Evrys datasenter ligger hos Digiplex i Fet. (Illustrasjonsfoto)
Evrys datasenter ligger hos Digiplex i Fet. (Illustrasjonsfoto) (Bilde: ORV)

Datasentere i Norge og outsourcing

Bak bevoktede dører skaper digitaliseringen nye, norske arbeidsplasser

Etter flere år med outsourcing av kompetanse vender flere norske selskaper tilbake til norsk jord med IT-oppgavene sine: nå kommer de nye jobbene, skriver Hans Vigstad i Atea i dette debattinnlegget.

  • Debatt
Hans Vigstad, direktør skytjenester i Atea. Foto: Atea

Noen finnes allerede, og flere skal det bli. Rundt omkring i Norge bygges det nå datasentre som skal håndtere omfattende datamengder for store selskaper. Bak lukkede og godt bevoktede dører kan de dermed ha dataene sine lagret innenfor norske grenser og lover. Det er gode nyheter: ikke bare for selskapet selv, men også for norske arbeidstakere.
 
De siste årene har nemlig flere selskaper valgt å heller outsource og flytte blant annet IT-drift ut av Norge.
 
Slik går viktig ekspertise – og ikke minst – store verdier til land som India og Ukraina. Fagforbundet er blant de mange som har advart mot å flagge ut kompetansen som Norge sårt trenger selv.

Når Equinor nå tar IT-oppgaver hjem igjen gjennom milliardavtalen med Microsoft, er det et tydelig signal på at trenden snur

Når Equinor nå tar IT-oppgaver hjem igjen gjennom milliardavtalen med Microsoft, er det et tydelig signal på at trenden snur. Mange norske selskaper har allerede gått på en smell i lavkostnadslandene de har flagget ut til. Ulik arbeidskultur og fysisk avstand gjør fallgruvene mange og dyre, mener også bedriftene selv. Underleverandører med full tilgang og brudd på sikkerhetsloven, er bare noen eksempler på erfaringer man nok gjerne skulle vært foruten.
 
Norge trenger arbeidsplasser. De må skapes og de må bevares. Det er ikke uten grunn at temaet for NHOs årskonferanse i 2018 var hvordan vi skal få flest mulig i jobb, med fokus på at bedrifter må utvikle seg og vokse. Digitalisering og globalisering har allerede endret arbeidslivet radikalt, og utviklingen går så fort at alle bransjer på en eller annen måte blir berørt. Bedrifter som ikke forstår teknologi og mulighetene som ligger der, vil ha store vanskeligheter med å henge med på hvordan den endrer kundeadferd og dermed også forretningsmodeller.

Bedrifter som ikke forstår teknologi og mulighetene som ligger der, vil ha store vanskeligheter med å henge med på hvordan den endrer kundeadferd og dermed også forretningsmodeller

Mange ønsker nå å benytte seg av skytjenester for å møte digitalisering og fortsatt sikre vekst. Tilgang til tjenester der den ansatte befinner seg, tilgang til store mengder datakraft og ny teknologi, sikkerhet og fleksibilitet gjør at skymarkedet vokser i rasende fart. Innen 2020 vil de fleste bedrifter bruke skytjenester som vil ha innvirkning på deres kjernevirksomhet. Analysebyrået Gartner spår for eksempel at det globale public cloud-markedet vil vokse fra 153 milliarder dollar i 2017 til 302 milliarder dollar i 2022.
 
Bedriftene skal nå ha en innovativ og fremtidsrettet IT-avdeling, og all utvikling skjer i en rasende fart. Dette gjør at kundenes behov for skytjenester skyter i været. Frigjort tid benyttes til å fokusere på innovasjon. De øvrige forvaltnings- og utviklingsoppgavene blir ikke borte, men ivaretas av eksterne aktører. Automatiseringen fortsetter selvfølgelig, men de komplekse og kritiske oppgavene som ligger bak leveransene blir stadig mer sammensatt.  Dette krever fremdeles nytenking og kreativitet, og kan ikke erstattes av teknologi.
 
Mange har skrevet spalte opp og spalte ned om skrekkscenarioer for hva digitaliseringen kan ha å si for norsk arbeidsliv. Det er derfor gledelig å se at det ikke bare er mulig – men en klar fordel – å bygge opp kompetansen innenfor landegrensene og at arbeidsplasser skapes.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen