KOMMENTAR: Simula og Smittestopp

Det mest påfallende i Simula-rapporten må være den totale mangelen på selvkritikk

– Knapt noe norsk teknologiprosjekt har blitt kritisert med slik innlevelse som Smittestopp, skriver Simula. Selv avstår de.

Smittestoff-appen er ikke blitt suksessen FHI og Simula håpet på.
Smittestoff-appen er ikke blitt suksessen FHI og Simula håpet på. (Skjermbilde: digi.no)

– Knapt noe norsk teknologiprosjekt har blitt kritisert med slik innlevelse som Smittestopp, skriver Simula. Selv avstår de.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

De tok en stor risiko da de tok på seg oppdraget med å utvikle Smittestopp, skriver Simula i sin nye rapport om smittesporings-appen som har blitt gjenstand for hard kritikk fra flere hold. Rapporten kan leses som et forsvarsskrift fra en stiftelse som har måttet tåle hoveddelen av kritikken etter smittestopp-fiaskoen, kanskje urettferdig.

Det mest påfallende med rapporten må være den nærmest totale mangelen på selvkritikk. Formen høster da også reaksjoner.

– Dette må være det flaueste jeg har lest på lenge, skriver Bekks teknologidirektør Trond Arve Wasskog i en twittermelding. Han mener at Simula forsøker å omskrive historien.

Wasskog mener videre at ledergruppa i Simula har opptrådt arrogant og med liten vilje til å lytte underveis i prosessen med smittesporingsappen. Kanskje med rette.

Tøff læring

Samtidig må hele prosessen rundt Smittestopp være tøff læring for både FHI og Simula. Det gjenstår fortsatt å se om de blir felt for brudd på anskaffelsesreglene, etter at konkurrerende utviklere klaget dem inn for anskaffelsesnemda.

– Jeg tviler på at Klagenemnda for offentlige anskaffelser tør å felle staten for det ulovlige kjøpet av Smittestopp-appen fra Simula. Men det burde de nok gjøre, skrev TU-redaktør Ole Petter Pedersen i en kommentar 22. april.

På kommentarplass her i Digi skriver Simula:

– Knapt noe norsk teknologiprosjekt har blitt kritisert med slik innlevelse som Smittestopp. Bakgrunnen for engasjementet var i hovedsak at Smittestopp var basert på innsamling av lokasjonsdata og kontaktdata, noe mange oppfattet som et angrep på personvernet. Store deler av det norske teknologimiljøet gikk løs på Smittestopp utelukkende basert på personvernsargumenter, mens effektiviteten i smittesporingen og kunnskapsinnhentingen fikk liten eller ingen oppmerksomhet.

Hemmelig kildekode

En annen utvikler, Hallvard Nygård, har kritisert Simulas valg om å holde kildekoden hemmelig. Simula oppgir mulige kommersielle muligheter som årsak til at de ikke vil dele kildekoden åpent med andre utviklere, samtidig som stiftelsen sier at de ikke skal tjene penger på appen.

– Det er mange som blir mer skeptiske når det er så liten åpenhet rundt dette, og man ikke har kontroll på egne data. Å anonymisere og forske på lokasjonsdata er svært vanskelig å få til å gjøre rett, sa Nygård til Khrono i april.

Om lag fem millioner av utviklingskostnadene for Smittestopp har gått til Simula, hvorav ca. 2 millioner er brukt til å betale underleverandører.

Skylder på Apple og Google

Nå er det Apple og Google som får skylda for at Smittestopp måtte lagre data sentralt, med den konsekvens at appen etter relativt kort tids bruk ble stoppet av Datatilsynet.

– Smittestopp fungerte meget dårlig på Iphone. Årsaken lå i operativsystemet IOS hvor Apple har lagt inn flere begrensninger av tekniske, personvernmessige og konkurransemessige hensyn, siteres Simula i en artikkel i dagens Aftenposten.

Vi journalister har mange års erfaring med hvor vanskelig det kan være å få Apple i tale. Likevel er det noe med å høre Simula klage over Apples begrensninger på smittesporingsappen (som på ingen måte er unike for denne). Å klage over at Apple lager sine egne regler på sin egen plattform er som å klage på at regn er vått. Det er irriterende, men det er en kjennsgjerning som mektigere aktører enn Simula har gitt opp å rokke ved.

Nå tar da også Google til motmæle mot Simulas virkelighetsfremstilling. Selskapet påpeker at brukerne eksplisitt må godkjenne sporing, og at deres løsning ikke samler inn eller lagrer lokasjonsdata.

Også teknologisjefen I Bouvet, Simen Sommerfeldt, er kritisk til virkelighetsfremstillingen.

– Denne debatten har ikke vært i riksmediene i noen særlig grad. Simula lar det fremstå som at de redder seg ved å si at det var Google og Apple sin feil at de måtte avslutte bruken av Smittestopp. Det synes jeg er en litt dum måte å komme seg unna på. For det var etter personvern-kritikk blant annet fra Amnesty International og til slutt Datatilsynet som satte ned foten, sier Sommerfeldt.

Lytt til kritikerne!

Vi skal passe oss godt så ikke koronasituasjonen eller andre ekstremsituasjoner som oppstår i fremtiden gjør oss villige til å gjøre for store inngrep i individets frihet når det kommer til hva vi godtar av overvåking og datainnsamling.

Det er ingen grunn tro at norske myndigheter hadde skumle hensikter hva angår Smittestopp-dataene, men alle myndigheter er ikke som våre, alle situasjoner er ikke korona, og data lagret i Irland ligger ikke nødvendigvis trygt forvart i EU til evig tid.

Forhåpentligvis er lærdommen fra Smittestopp at ledelsen i departementene utarbeider en veiviser og et rammeverk for hasteutvikling av digitale løsninger i krisetider. Her bør selvfølgelig Simula inviteres til å dele de erfaringene de har gjort seg med utvikling av appen, men også de som med rette har kritisert prosessen og personvernet i det som ble Smittestopp. De har fremmet gyldig kritikk som bør lyttes til heller enn avfeies.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen