i Norge i kroner og øre? Noen fasit med to streker under får vi ikke lokket ut av Yttervik, men han legger ikke skjul på at det er mye penger.

Det viser også sammenligningen hans med kjempeanlegget Google har bygd opp i Finland, hvor de hittil har investert mer enn 12,5 milliarder norske kroner.

– Du klarer ikke å investere i en skyregion hvis du ikke bruker en betydelig sum penger. Det eneste referansegrunnlaget jeg har, er hva det har kostet å bygge tilsvarende sentre i andre regioner, og da snakker vi milliarder av kroner, avslutter han.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.