Kommentar

Dataangrepet i Lørenskog kan skremme folk fra å søke helsehjelp

Barnevernssaker og pasientjournaler er delt på det mørke nettet etter dataangrepet i Lørenskog. Det kan føre til at folk lar være å gå til psykolog.

Lørenskog Hus der kommunens bibliotek, helsestasjon og fritidsklubb for ungdom har lokaler.
Lørenskog Hus der kommunens bibliotek, helsestasjon og fritidsklubb for ungdom har lokaler. Foto: Kristina Fritsvold Nilsen
Kristina Fritsvold NilsenKristina Fritsvold Nilsen– Ansvarlig redaktør
5. aug. 2026 - 14:09

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Lørenskog ble i mai utsatt for et dataangrep som lammet hele kommunen. I juni kunne Digi fortelle at hackerne hadde publisert noen av filene og forsøkte å selge de resten av de stjålne dokumentene. Siden er hele materialet på 1,8 terabyte publisert, og nå ligger store mengder personopplysninger ute på det mørke nettet.

Romerikes Blad har dokumentert at bekymringsmeldinger til barnevernet, pasientjournaler, politianmeldelser, skriftlige advarsler til ansatte og elevmapper finnes i materialet. Heldigvis er ikke journalene hos fastlegene publisert, da de ikke er tilknyttet samme IT-system.

Dette betyr dessverre at mange innbyggere i Lørenskog må leve med at detaljer om deres mest private problemer er spredt. I tiden framover vil mange få beskjed om at det de trodde de kunne fortelle en psykolog eller helsesøster i dyp fortrolighet, nå ligger åpent for alle som leter.

SV-politikeren fikk sjokk

Nancy Gogstad (SV) sitter i kommunestyret i Lørenskog, og er en av dem som er rammet. En bekymringsmelding til barnevernet fra psykologen hennes er blant filene som ligger ute. 

Hun har valgt å stå åpent fram i lokalavisa og i NRK, og er bekymret for andre som er berørt. 

– For folk som har ting som de ikke ønsker skal bli offentlig, må det være kjempedramatisk og helt forferdelig, sier hun til RB. 

Nå har Lørenskog kommune laget en spesialordning hvor innbyggere kan søke innsyn i hvilke opplysninger om dem som er på avveie. Kommunen har også opprettet en hjelpetelefon.

Minner om Finlands hacking-mareritt

Saken minner om det grufulle datangrepet på den finske psykolog-kjeden Vastaamo. Den finske hackeren Aleksanteri Kivimäki ble som 25-åring Europas mest ettersøkte hacker, etter at han lekket over 33.000 pasientjournaler.

Kivimäki forsøkte å presse pasientene for penger mot å ikke lekke sensitive opplysninger om dem. Men opplysningene hadde han allerede lekket ved en tabbe

Da Kivimäki sto for retten våren 2024, ba en av bistandsadvokatene for ofrene om et minutts stillhet for de som hadde tatt selvmord på grunn av Kivimäkis utpressing. 

Her i Lørenskog rådhus var det krisemøte bak lukkede dører og full solskjerming tidligere i sommer. <span>Foto: Kristina Fritsvold Nilsen</span>
Her i Lørenskog rådhus var det krisemøte bak lukkede dører og full solskjerming tidligere i sommer. Foto: Kristina Fritsvold Nilsen

Nedkjølende effekt

Plikten til å føre journal er lovbestemt for helsepersonell. Uansett hva pasienten måtte ønske, er psykologer og leger bundet av helsepersonelloven og pasientjournalforskriften. En konsekvens av det Lørenskog opplever nå, er at folk kan bli mer tilbakeholdne med å oppsøke helsehjelp.

Vil en mann som lurer på om han er pedofil, kontakte psykolog når han leser om pasientjournaler som florerer på nettet? Vil en kvinne åpne seg på helsestasjonen og fortelle at eksmannen utsatte henne for vold, når hun vet at det hun sier vil stå i hennes og barnets journal for alltid?

Sensitive opplysninger om overgrep, tvangstanker og omsorgssvikt er noe av det som dokumenteres i en journal, nettopp fordi det er klinisk relevant. Derfor kan det vi ser nå, få en nedkjølende effekt på folks vurdering av om de tør å dele sine innerste tanker. 

Er det verdt det?

En psykiater vil nok si at gevinsten ved den helsehjelpen man får, veier opp for risikoen for at helseopplysningene blir spredt. Kravet om journalføring er til for å sikre forsvarlig behandling, etterprøvbarhet, rettssikkerhet og å legge til rette for tilsyn og kontroll. Alt sammen et godt rasjonale for å søke helsehjelp. 

Det er fristende å tenke at løsningen ligger i å justere hvor mye som noteres. En tanke er at helsepersonell kunne være mer varsomme med å journalføre detaljer knyttet til overgrep, konkrete hendelser og navngitte personer. Det hjelper likevel lite hvis selve transkriberingsverktøyet blir hacket. 

Mange norske leger benytter KI-agentisk programvare som lytter til pasientsamtaler, transkriberer i sanntid og omgjør all teksten til et ferdig journalnotat. Tanken på at kyniske hackere skulle få tak i hele samtalen ord for ord, er illevarslende.

Et dataangrep tar sekunder. Tilliten det river ned, kan ta lang tid å gjenopprette, om den i det hele tatt kommer tilbake for dem det gjelder mest.

Teknisk Ukeblad Medias redaktør bor selv i Lørenskog, og ektemannen hennes er fastlege i kommunen. 

KI har inntatt musikkbransjen og har generert en aldri så liten motstandsbevegelse.
Les også:

Dette vil vil plateselskapene ha bort fra hitlistene

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.