KOMMENTAR: Nikolai Astrup blir ny digitaliseringsminister

Astrup kan bli ministeren IT-bransjen har savnet. Men da må han øve press på resten av regjeringen

Ny digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) under nøkkeloverrekkelsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet tirsdag.
Ny digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) under nøkkeloverrekkelsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet tirsdag. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

Norge har fått en ny minister med ansvar for digitaliseringspolitikken. Det skjer etter at statsminister Erna Solberg ryddet plass for KrF i regjeringskabalen.

– Endelig har Norge fått digitaliseringsminister, jubler IKT-Norge, som også stilte med blomster til Nikolai Astrup (40), og tok selfie med den nye statsråden på Slottsplassen i formiddag.

Det må være lov å bruse med fjæra på en slik dag. Men det må en lengre forklaring til for å forstå hva det er å juble for. La meg forsøke.

Bransjeorganisasjonen hevder at de lenge har jobbet med å få en egen digitaliseringsminister. Slik tar de på seg noe av æren for opprettelsen av den nye statsrådposten.

Egentlig har de krevd at digitaliseringspolitikken legges til Finansdepartementet, hvor det er mest makt, midler, prestisje og gjennomføringskraft, etter en dansk modell.

Ansvaret er likevel ikke nytt, selv om det nå samles og forsterkes i en ny ministerpost. Bare synd at Astrup ikke får et eget departement, men må dele plass med Kommunaldepartementet, som altså nå får to statsråder.

Det er ikke slik at Norge har manglet en statsråd med ansvar for digitalisering. De har bare hatt andre navn, som fornyingsminister, moderniseringsminister eller administrasjonsminister, populært kalt «IT-minister», «digitaliseringsminister» og «effektiviseringsminister».

Her kan vi nevne en lang rekke tidligere statsråder, som Grete Knudsen, Ansgar Gabrielsen, Jørgen Kosmo, Victor Norman, Morten Andreas Meyer, Heidi Grande Røys, Rigmor Aasrud, Jan Tore Sanner og Monica Mæland.

IT-ministrene har kommet og gått helt siden næringsminister Grete Knudsen la fram eNorge-planen ved årtusenskiftet og sikkert før det igjen.

Planene har vært revidert en rekke ganger, uten merkbar effekt på byrden fra et byråkrati som aldri har sluttet å vokse, uavhengig av hvem som leder landet.

Den nye erklæringen fra Granavolden, der Høyre, Frp og Venstre i forrige uke ble enige med Krf om å utvide regjeringen, viderefører kjent IKT-politikk i form av digital agenda. Digitalisering er nevnt 26 ganger i regjeringsplattformen, men det er ingen nevneverdige justeringer i løpet som er lagt.

Astrup får mer makt

Det som derimot er nytt, er at Astrup skal overta ansvaret også for elektronisk kommunikasjon, som tidligere lå under Samferdselsdepartementet, samt næringsrettet IKT, Digital21-gruppa, Altinn og IKT-forskning som har ligget under Nærings- og fiskeridepartementet.

Selv om den 40 år unge statsråden er et foreløpig ubeskrevet blad innen IKT- eller digitaliseringspolitikk (han har markert seg på helt andre områder gjennom sin nærmere 20-årige politiske karriere), så får han altså bedre forutsetninger for å lykkes, i hvert fall mer makt på papiret, ved at noe nærliggende ansvar er konsolidert under ham.

Astrup har fra i dag ansvar både for IT-direktoratet Difi og Altinn, for å ta et aktuelt eksempel. Kanskje borger det for en etterlengtet grenseoppdragning med tydeliggjøring av hva disse to etatene skal drive med i fortsettelsen.

Regjeringen har allerede en stund vurdert å flytte Altinn vekk fra Brønnøysundregistrene over til Difi, og et slikt utfall virker plutselig mer sannsynlig.

Noen råd på veien

Fordi vi har fått en ny digitaliseringsminister, som har lite IKT- eller digitaliseringserfaring, så tillater vi oss å komme med noen velmente forslag og råd på veien.

En digitaliseringsminister bør ha innbygget personvern i ryggmargen. Få eller ingen fagområder kan utfordre innbyggernes grunnlovsfestede rett til personvern, som nettopp IKT. Teknologi er som kjent et nøytralt, tveegget sverd. De som kan mest om teknologi, er også de som advarer mot misbruk av teknologi, ikke minst som et overvåkningsverktøy.

Ministeren bør derfor være den fremste til å utfordre kolleger som forsvarsministeren og justisministeren, når de står på barrikadene for å uthule personvernet under påskudd av frykt for terror, eller der påståtte behov for økt sikkerhet trumfer retten til privatliv.

Astrup bør også sette seg inn i hvordan andre land enn Norge leder an i satsingen på ny teknologi som kunstig intelligens, og stå for en mer helhjertet satsing på programmering tidlig i skolen. Selv om dette ansvaret strengt tatt ligger hos kunnskapsministeren, kan han som digitaliseringsminister øve press.

Mange nasjoner nær og fjern har for lengst innsett at det er viktig med en forståelse av hvordan ting og tjenester faktisk er laget. Uten nok kompetanse risikerer Norge å ende opp som en importør av andres lands teknologiske nyvinninger.

Alle skal selvsagt ikke bli utviklere, men vi trenger evne til logisk tenkning og forståelse. I dialog med kunnskapsdepartementet kan en digitaliseringsminister med fordel gå i bresjen for et eget logikkfag i grunnskolen. Logikk er bredere enn bare koding eller matematikk, men kan gjerne inneholde elementer av begge.

En digitaliseringsminister bør utforske og gjøre seg kjent med muligheter, konsekvenser og hindre for ny teknologi på mange felt, også det som ligger under andre regjeringskollegers ansvarsområde.

I verste fall blir digitaliseringsposten en taburett med beskjeden eller ingen endringskraft, men hvis Astrup lykkes kan den nye statsrådposten bli en kraft som drar Norge opp og fram, til glede for både dagens og framtidens innbyggere, næringsliv og forvaltning.

Lykke til!

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen