Forsvarets Mime-program

Investerer milliarder i nye IT-systemer til Forsvaret: – Vi skal ha industrien nærmere oss

Forsvarsmateriell er i gang med første fase av et investeringsprogram for «kampnær IKT», med en prislapp på opptil 10 milliarder kroner. Programmet løper frem til 2030.

Mime-direktør Morten Gjellerud i Forsvarsmateriell.
Mime-direktør Morten Gjellerud i Forsvarsmateriell. (Foto: Heidi Sævold)

Forsvarsmateriell er i gang med første fase av et investeringsprogram for «kampnær IKT», med en prislapp på opptil 10 milliarder kroner. Programmet løper frem til 2030.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Forsvarsmateriell har nå satt sammen et team som skal lede anskaffelser av nye IT-systemer til alle operative virksomheter i Forsvaret, for mellom fem og ti milliarder kroner.

Investeringsprogrammet har fått navnet «Mime», oppkalt etter vokteren av kunnskapens brønn og Odins rådgiver i norrøn mytologi.

– Det er angivelig en klok figur, sier Morten Gjellerud, som for halvannet år siden ble ansatt til å lede programmet.

Mime-direktøren har mange år bak seg som offiser i Hæren. Han har også hatt stillinger i både offentlig og privat sektor; i Forsvarsdepartementet, Thales og Rema 1000, der han hadde ansvar for IT-systemene.

– Offiserhjertet mitt banker litt ekstra for forsvarssektoren, så da jeg hørte om denne jobben syntes jeg det virket virket fryktelig spennende, sier han. 

Permanent endring

Investeringsprogrammet varer fra 2018 til 2030. Men i motsetning til mange andre IKT-programmer og prosjekter i det offentlige, skal ikke Mime-programmet gjøre en oppgave for så å skrus av. Formålet er å permanent endre oppbyggingen av all IKT-teknologi i den operative delen av Forsvaret, eller kampnær IKT, som Gjellerud gjerne kaller det.

– Poenget er å gjøre noe helhetlig med det Forsvaret trenger av IT ute i operativ virksomhet.

Syv personer jobber i dag kun med Mime, og flere skal inn i teamet. Flere personer både fra Forsvaret og Forsvarsmateriell spiller også inn og deltar i arbeidet.

– Vi er helt avhengig av samspillet med ressurser i hele organisasjonen. Forsvaret er tett koblet inn, og er tydelige på hva som er viktig for dem.

Kommunikasjon og telekom

Deler av dagens systemer ble utviklet på 1990-tallet, men er siden oppdatert. Flere systemer nærmer seg sin operative levetid, sa sjef for IKT-kapasiteter Eiliv Ofigsbø til Digi.no i 2018.

Av hensyn til sikkerhet ønsker ikke Forsvaret å gå i detaljer om sin portefølje av dataløsninger. Det er imidlertid klart at systemene i dag er i bruk på alt fra håndholdte terminaler til arbeidsstasjoner, vanlige pc-skjermer og hele kartvegger.

Mime-direktør Morten Gjellerud kan fortelle at investeringene vil gå til verktøy for all utveksling av informasjon fra soldat til soldat, soldat til kjøretøy, kjøretøy til kommandoplass, kommandoplass til en enda større kommandoplass, og så videre.

Investeringene inkluderer oppgradering både av maskinvaren og programvaren i kommunikasjonsløsningene som gjør at de ulike plattformene kan snakke sammen. Systemene skal få flere funksjoner, og ytelsen og påliteligheten skal styrkes. I tillegg skal volumet styrkes, slik at alle med behov for kommunikasjonsutstyret faktisk vil ha det.

– Det gjøres store investeringer i kampplattformer som fly, kjøretøy, helikoptre, og så videre. Og i dag er det er få av dem som skal kjøre rundt offline, sier Gjellerud.

Informasjonen sendes over militære kommunikasjonssystemer, for eksempel radiosystemer og satellittløsninger, der en vanlig smarttelefon ikke passer.

– Det ligger også i investeringsprogrammets kjerne at vi skal nyttiggjøre oss bedre den utviklingen som skjer på telekom-teknologi, som 4G og 5G. Samtidig må vi ha andre systemer og løsninger slik at vi fortsatt kan kommunisere når 4G- og 5G-nettet ikke virker, sier han.

– Telekom vil være en vesentlig del av leveransene. Vi har allerede begynt å snakke med Telenor og Telia, fortsetter han.

Hyllevare og skreddersøm

– Hvor mye skal dere utvikle selv, og hvor mye vil være standardprodukter?

– Det vil bli begge deler. Noe av det vi skal finne ut fremover er nettopp den balansen. Det er en diskusjon som treffer alle etatene i forsvarssektoren.

– Dette handler mer om en militær anvendelse av tilgjengelig teknologi. Det handler om å nyttiggjøre seg det som kanskje skjer raskere andre steder, vel vitende om at det ikke alltid vil være egnet til oss, og at vi noen ganger må ha noe helt spesielt. Her passer ikke én sko til alt.

– Vi vil nok ha hele spekteret. Noe vil være ren sivil kommersiell teknologi, som brukes med noen få justeringer, annet vil skreddersys helt spesifikt, utdyper han.

– En soldat vil ha bruk for en smarttelefon, og det produseres i egnede varianter også utenfor Norge. Der vil det nok ikke være kostnadseffektivt å lage vår egen, eksemplifiserer han.

Systemene som det investeres i er først og fremst til de norske styrkene. Men det er et poeng i det strategiske samarbeidet med industri og næringsliv at de gjennom å levere til Forsvarsmateriell også kan styrke sin markedsposisjon når de er i andre markeder, forteller Gjellerud.

– Gode løsninger bør man tenke har et eksportpotensial. Og det forsvarsindustrien gjør nasjonalt og på eksport er bra for statskassen, sier han.

Leveransepakker på to år

I stedet for å anskaffe systemer og løsninger enkeltvis, settes de sammen i leveransepakker av to års varighet.

– Hver pakke har bestemte satsningsområder basert på hva Forsvaret mener er viktig nå, og ikke noe som ble skrevet i et syv år gammelt beslutningsdokument. Med smidig-metodikk gjør vi noe på de områdene, og evaluerer og replanlegger, sier Gjellerud.

Slik skal Mime integrere Forsvarets operative behov i sanntid med leveransene.

Det siste året har teamet brukt på å etablere seg, og å integrere og forbedre prosjekter som allerede var igangsatt innen kommando og kontroll. Dette arbeidet utgjør den første leveransepakken.

– Vi har allerede sørget for at det har kommet flere datamaskiner montert i kjøretøy og styrket mulighetene for at de kan kommunisere, sier Gjellerud.

Bruk av industri og næringsliv

Å dra bedre nytte av den sivile teknologiutviklingen, er et viktig premiss i programmet, forteller Gjellerud.

– Bak hele opprettelsen av programmet ligger en erkjennelse av at det ikke lenger er forsvarssektoren selv som driver utviklingen av kommunikasjonsteknologi brukt av Forsvaret. På flere områder er det nå sivile kommersielle som driver utviklingen med forbrukerteknologien, sier han.

– Dette er nytt både for oss og leverandørene. Vi tror det er en oppside for begge parter – vi ønsker å dra nytte av de tingene som ligger i industrien, og så vil industrien og næringslivet kunne bli spilt bedre samtidig, legger han til.

Grunnlaget for denne metoden, forteller Gjellerud, er vurderinger som gjøres av Forsvarsdepartementet, og som er formulert i to stortingsmeldinger (nummer 38 fra 2006/07 og nummer 9 fra 2015/16). Der defineres teknologiske kompetanseområder som er viktig for kongeriket og forsvarssektoren, og for industrien i samspillet med forsvarsindustrien, forteller han.

– Vi skal ha industrien nærmere oss, og mer integrert i det vi gjør. Jeg opplever at stortingsmeldingene er et tydelig politisk signal om at man ønsker å involvere industrien og næringslivet mer, sier direktøren.

– Felles holdning i Europa

Ifølge Gjellerud skjer den samme dreiningen i andre europeiske land: Industriene kommer nærmere inn og tar en tilsvarende rolle i utviklingen av nye IKT-kapasiteter i forsvarssektorene.

– Det er en felles erkjennelse i Europa av at det nå er den sivile kommersielle industrien som driver utviklingen av kommunikasjonsteknologi, og at man bør nyttiggjøre seg det som skjer utenfor for å henge med på utviklingstakten.

I mange land anerkjenner de ifølge direktøren også det at IT-systemer utvikles raskere enn en del andre ting i Forsvaret, og at det derfor må behandles spesielt.

– Måten man anskaffer noe på, kan normalt ta flere år. Det gjør at selve anskaffelsen nesten har lengre levetid enn selve teknologien. Det er en spesiell utfordring på IKT-siden, og mindre trøblete når man kjøper store tunge kampkjøretøy. Mange land gjør derfor noe tilsvarende, og Tyskland, Nederland, Storbritannia og USA har lignende programmer, sier han.

– Når det gjelder måten det er organisert på her til lands, at vi kombinerer funksjonelle brukerbehov og et mer hensiktsmessig leveransespor og gjør det mer smidig, tror jeg det rett og slett er et resultat av at kloke hoder har kommet frem til en fornuftig tilnærming, legger han til.

To strategiske partnere

Leverandørene vil i noen grad ha nasjonal tilknytning. Samtidig vil det være en skog av internasjonale underleverandører, forteller Gjellerud.

Programmet skal i tillegg bruke to strategiske partnere fra industri og næringsliv som skal være med hele veien gjennom investeringsprogrammet, og hjelpe til med å sy det hele sammen.

– Den ene av dem skal hjelpe oss med det å lykkes som transformasjonsprogram. Det er og har vært andre store digitaliseringsprosesser i offentlig sektor, og da er det lurt å få med oss beste praksis der.

– I stedet for at vi skal sitte på offentlig side og prøve å anta hvordan det funker ute i næringslivet, er det lurt å ha noen med oss som vet det bedre.

Partneren vil velges ut etter en utlysning i markedet over sommeren.

Den andre strategiske partneren skal bidra med teknisk integrasjon av tjenestene og systemene som Forsvaret skal investere i, og sørge for at de henger sammen. Forsvarsmateriell har allerede inngått en intensjonsavtale med Kongsberg Defense and Aerospace på dette området.

Investerer også i skytjenester

Også på andre IKT-områder har Forsvarsmateriell involvert næringslivet på nye måter. I fjor arrangerte de for første gang en plan- og designkonkurranse for å få innspill fra bransjen til planleggingen og utformingen av det som skal bli Forsvarets sky-infrastruktur («Mast» - Militær anvendelse av skytjenester). En allianse med Sopra Steria i spissen vant konkurransen. Anbudsutlysningen for selve skytjenestene har blitt utsatt flere ganger, men er nå ventet til høsten.

Fra venstre: Teknologisjef Tor Neset og Skandinavia-sjef Kjell Rusti i Sopra Steria på vei opp fra salen like etter alliansen «StraTus» er annonsert som vinner av Forsvarsmateriells plan- og designkonkurranse for skytjenester.
Fra venstre: Teknologisjef Tor Neset og Skandinavia-sjef Kjell Rusti i Sopra Steria på vei opp fra salen like etter alliansen «StraTus» ble annonsert som vinner av Forsvarsmateriells plan- og designkonkurranse for skytjenester i juni 2019. Foto: Frank Holtschlag / Nyebilder

Rammen for investeringene i skytjenester er mellom en og to milliarder kroner. Forsvaret bruker nesten ikke skytjenester fra før.

Mens Mast handler om den grunnleggende infrastrukturen og IT-plattformene i Forsvaret, vil Mime-investeringene først og fremst gå til kommunikasjonssystemer til bruk ute i feltet.

– Mast ligger tettere på den kommersielt tilgjengelige skyteknologien. Og IT-løsningen som tas frem i Mast skal også brukes av forsvarets operative styrker. Men Mime må også ivareta en del andre ting. Mime skal ivareta de operative styrkene og kamp-plattformene som brukes i Forsvaret. Disse har noen særegne krav som skiller seg fra det kommersielle sivile, sier Gjellerud.

Han viser til investeringsprogrammet for skytjenester på spørsmål om hvorvidt de nye systemene vil installeres lokalt eller i nettsky.

– For Mimes del er det et poeng at den sentraliserte skytilnærmingen balanseres med en grad av autonomitet. Det ligger i forsvarets styrkers natur at de må kunne fungere autonomt, sier han.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen