Kjell Inge Røkke-dominerte Nscale vil bygge datasenter med kapasitet opp mot én gigawatt i Hemnes kommune i Nordland. I dag finnes bare fem datasentre i verden på den størrelsen, alle i USA.
Én gigawatt er altså 1000 megawatt (MW). For å sette det i perspektiv:
- Tiktok-datasenteret på Hamar er bygget for 150 MW.
- Googles datasenteret i Skien bygges i første omgang for 240 MW.
- Norges største kraftverk, Kvilldal, har en kapasitet på 1200 MW.
- Forbruksrekorden for hele Norge er cirka 25 GW (gigawatt).
Søker om 1800 MW
Nscale har alene søkt om 1800 megawatt i Norge, alt i Nordland fylke. De har også tomter andre steder, hvor de ikke har søkt ennå.
Hvis vi bruker forholdstallet fra Nscales egne søknader om strøm i Narvik (én megawatt gir ca 6,9 GWh forbruk), vil prosjektet i Hemnes kunne trenge 6,9 terawattimer. Det tilsvarer 440.000 norske gjennomsnittshusstander.
Ser man da på hele Nscales søknadsbunke, havner vi på 12,4 TWh – nesten 9 prosent av Norges totale strømforbruk til både boliger og industri.
Google og Bulk
Det er selvsagt ikke realistisk at Nscale får ja til alt dette. Men det forteller mye om ambisjonene.
De har også penger i ryggen til å få planene realisert. Nscale har blitt priset til 140 milliarder kroner. Største eier er Aker, med Kjell Inge Røkke på toppen.
Nscale har størst planer i sum, men nummer to på listen er heller ingen smågutt: Google har søkt om 1440 MW i tillegg til de 126 MW de allerede har i Skien.
På tredjeplass kommer den norske kjempen Bulk Infrastructure, med 1120 MW. Over halvparten ønsker de til ett stort datasenter i Vennesla, nært som de selv eier.
Får vi datasenter-opprør?
Både på sosiale medier og i politikken begynner vi å se tendensene til en «anti datasenter»-bevegelse. Det er ennå tidlig, men Rødt har allerede posisjonert seg.
Motstanden er foreløpig mest lokal og ligner den vi har sett for vindkraft. Det henger også sammen: Vindkraftmotstandere er redde for at datasentrene skal presse fram mer vindkraft.
Ett element i vindkraftmotstanden har vært utenlandsk eierskap, gjerne tyske pensjonsfond eller spindelvev-selskaper med lange tråder til skatteparadiser.
Men etter mange oppkjøp er åtte av de ti største vindkraftverkene nå eid av norske kraftselskaper. Nå treffer den samme kritikken datasentrene i stedet.
Eiere i utlandet
Nscale har hovedkontor i London, men holdingselskapet er registrert i Nederland. Der kan holdingselskaper skattefritt motta utbytte fra datterselskaper.
Googles sky-selskap WS Computing eies fra Irland, et land kjent for lav selskapsskatt og gunstige regler for aksjegevinster.
Bulk er grunnlagt av Peder Nærbø, som fortsatt er styreleder og en stor eier. Nærbø er definitivt norsk, men bor i Florida. Blant aksjonærene finner vi også kyprioten Jon Fredriksen, mens Bulks holdingselskap ligger i Luxemburg.
Skremmer med Sverige
2027 kan bli hyperscalernes år i Norge. Nscales KI-datasenter utenfor Narvik kommer i drift, og de håper også å begynne å bygge for de første 250 megawattene i Hemnes.
Datasentre er kanskje ikke den industrien kommuner egentlig drømte om. Helst vil de ha flest mulig arbeidsplasser per megawatt. Likevel er stemningen så langt ganske imøtekommende, både lokalt og fra regjeringen.
En politiker på Hamar sa dette om hvorfor hen stemte ja til Tiktok-datasenter, i stedet for å vente på noe bedre: Hvis Hamar sa nei, kunne datasenteret havne på Raufoss i stedet. Strømnettet ville bli like fullt.
Nscale-sjef Stian Jenssen trekker dette opp på nasjonalt nivå når han argumenterer for å få strøm i Hemnes:
– Om kapasiteten ikke brukes på norsk side, kan verdiskapingen havne i Sverige.
Gigantavtale kan fremskynde KI i verdensrommet
