KI-forsker: Amerikansk konservatisme kan true norsk demokrati

Rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at Russland, Kina og Iran fremdeles er ansett som de største trusselaktørene mot Norske interesser. Ifølge rapporten er desinformasjon og informasjonskampanjer blant problemene. I tillegg er hacking av selve valget vurdert, men ansett som lite sannsynlig. Derimot er det andre krefter som kan påvirke stortingsvalget i 2025: Kunstig intelligens (KI).

Det har aldri før vært mulig å bruke KI til å få hjelp til å stemme. Nylig presenterte NRK tall fra Norstat som viser at én av fire vil helt sikkert eller kanskje bruke generativ KI til å finne ut hva de skal stemme.

– Kunstig intelligens har en effekt på hva slags informasjon vi får, hvordan den vinkles og hvem som får den informasjonen, konstaterer KI- og etikkforsker Henrik Skaug Sætra ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo

De kjente truslene er ganske godt dekket, mener Skaug Sætra, og peker på at amerikansk kulturimport går under radaren.

Førsteamanuensis Henrik Skaug Sætra, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo

– Subtil spredning av verdier og normer er noe av det mest skremmende i dag, sier han. Det spres konservative verdier helt bevisst gjennom den tekniske infrastrukturen. Det er enklere å håndtere betalt reklame fra russiske aktører, sier Skaug Sætra.

Snikpåvirkning

Skaug Sætra sikter til infrastrukturer som språkmodeller. Eksempler på språkmodeller kan være automatisk fullføring av setninger i e-postprogrammer eller andre meldingstjenester. Andre språkmodeller kan være Open AIs Chat GPT, Anthropics Claude, Googles Gemini, eller andre tjenester som Perplexity og Googles KI-oppsummering for søk. Skaug Sætra er ikke mest bekymret for de åpenbare forsøkene på politisk dreining, men er bekymret for subtile signaler og kulturimport.

– Trump ønsker at vi skal ha et annet verdigrunnlag. Gjennom presidentordre og annen type press blir KI-infrastrukturen nå instruert til å fremme andre verdier enn de vi har holdt kjært i Norge. Dette spiller sammen med flere fenomener, som #tradwife eller #mannosfæren som spiller på konservative idealer og verdier. Unge i Norge er allerede eksponert for dette gjennom sosiale medier som Instagram og TikTok. Derfor kan dette ha en forsterkende effekt som etter hvert kan bli betydelig, mener Skaug Sætra.

– Det er ikke bare teknologien i seg selv, det er verdi-importen, understreker Skaug Sætra.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Fra tall til handling: Siljes verktøy sparer ledere for tid hver eneste dag

Tech-kongene styrer samtalene våre

Sætra forteller at KI og språkmodeller i utgangspunktet skulle være verdinøytrale.

– Da generativ KI kom var det mange eksempler på at modellene var rasistiske. Deretter gikk pendelen for langt den andre veien. Folk stusset da de ba om historiske bilder av vikinger og fikk vikinger med ulike etnisitet gjennom Googles bilderedigeringstjeneste. Det må være en balanse der, men den er vanskelig å finne, for disse modellene kan aldri bli nøytrale. Nå tar altså Trump grep for å gjøre det forbudt å styre KI for å fremme mangfold og inkludering, for eksempel, men også det påvirker oss, sier han.

Les også:

Norsk sosiale medier-startup knytter egen vekst til KI-trening i Messenger

Ifølge Skaug Sætra må KI og språkmodeller være regulert, men det har noe å si hvem som regulerer, og hvor mye.

– Når USA sier at ingen skal regulere vår KI, og at vi skal være best på KI, da blir det en ganske vill KI-verden. De vil ha regulering av handel, men innen KI ønsker de full frihet til å gjøre som de vil med resten av verden på vegne av sine teknologiselskaper, sier Skaug Sætra.

– Det ligger mye skjevfordeling i grunnlaget for språkmodellene, og så er det i tillegg et systemprompt – de grunnleggende instruksjonene – som styrer svarene den gir, for eksempel for å fjerne diskriminering, men også for å gjøre svarene attraktive for oss. De jobber hele tiden med disse justeringene. Da er spørsmålet: Skal de fjerne skjevheter eller godta alt. Hvor er balansen?

Sætra forteller at Grok, en språkmodell lansert av Elon Musk, er instruert til å høre mer på enkelte kilder enn andre. Den skulle i utgangspunktet blir mindre politisk korrekt, men har endt opp med å bli høyreradikal, og omtalte seg blant annet som «MechaHitler» og serverte antisemittiske meldinger på plattformen X.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Vi lykkes ikke uten en smidig og skalerbar datasenterløsning

Denne type ideologiske dreining gjelder ikke bare språkmodeller og KI:

– På Facebook og Linkedin har de for eksempel fjernet retningslinjer for hva det nå er lov å si om transpersoner. Det er et eksempel på en endring som har skjedd i det stille. Ting som var forbudt å si før, er lov nå. Det påvirker oss. Det påvirker verdiene våre og hva som fremstår som normalt, og ikke, mener Skaug Sætra.

Stiller politiske spørsmål til uregulert KI 

– Norske borgere spør om politiske ting på Chat GPT. Men ingen norske politikere har sagt noe konkret om hvordan språkmodeller skal styres politisk, sier Skaug Sætra.

Ifølge Sætra har trafikken forskjellige nettsteder får fra Google-søk stupt. I stedet spør folk Chat GPT, eller de får svarene de trenger direkte i Google-søket fremfor å måtte klikke seg til kildene. Hva slags svar folk får av KI kan være ganske annerledes enn det de fikk ved å søke og se på andre kilder:

– Vi gjør for lite for å ha kontroll på de svarene. Folk besøker ikke nettavisene i like stor grad. Alle spørsmål og svar kan holdes innen Chat GPT. Da får vi en interessant situasjon hvor opinionsdannelsen i USA påvirker oss ideologisk, sier han.

Politikerne vegrer seg for å regulere

Sætra er usikker på hvorfor svært få snakker om verdi-påvirkningen fra USA.

– Det er mulig at politikerne tenker at vi ikke kan gjøre noe med dette. EU er under sterkt press fra USA. Kanskje de håper at Norge kan støtte seg på EU. Samtidig heier norske myndigheter ivrig på teknologien og vil innføre den raskest mulig. Amerikansk teknologi er i stor grad grunnlaget for norsk digitalisering, og det er sterk tro på at dette er en økonomisk gullgruve. Det er godt mulig at de tenker at fordelene ved teknologien veier opp for ulempene, spekulerer Skaug Sætra.

Påvirkningskampanjer har lykkes i andre Europeiske land.

– Ved valget i Romania tidligere i år, var det en av kandidatene som fikk uventet mange stemmer. Dette ble koblet til russisk desinformasjon. Da var TikTok en av årsakene til at en perifer kandidat ble promotert av Russland, forklarer Skaug Sætra.

Faktasjekking hjelper ikke

Han understreker at informasjonskampanjer ofte kan knyttes til legitime meninger og ytringer. Derfor er det vanskelig å regulere:

– En informasjons- eller påvirkningskampanje trenger ikke å være desinformasjon i den forstand at det spres faktafeil eller rent oppspinn. Russland kan for eksempel sponse tvilsomme men allikevel legitime meninger, slik vi kanskje så da partiet FOR hadde en kampanje mot støtte til krigen i Ukraina på nasjonaldagen vår. Det er ikke nødvendigvis desinformasjon, men det kan påvirke valget, sier han.

I FFIs rapport er støtte til redaktørstyrte medier og faktasjekking ett av flere mottiltak mot desinformasjon og påvirkning. Skaug Sætra forklarer at en mening kan være sponset av andre nasjoner, og fortsatt være legitim.

– Faktasjekking løser ikke problemet med promotering av legitime meninger eller andre verdier og ideologi. KI vil ofte gi andre vinklinger av fakta, eller fremme andre verdier. Og da blir faktasjekking en lite effektiv medisin, sier han.

Hans største frykt er at legitime meninger i politiske ytterkanter blir mer vanlige på grunn av KI-modeller:

– Hvis store KI-modeller plutselig skulle støtte Putin, eller EU eller andre ting, så kan det ha en effekt på valget. Det er det interessante her, sier han.

Konservativ bølge feier over oss

– USA styrer alt fra sosiale medier til språkmodeller. Når de sier at vi ikke lever opp til idealene om ytringsfrihet, nasjonal identitet og at de vil ha bort «Woke AI» som ikke skal ha politiske meninger, så ser vi likevel at det feier en konservativ bølge over verden, sier Skaug Sætra. Vi kan jo tenke oss at for eksempel KRF eller FrP vil kunne nyte godt av endringene vi ser implementert i amerikanske språkmodeller nå. Det er en form for endring som er subtil, men ikke ulovlig, avslutter han.

Artikkelen ble først publisert på titan.uio.no.

Debatt

Er du i det hele tatt klar over om du kan bruke KI på jobben?