IT-bransjens økende kompetansebehov

IT-topper mener bransjen og skolene må samarbeide

Elin Hauge fra Evry mener det vil være nærmest umulig for skolene å følge med i teknologiutviklingen uten å samarbeide med næringslivet.

Elin Hauge tror det er bortimot umulig for skolene å følge med på teknologiutviklingen uten å samarbeide med næringslivet.
Elin Hauge tror det er bortimot umulig for skolene å følge med på teknologiutviklingen uten å samarbeide med næringslivet. (Foto: CF Wesenberg)

Elin Hauge fra Evry mener det vil være nærmest umulig for skolene å følge med i teknologiutviklingen uten å samarbeide med næringslivet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Stadig flere bedrifter ser etter nye måter å takle det store behovet for IT-kompetanse. Mens de fleste er enige om at det trengs flere studieplasser innen IT-fagene, har næringslivet også flere løsninger på kompetansemangelen. Dette er andre del i vår serie om bransjens tre forslag til tiltak.

Flere tar til orde for at et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er det som skal til for å lykkes i å møte det økende behovet for IT-kompetanse.

I første del av serien skrev vi om hvordan mange bedrifter dropper krav om høyere utdanning når de ansetter.

Ferskvare

Flere påpeker at teknologikompetanse er ferskvare, og for at skolene skal kunne holde seg oppdatert på utviklingen, må bransjen være mer involvert.

– Et av punktene vi mener er viktig for at vi skal lykkes, er et sterkere samarbeid mellom teknologisektoren og utdanningsinstitusjonene for å identifisere hva vi tror er trender, og hva næringslivet trenger, sier direktør i Cisco Norge og leder for IKT-Norges kompetanseforum, Sven Thaulow.

Hasse Kristiansen. Foto.
Hasse Kristiansen ønsker å samarbeide med utdanningsinstitusjonene. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

– Skolene bør ha en mer strukturert tilnærming på å invitere folk fra næringslivet til å holde foredrag for studentene.

Konsulentselskapet KPMG tenker likt, og vil være mer aktiv i utdanningsinstitusjonene fremover, forteller deres nye leder for sikkerhetsavdelingen, Hasse Kristiansen.

– Det er klart at dette er ferskvare, og det krever betydelige ressurser for å holde seg oppdatert.

– Vi er i kontakt med høyskoler og universiteter, og har tenkt å gå inn og bidra med gjesteforelesninger og på sikt bistå undervisningen i økende grad.

Umulig å følge med

Hos Evry forteller ekspert på AI og fremvoksende teknologier, Elin Hauge, at selv de som jobber med teknologien hver eneste dag, og har dedikerte ressurser til research, strever med å holde seg oppdatert. 

– Da må det jo være bortimot umulig  for utdanningsinstitusjonene å følge med i utviklingen. Jeg tror mange av dem vil slite med å holde teknologikompetansen til studentene ajour.

– Jeg mener at nøkkelen til å lykkes med dette er en mye tettere kobling til næringslivet, sier hun.

Under Arendalsuka i midten av august, la IKT-Norge frem «Fremtidstanken – IKT-næringens forslag til digitale kompetansegrep». Der var et av punktene nettopp tettere samarbeid mellom næringslivet og skolene.

Et annet punkt var obligatorisk utplassering i praksis også innenfor teknologifag. Dette er vanlig i mange profesjonsutdanninger, men altså ikke i IKT-fagene.

Samarbeid helt nødvendig

Otto Backer Solberg. Foto.
Otto Backer Solberg, IBM Norge Foto: Image Communication

Otto Backer Solberg, kommunikasjonssjef i IBM, forteller at de allerede samarbeider med både høyskoler og universiteter for å bedre studenters teknologiforståelse, blant annet ved å lage oppgaver for studentene. 

– Det som skal til for å utdanne fremtidens arbeidsstyrke er at vi går i kompaniskap. Et samarbeid med akademia er helt nødvendig for å bedre teknologiforståelsen.

– Og det er ikke bare nødvendig  i tradisjonelle teknologiutdanninger, men også innenfor andre fagfelt. Slik som innenfor humanistiske fag, der det er viktig å forstå hvordan teknologien kan bidra til å løse de store samfunnsoppgavene, sier han.

Han forteller at de også tilbyr deltidsarbeid til studenter, og har startet et nordisk program – «Blue smarties» – hvor de skal ansette åtte teknologistudenter, som vil få opplæring innenfor blant annet programmering og kunstig intelligens.

Eget utdanningsprogram

Alf Otterstad. Foto.
Alf Otterstad forteller at DNB allerede har inngått samarbeid med Universitetet i Oslo for å videreutdanne IT-studenter. Foto: Stig B. Fiksdal

Også hos DNB har de tatt initiativ for å samarbeide med skolene. Sammen med Universitetet i Oslo har de opprettet et eget treårig videreutdanningsprogram. 

Programmet, som de kaller «Architect greenhouse» er for nyutdannede IT-utviklere, og skal lære dem opp til å bli systemarkitekter.

– Det er en yrkesgruppe innenfor IT som det er begrenset tilgang på, og da spesielt de som har kunnskap om komplekse bankløsninger, forteller DNBs IT-direktør, Alf Otterstad.

– Det tar veldig mange år i en tradisjonell modell å oppbygge seg den kompetansen, så å ha et utdanningsprogram som både tar utgangspunkt i våre behov rundt arkitektur og i tillegg har en teoretisk utdannelse, synes vi er en god kombinasjon.

Få også med deg del 3 i denne serien:

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen