Hvor mange journalister trenger man for å tolke ett sitat?
De siste tre ukene har journalister, politikere og jurister over hele Europa prøvd å forstå hva Microsoft egentlig sier om stengingen av aktor Karim Khans Microsoft-konto. Selskapet har gitt ett eneste sitat, likelydende over hele verden:
«Microsoft har siden februar vært i løpende dialog med Den internasjonale straffedomstolen (ICC) gjennom hele prosessen som ledet til frakoblingen av den sanksjonerte tjenestepersonen fra våre tjenester. Vi understreker at Microsoft på intet tidspunkt har avsluttet eller midlertidig stanset sine tjenester til ICC.»
Teknologisk støtte forbudt
Det siste har ingen hevdet. Så vidt vi vet, har de fleste ICC-ansatte fortsatt tilgang til sine Microsoft-kontoer.
Unntaket er aktor Karim Khan, som var sjefanklager da Straffedomstolen utstedte en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
I en presidentordre fra Donald Trump i februar, står det at Khan og ICC skal sanksjoneres på grunn av «ulovlige og grunnløse handlinger rettet mot Amerika og vår nære allierte Israel».
Også personer og selskaper som gir Khan økonomisk, materiell eller teknologisk støtte, risikerer straff.
I ettertid har Khan mistet tilgangen både til Microsoft-kontoen og bankkontoen sin. Vi vet ikke nøyaktig når, men nyhetsbyrået AP omtalte saken i midten av mai.
Kaller e-post-blokkeringen et paradigmeskifte: – Total uberegnelighet
Vet ikke når, hvem og hvorfor
Vi vet heller ikke hvem som stengte kontoen eller hvorfor. De som vet, altså Microsoft og ICC, svarer ikke på disse to enkle spørsmålene.
Derimot er Microsoft svært påpasselige med at ingen må skrive at de stengte Khans konto.
«Vi verken bekrefter eller avkrefter hvem som gjorde det», sier pressesjef i Microsoft Danmark, Morten Skøtt, til Ingeniøren.
Avisen har snakket med danske Microsoft-kunder, som skal ha blitt kontaktet av Microsoft og fortalt at det ikke er Microsoft, men ICC, som har blokkert Khans Outlook-konto.
Handler neppe om Metoo
Det åpner for spekulasjoner rundt en annen teori: Khan er nemlig også anklaget for seksuell trakassering, og er permittert mens ICC gransker dette.
Men mye taler imot at stengingen handler om en personalsak. Blant annet trenger man ikke jevnlig dialog med Microsoft for å stenge ansattes e-post. Microsoft og ICC har også hatt flere uker på seg til avklare dette, uten å gjøre det.
Morten Skøtt går langt i å bekrefte at sanksjonene er årsaken:
«...vi skriver i sitatet vårt at det har vært en dialog angående den sanksjonerte tjenestemannen, som har ført til frakoblingen. Så i det lyset er det naturlig at denne sanksjonen har spilt en rolle i det forholdet», sier Skøtt.
Tydeligvis er også han overlatt til å tolke det ene sitatet fra moderskipet.
Hvem trykket på knappen?
Også ICC har kommet med ett kryptisk sitat. Der skriver de at de gjør omfattende tiltak for å sikre driften i lys av sanksjonene, og at de reduserer risiko som kan påvirke de ansatte.
Kan det tolkes dithen at ICC selv har stengt Khans Microsoft-tilgang?
Ifølge det belgiske nettstedet Datanews handler stengingen om at ICC selv har et kontor i USA, og derfor må overholde sanksjonene. Men nettstedet oppgir ingen kilde på dette.
Selv om stengingen skjedde fordi amerikanske Microsoft er omfattet av sanksjonene, kan partene ha blitt enige om ICC selv skulle gjennomføre stengingen.
En siste teori er at Microsoft har automatisk sperring av tilgang for personer på sanksjonslisten, slik mange banker har. Man vet fra før at Microsoft har et screeningprogram for å sikre at de overholder sanksjoner og embargoer.
Urettferdig mot Microsoft?
For to år siden fikk Microsoft nesten tre millioner dollar i bot for å ha brutt sanksjonene og solgt software til russere på Krim.
Vi vet ikke hva straffen vil være for å bryte sanksjonene mot Khan. Men uansett sum, kan man hevde at det er en liten pris for å stå imot politisk forfølgelse. Særlig for et billion-selskap som Microsoft.
Samtidig er det tilfeldig at Microsoft ble skurken i Khan-historien: Hadde ICC hatt en annen sky-leverandør, ville søkelyset vært på et annet selskap.
Kristian Foss i advokatfirmaet Bull sier at Microsoft tidligere har gått langt for å beskytte kundene sine. Blant annet nektet de å gi amerikansk politi opplysninger om en narkomistenkt person med Hotmail-konto.
– Når Microsoft blir presset på dette nå, kan det virkelig skje med hvem som helst, sier Foss til Digi.
– Nå ser Trump ut til å bruke flere redskaper presidenten har tilgjengelig
Må fortelle sannheten
Microsoft sier at hvis det kommer krav om at alle tjenester i Europa stenges, kan de kutte kablene til USA og la europeiske partnere overta driften av Microsoft Europa. Kildekoden oppbevares visstnok i Sveits.
Men hva skal til for at Microsoft går til det skrittet? Å stenge alle datasentre i Europa er et enormt steg, selv for Trump.
Hva hvis vi får flere tilfeller som Khan-saken? Eller hvis Trump truer med å stenge skytjenester bare for danske kunder, som et pressmiddel for å få Grønland?
– Det er teknisk mulig å tvinge Danmark fullstendig i kne hvis man legger ned i morgen. (...)hvis man kan gjøre det mot ICC, skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skal gjøre det mot Grønland eller Danmark, sier Signe Ravn-Højgaard, i tenketanken Digital Infrastructure.
Risikoen for å bli brukt som politisk verktøy er like stor for Google og de andre tech-gigantene. Men akkurat nå er står Microsoft under lupen.
Deres størrelse og dominans er i seg selv nok til forvente at de forteller oss alle – ikke bare utvalgte kunder – sannheten om Khan-saken. Det er det minste de kan gjøre.
USA har vist sitt sanne ansikt. Nå bør alle ha en exit-strategi
