Enigma 1-maskinen som ble funnet. Her avbildet av auksjonshuset. (Bilde: Artmark)

ENIGMA 1

Kjøpte «skrivemaskin» på loppemarked i Romania. Solgte den videre for 400.000 kroner

Var sjelden krypteringsmaskin.

Riktig mann på riktig sted til riktig tid. Da en kryptografiprofessor besøkte et loppemarked i Romania, snublet han over noe som ble solgt som en skrivemaskin til i underkant av tusen kroner, ifølge Reuters.

Han slo umiddelbart til. Professoren identifiserte maskinen til å være en Enigma I, produsert i 1941 og benyttet av den tyske hæren for å kryptere kommunikasjon under andre verdenskrig.

Grei avkastning

Etterpå la han maskinen ut for salg gjennom auksjonshuset Artmark.

Startprisen ble satt til 85.000 kroner. Den endte opp med å bli solgt for fem ganger så mye.

Romania var alliert med nazistene frem til 1944, da de byttet til de alliertes side i krigen. Det antas at det finnes flere eksemplarer av maskinen i landet.

Enigma koblingsskjema som viser strømmen når A-tasten trykkes ned. Den er kodet til lampe D. D gir også A, men A gir aldri A.
Enigma koblingsskjema som viser strømmen når A-tasten trykkes ned. Den er kodet til lampe D. D gir også A, men A gir aldri A. Foto: Wikipedia

For bare en måned siden ble en annen modell av maskinen solgt for fem millioner kroner. Denne ble bygget i 1944, hadde fire rotorer og var beregnet for bruk i ubåter.

Enigma

Maskinen fungerte ved at man trykket inn teksten man ville skrive. For hver bokstav man skrev inn, lyste det opp en «erstatningsbokstav».

Hvilken bokstav dette ble, var avhengig av hvordan maskinen til en hver tid var innstilt. På bildet til høyre kan du se et eksempel på hvordan maskinen kunne kobles.

Ved å bytte på elektriske plugger og dreie de tre roterende skivene, som hver hadde 26 hakk, kunne tyskerne potensielt skape trillioner av muligheter for kryptering.

Til tross for dette, klarte et knippe matematikere og akademikere – med Alan Turing i spissen – å løse koden. Alan Turing skulle videre bli kjent som informatikkens far.

Les mer om kodeknekkings-prosessen i denne artikkelen hos vårt søsternettsted TU.no.

Brukergrensesnittet består av taster man kan trykke inn, og lamper som viser hvilke bokstaver man skal benytte som erstatning i den kodede beskjeden.
Brukergrensesnittet består av taster man kan trykke inn, og lamper som viser hvilke bokstaver man skal benytte som erstatning i den kodede beskjeden. Foto: Artmark

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)
Til toppen