Har du søkt på føflekkreft på NHI.no i sommer? Har du kjøpt klamydiatest på et nettapotek? Har du en forelder i fengsel og har ringt Kirkens Bymisjon? Da kan du regne med å bli tittet på over skulderen.
Datatilsynet kunne i juni avsløre at de har ført tilsyn hos seks populære nettsteder som ulovlig deler informasjonen de henter fra deg. Dette gjelder både offentlige og private tjenester. Opplysningene om deg blir kjøpt, solgt og sammenstilt på datamarkeder.
«Dataforhandlere» kalles selskapene som kjøper og selger data. Tallene varierer, men markedet ser ut til å være på cirka 4000 milliarder kroner, eller like stort som Norges brutto nasjonalprodukt. Et av de største selskapene, Acxiom, hevder å ha informasjon om 2,6 milliarder enkeltpersoner. Leser du denne teksten på nett, er du med stor sannsynlighet identifisert med navn på lista.
Hva ville Gerhardsen tenkt?
Hva ville tidligere statsminister Einar Gerhardsen tenkt hvis han visste at det er noen som «hører» hva vi sier, ser hvor vi er og vet hva vi mener? For så å selge intime detaljer om oss som en «vare»? Han ville nok ikke trodd at dette kunne foregå i et fritt Norge.
Å stemme fra sofakroken er trygt nok. Men får du lov?
Det finnes ulike typer personopplysninger. Det er hensiktsmessig at du og jeg kan forbli innlogget på Digi, uten å taste passord hver gang. Vi bør kunne se posisjonen vår på Google Maps så lenge ikke denne deles videre.
Dette er praktisk og lite inngripende. Ofte gir vi slike tillatelser når vi trykker på knappen «kun nødvendige» på nettsider vi går inn på.
«Godta alle»
Det er noe annet vi må til livs. Problemet er den onde overvåkningsknappen «godta alle». Med et enkelt klikk fyres ovnene i helvete opp. Vår egen persondata blir brennstoff i maskineriet til dataforhandlerne.
Med vårt samtykke, og innenfor norsk lov, sluker de vår nettaktivitet, sporer oss på ulike plattformer og bygger profiler av oss som videreselges. «Atferdsbasert overvåkning» kalles det ofte på fagspråket. Når skal vi si at nok er nok?
Vi bør ikke bli tvunget til å velge mellom å dele informasjon om private anliggende, eller ikke få informasjonen vi søker. Vi burde heller få valget mellom å betale – eller ikke betale – med penger, ikke personopplysninger.
Siste frist for å nekte ham å bruke bildene dine til omstridt trening
Til sammenligning er det ikke sånn at Narvesen tilbyr deg å betale med info om at du er gravid som gjenytelse for en Solo. Selv om begge deler kan kjøpes for cirka 20 kroner.
Forbud er veien
Både forskere og norske fagmyndigheter mener at et forbud er veien å gå. Zeynep Tufekci, en teknologisosiolog ved Harvard, mener vi må stoppe måten persondata blir kjøpt og solgt på. Forbrukerrådet har i årevis sagt at vi må stoppe praksisen gjennom et forbud.
Så, si meg: er det så dumt å forby kjøp og salg av personopplysninger? Et godt gammaldags farvel til «godta alle»/«overvåk meg»-knappen?
Det er ikke vanskelig å få til. Vi kan bare skrive inn i personopplysningsloven at persondata ikke skal kunne selges til tredjeparter.
Vi må parallelt jobbe for at EU skal gå hardt til verks i sine nye retningslinjer for et trygt internett for barn. Som etterspurt på Studentersamfundet i Trondhjem tidligere i år, bør forbud mot adferdsbasert overvåkning også gjelde for voksne.
Det begynner å ulme
I juni ble et opprop for et forbud mot adferdsbasert reklame levert til digitaliseringsminister Karianne Tung. Det er signert av aktører som Den norske legeforening, Redd Barna og Amnesty International Norge.
Det begynner å ulme mange steder på en gang. Folk har fått nok.
Jeg har ingen problemer med å få reklame for uinteressante akvarium og trange sykkelshorts, hvis det er konsekvensen av å stoppe denne skitne, skjulte industrien. Men jeg har et ganske så stort problem med å bli overvåket kontinuerlig.
Kunnskapen finnes. Det står kun på politisk vilje.
Reagerer på samtykkeboks: – Pussig at de er så ærlige
