KOMMENTAR: Digitalt grenseforsvar

Balansegangen mellom samfunnssikkerhet og privatliv

Les forsvarsministerens tilsvar i debatten om digitalt grenseforsvar.

Les forsvarsministerens tilsvar i debatten om digitalt grenseforsvar.

  • Debatt
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Digi.no etterlyser debatt om regjeringens forslag til ny lov for Etterretningstjenesten. Jeg takker for invitasjonen. Det har også Eivind Arvesen og Grunde Almeland gjort. De er bekymret for at den nye loven kan føre til at folk flest vil endre adferd på nettet fordi de er redde for å bli overvåket, at samfunnsdebatten vil bli endret og at de som har fått fullmakter vil misbruke dem. Jeg kan forsikre Arvesen og Almeland om at regjeringen har et sterkt fokus på disse spørsmålene. Jeg mener vi har funnet en god balansegang mellom samfunnets behov for sikkerhet og individets behov for privatliv.

I stadig større grad brukes internett til å gjennomføre digitale angrep mot viktige samfunnsaktører og samfunnstjenester. I følge Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er dette i dag et alvorlig problem, og denne aktiviteten forventes å øke kraftig i tiden fremover. Vi har vært vitne til flere eksempler på denne type angrep i den senere tid, sist i forbindelse med angrepet på Helse Sør-Øst tidligere i år.

Hensikten med slike angrep kan være å få tak i informasjon som kan brukes til å skade oss på et senere tidspunkt. Det kan være et ønske om å påvirke oss i en spesiell retning i forbindelse med viktige beslutninger eller valg, eller det kan være for å teste om det er mulig å lamme viktige samfunnsfunksjoner i en krise.

Så hvordan skal vi forholde oss til denne utviklingen, og hvordan skal vi kunne beskytte oss mot de som ønsker å ramme eller påvirke oss? Realiteten er at Etterretningstjenesten i dag ikke har de verktøyene som trengs i det digitale rom for å løse de oppdragene som Stortinget har gitt. Dette er en realitet vi må ta inn over oss, og ta stilling til. God samfunnssikkerhet handler ikke bare om fysisk sikring av objekter. Det handler også om å avdekke og avverge digitale trusler og angrep.

Den nye loven vil gi Etterretnings­tjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge

Det er samtidig viktig at oppdragene løses på en måte som ikke er i strid med våre demokratiske prinsipper eller personvern. Den nye loven vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge. Utfordringen er at denne trafikken bruker akkurat de samme datakablene som all annen trafikk. Det finnes ingen egne kabler med utenlandsk datatrafikk inn til Norge. Det betyr at det kan finnes både norsk og utenlandsk kommunikasjon i de datamengdene man analyserer når man ser etter trusler.

Betyr dette at Etterretningstjenesten vil lese e-posten til vanlige norske borgere? Svaret er nei. Etterretningstjenesten skal avdekke trusler fra utenlandske aktører mot Norge. Etterretningstjenesten har ikke lov til, og heller ingen interesse av å følge vanlige folks aktiviteter på internett.

Etterretnings­tjenesten har ikke lov til, og heller ingen interesse av å følge vanlige folks aktiviteter på internett

Norske myndigheter fører nøye tilsyn med våre hemmelige tjenester. Stortingets oppnevnte kontrollorgan, EOS-utvalget, har en særlig viktig funksjon i dette. Utvalget har blitt kraftig styrket de senere år og vil bli ytterligere styrket for å kunne sikre at det nye lovverket blir fulgt. Kontrollmekanismene som foreslås i loven er meget strenge, og legger opp til uavhengig kontroll på alle stadier av prosessen. Slik jeg ser det finnes det ingen grunnlag for å hevde at den nye E-loven er en trussel mot ytringsfriheten, slik Arvesen og Almeland antyder. Den vil heller ikke føre til masseovervåking av det norske samfunnet.

Norge er i dag et av få vestlige land som ikke har en form for digitalt grenseforsvar. Nesten alle land i den vestlige verden har innført nye metoder og regler for å fange opp trusler i det digitale domenet og tette hull i sikkerheten. Sverige gjorde det samme for ti år siden. Der ble det advart om at en slik lov ville kunne føre til en begrensning av samfunnsdebatten fordi borgerne ville føle seg overvåket. Det er i dag ingenting som tyder på at så har skjedd.

I arbeidet med ny lov har regjeringen vært svært opptatt av balansen mellom sikkerhet og personvern. Nesten all samfunnskritisk virksomhet er teknologibasert, hele vårt samfunnsapparat er gjennom-digitalisert og nesten alle de som har ambisjon om å skade oss bruker internett i sin virksomhet. Vi er derfor nødt til å øke sikkerheten i det digitale rom. Dette må vi klare samtidig som vi verner om den friheten og åpenheten som samfunnet vårt er bygd på.

Den nye E-loven tar denne problemstillingen på alvor og vil gi oss bedre samfunnssikkerhet uten å gå på bekostning av våre demokratiske verdier

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)
Til toppen