KUNSTIG INTELLIGENS

KI-milliard skal brukes til forskningssentre for kunstig intelligens

Forskningsrådet vil opprette mellom fire og seks forskningssentre for kunstig intelligens. Regjeringen har tidligere satt av 1 milliard kroner til KI-forskning.

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet ønsker seg kraftfulle sentre som skal forske på kunstig intelligens. Rådet ønsker å opprette mellom fire og seks slike sentre.
Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet ønsker seg kraftfulle sentre som skal forske på kunstig intelligens. Rådet ønsker å opprette mellom fire og seks slike sentre. Foto: Vidar Ruud/NTB
8. feb. 2024 - 07:08

– Dette er en merkedag for en viktig satsing for hele Norge. Vi er et av de mest digitaliserte landene i verden og har et unikt utgangspunkt for å lykkes. Kunstig intelligens kommer til å forandre samfunnet på måter vi ennå ikke forstår eller har styring over. Vi må satse på KI-forskning for å sikre at vi har nasjonal kontroll, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Det skal utlyses fire til seks femårige, tverrfaglige og tverrsektorielle KI-sentre, innenfor en ramme på 850 millioner kroner. De resterende midlene av KI-milliarden kan for eksempel brukes på forskerskoler, internasjonalt samarbeid og koordinering.

De nye KI-sentrene vil utgjøre en sentral del av Forskningsrådets samlede innsats innen kunstig intelligens.

– Skal vi konkurrere internasjonalt, trenger vi sterke miljøer innen kunstig intelligens, sier styreleder Gunnar Bowin i Forskningsrådet.

Regjeringen la i fjor 1 milliard kroner i potten for å satse på KI-forskning, og Forskningsrådet fikk i oppdrag å finne ut hvordan midlene skulle benyttes.

Bevilgningen skal brukes til å skaffe større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet, å få mer kunnskap om nye digitale teknologier og til å styrke innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

– Vi skal ha kraftfulle sentre som gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, involvering av privat og offentlig sektor og internasjonalt samarbeid til sammen utgjør en helhet, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet i en pressemelding.

– Vi ser også at det er stort potensial for norsk næringsliv i å koble kompetansen og kapasiteten i akademia med verdiskapingsmulighetene som ligger i kunstig intelligens. Dette vil vi jobbe videre med fremover, sier hun.

Leonora Onarheim Bergsjø er førsteamanuensis ved Institutt for real-, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag ved Høgskolen i Østfold.
Les også

Nytt verktøy skal gjøre etisk risikovurdering av digitale løsninger

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.