IT-konsulentene må ta mer ansvar dersom timeprisene skal øke etter korona

– Vi må endre måten vi jobber på, skriver Aslak Ege, daglig leder i Capra Consulting.

Aslak Ege er daglig leder i Capa Consulting.
Aslak Ege er daglig leder i Capa Consulting. (Foto: Privat)

– Vi må endre måten vi jobber på, skriver Aslak Ege, daglig leder i Capra Consulting.

  • Debatt

Det var lett å føle med med sjefene i Atea,Itera, IBM, SopraSteria og de andre store IT-konsulentselskapene da de ba det offentlige om bistand i Finansavisen i forrige uke.

– Vi trenger hjelp, skrev de, og ville ha mer jobb i disse koronatider.

Det var jo ikke meg de ba om hjelp fra, men jeg har likevel noe jeg vil si: Bransjen må gjerne be om hjelp fra stat, kommune og styringsverk, men det beste er at vi hjelper oss selv. Det gjør vi ved å endre måten vi jobber på. Og hvis det stemmer, som de store selskapene skrev i innlegget sitt, at timeprisene deres presses nedover, så tror jeg forslaget mitt kan fungere. For lønnsomheten må sikres både under og etter korona.

Her er mitt forslag: Vi IT-konsulenter må ta mer ansvar. Fullt ansvar.

Vi IT-konsulenter må ta mer ansvar. Fullt ansvar.

Kundene vil gjerne at vi skal jobbe under kundens ledelse, som det heter. Men, som jeg har pekt på i andre sammenhenger tidligere, så har ikke alltid kunden de rette forutsetningene for å lede prosjektene våre. Det er det vi som har. Det er derfor vi som IT-konsulenter skal lede, og så skal kundene ta et steg tilbake og stole på oss mens vi altså overtar ansvaret.

Vi bør også beholde dette ansvaret etter at prosjektet er levert, slik at kunden er sikret oppdatering og utvikling selv om årene går. Ansvar as as Service. Men jeg merker på ordreboken at flere og flere er enige med meg i dette, så jeg skal ikke argumentere ytterligere for akkurat det.

La meg likevel peke på det enkle, kommersielle faktum at ansvar er nært forbundet med honorarer og satser. Se på timeprisene til en advokat. Det er ikke bare fordi de er flinke, gløgge og kunnskapsrike at advokatene tar seg godt betalt. Det er også fordi at en advokatbevilling gir et såkalt profesjonsansvar, et utvidet ansvar som gjerne følger en strengere norm enn det man legger til grunn for eksempel i en vanlig kontraktbeskrivelse av skyld og erstatninger i IT-prosjekter.

Jeg tror ikke vi får noen lovgivning som sikrer et profesjonsansvar for IT-konsulenter med det første, og det beste er nok uansett at vi utvikler, former og tar dette ansvaret selv. Norsk lovgiving har i alle år fulgt etter bransjepraksis og avtaleverk, så det er vi selv som må begynne.

En IT-konsulent må opp på et nivå der hun henter tillit og mandat ikke bare fra kunden, men fra samfunnet.

Så hvordan bør dette ansvaret fungere? Nok en gang – se til yrker med profesjonsansvar. En IT-konsulent må opp på et nivå der hun henter tillit og mandat ikke bare fra kunden, men fra samfunnet. Ikke kun en kodeflikker som løper dit kunden peker. Advokater jobber ikke sånn. Leger jobber ikke sånn. De tar på seg et helt annet ansvar, på vegne av fellesskapet, for det de driver med, og dette reflekteres da også i satsene deres. De har en oversikt over faget sitt som kunden, klienten og pasienten ikke forventes å ha, og derfor jatter de ikke med når noen ber om å få skåret bort en føflekk unødig eller saksøke en nabo uten grunn. De er betrodd dette ansvaret av samfunnet, og det gir en status som sikrer solide inntekter.

Altfor lenge har IT-konsulenter gjemt seg bak kundens bestillinger, og så løpt fra ansvaret de burde ha tatt for å gi bedre råd.

Altfor lenge har IT-konsulenter gjemt seg bak kundens bestillinger, og så løpt fra ansvaret de burde ha tatt for å gi bedre råd. Fra nå av må vi stille oss foran kunden når ansvar plasseres. Vi må ta støyten. Det kan være både smertefullt og dyrt noen ganger, men over tid blir det rimeligvis kompensert. Dermed sikrer, sågar øker vi lønnsomheten.

Er det hybris når en IT-konsulent vil opp på nivå med betrodde samfunnsaktører som leger og advokater? Nei, en senior IT-konsulent har gjerne lang utdannelse fra regulerte læresteder og sertifiseringer nok til å fylle en vegg. Hun kan dokumentere kompetansen sin like presist som en lege. Hun er underlagt robuste sertifiseringsordninger storsamfunnet kan stole på. Denne tilliten og etterprøvbarheten bør kunne gi grunnlag for å få mer ansvar. Vi kan tenke på det som å forvalte store summer i samfunnskritiske prosjekter i stedet for å bruke store summer. I forskjellen ligger et samfunnsansvar som kommer kunden til gode.

Jeg vet ikke om dette rådet er til hjelp for de store selskapene som ba om mer fra det offentlige, men jeg synes i alle fall vi skal starte med å se hva vi kan gjøre selv.

Det vi kan gjøre er å ta mer ansvar. Fullt ansvar.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)
Til toppen