EU-domstolen om fjerning av ulovlig innhold fra Facebook

EU-domstolen har avgjort en prinsipiell sak om plattformers ansvar for å fjerne ulovlig innhold på internett.

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Illustrasjonsfoto: Kon Karampelas / Unsplash)

EU-domstolen har avgjort en prinsipiell sak om plattformers ansvar for å fjerne ulovlig innhold på internett.

  • Advokatfullmektigene Christian Werner Skovly og Jarle Langeland, advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS
Advokatfullmektigene Christian Werner Skovly og Jarle Langeland, Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS.
Advokatfullmektigene Christian Werner Skovly og Jarle Langeland, Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS. Foto: Erik Buraas / STUDIO B13

Safe Harbour-prinsippet. En av de mest sentrale reglene i internett-jussen omhandler ansvar for ren formidling av innhold. Dette såkalte Safe Harbour-prinsippet fra e-handelsdirektivet, som i Norge er tatt inn i e-handelsloven, begrenser en formidlers ansvar for ulovlig innhold. Telenor kan ikke straffes eller holdes erstatningsansvarlig for hva kundene måtte formidle via telefontjenesten de tilbyr. Safe Harbour er samme prinsipp for internett.

Safe Harbour-prinsippet begrenser også plattformers plikt til å overvåke informasjon de overfører eller lagrer for å fange opp ulovlig innhold. Medlemsstatene i EU og EØS kan ikke gi plattformene generelle forpliktelser til å monitorere og avdekke fakta og omstendigheter «indicating illegal activity».

Saken for EU-domstolen. EU-domstolen kom i går med sin beslutning i saken Eva Glawischnig-Piesczek v Facebook Ireland Limited. Saken har opphav i Østerrike, hvor en domstol etter østerisk rett hadde pålagt Facebook å fjerne en post som ble ansett som ærekrenkende. Facebook fjernet tilgangen til saken for østeriske brukere.

Den østeriske domstolen hadde imidlertid gått lengre. Domstolen forbød publisering av bilder av vedkommende hvis de var publisert sammen med den ærekrenkede teksten – enten ordrett eller med ord som hadde en tilsvarende («equivalent») betydning. Pålegget virket altså fremover i tid, og var knyttet til meningsinnhold. Selv om EU-dommen ikke sier dette rett ut, virker det som om pålegget fra Østerrike implisitt ble forstått som å gjelde på verdensbasis.

Spørsmålet EU-domstolen måtte vurdere var om Safe Harbour-prinsippet er til hinder for at pålegget kunne gjennomføres fullt ut. Svaret fra EU-domstolen er nei, men som alltid med visse modifikasjoner.

Les også

EU-domstolen avveier hensynet til effektiv håndheving av ærekrenkende innhold, mot forbudet mot å pålegge plattformer generelle overvåkningsforpliktelser. Konklusjonen er at dette forbudet ikke er til hinder for det østeriske pålegget, så lenge delen om at pålegget skal gjelde for innhold med tilsvarende («equivalent») betydning tolkes snevert. Leverandøren av plattformen skal være fri for å gjøre en uavhengig vurdering av innholdet. I praksis får slike pålegg da bare virkning for poster hvor innholdet er likt, men det brukes litt ulike ord og vendinger.

Videre uttaler EU-domstolen at ehandelsdirektivet som sådan ikke er til hinder for pålegg på verdensbasis, men at dette kan følge av folkeretten for øvrig – noe den nasjonale domstolen må vurdere. Vi får derfor ikke et klart svar på dette spørsmålet.

Dommens betydning. EU-domstolens avklaring gir medlemsstatene i EU og EØS et større spillerom for å pålegge sletting av ytringer enn hva som tidligere har vært lagt til grunn. I dag slettes enkeltinnlegg ved pålegg, dommen åpner i prinsippet for forpliktelser til overvåking og filtrering av ulovlig innhold. Dette er så lenge forpliktelsen har opphav i et konkret pålegg og ikke gir et stort rom for skjønn.

Les også

Dommen går rett inn i pågående politiske diskusjoner i EU om plattformers ansvar for innholdet som publiseres på dem. Denne debatten er foranlediget av både terroristpropaganda og av annet uønsket innhold. Det er mulig at EU-domstolen her har funnet et kompromiss som gjør det unødvendig å endre eksisterende lovgivning, slik en del har tatt til orde for.

Få også med deg denne bakgrunnssaken: Flere viktige dommer for personvernet ventet fra EU-domstolen »

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen