Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har gitt 2,2 milliarder i lån til Nscales datasenter som er under bygging i Narvik. Eksfin har også stilt garantier på 727 millioner kroner til Lefdal Mine Datacenter.
Med Kjell Inge Røkkes Aker som hovedeier og Microsoft som kunde, burde Nscale kunne hente penger i markedet – uten staten. I bakgrunnssamtaler går Nscale langt i å si at de ikke trengte dette lånet, men at det er vanlig at stater og banker går sammen inn i store prosjekter.
Nscale er heller ikke sikre på hvem som tok kontakt først – de selv eller Eksfin. I løpet av den siste uka har ingen av partene svart på dette enkle spørsmålet. Det er heller ikke mulig å se i Eksfins postjournal, for der er både avsender og mottaker sladdet.
Samme rente som banken
Begge parter sier at renta er den samme som i private banker, noe som gjør det enda mindre opplagt hvorfor Eksfin går inn i prosjektet.
– Hvis det er riktig, hvilken rolle har de da? Da er det jo ikke noe annet enn en privat aktør, sier Lars Sørgard, som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole (NHH), til Digi.
Han sier at Eksfin ikke skal støtte prosjekter som er lønnsomme på egne bein, men heller ikke prosjekter som aldri vil blitt lønnsomme. Eksfin skal bare vippe prosjekter akkurat over terskelen.
En krevende balansegang, som ifølge Sørgard er ekstra krevende for datasentre, fordi gevinsten av statens hjelp ikke nødvendigvis blir liggende i Norge.
Er datasentre eksport?
Om datasentre er eksportnæring eller ikke, har vært en lengre debatt i enkelte investeringsmiljøer. Datasentre er ikke nevnt i Eksfins mandat eller tildelingsbrev. Men Eksfin har likevel landet på at datasentre er «eksport av tjenester»,og dermed faller inn under regelverket.
Det er ikke kjent om regjeringen har vært inne i vurderingene, men de gir Eksfin støtte nå i ettertid.
Sørgard mener imidlertid at eksport er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Han er særlig skeptisk til finansiering av datasentre.
– Og så skal vi legge penger på bordet for å booste etterspørselen etter kraft? Det høres for meg ganske meningsløst ut, sier Sørgard til Digi.
Stille i elfenbenstårnet
Verken kommunikasjonsdirektør, daglig leder eller styreleder i Eksfin har villet snakke med Digi/TU. Det tok uker fra første «ingen kommentar» til media faktisk fikk noen setninger på e-post.
Eksfins postlister er gjennom-sladdet, og dokumenter er «dessverre ikke tilgjengelig» når man trykker på dem. Eksfins liste over hvilke prosjekter de har finansiert, er ikke oppdatert siden desember i fjor.
Mens Eksfin sitter stille i båten, har det kokt i kommentarfeltene om Nscale. Beskyldninger om sløsing, vennskap og korrupsjon sitter løst.
Lånet kom bare uker etter at batterifabrikken Morrow i Arendal gikk konkurs og Innovasjon Norge og offentlige kraftselskaper tapte mye penger. Folk setter disse sakene i sammenheng – rettmessig eller ikke.
Hinter om fordeler
Selvutnevnt «sløseriombudsmann» Are Søberg peker i Nettavisen på at Nscale-direktør Stian Jenssen tidligere jobbet for Jens Stoltenberg i Nato.
«Dette er ikke en anklage om *korrupsjon*, men noen i Aker-systemet ser iallfall ut til å tenke at dette bringer med seg noen fordeler», skriver Søberg til sine 155.000 følgere.
Eksfin hevder at de er underlagt taushetsplikt og unntatt dokumentinnsyn. Men til sammenligning har Enova forklart hvorfor noen havvindprosjekter har fått støtte, mens andre mister støtten. Innovasjon Norge har forklart hvorfor de ga lån til Morrow.
Det burde ikke være verre for Eksfin. Når svarene uteblir, blomstrer konspirasjonene.
Stavanger samlet data fra 600 systemer i én plattform
