DEBATT

Masseproduksjonens død

Fra masseproduksjon til produksjon basert på omstendigheter og etterspørsel.

Christian Lorck er norgessjef for Dell Technologies.
Christian Lorck er norgessjef for Dell Technologies. Foto: Dell Technologies
7. aug. 2019 - 06:00
  • Christian Lorck, Norgessjef Dell Technologies

Dette er tredje del av en serie på fem kommentarartikler. 

Institute for the Future har på vegne av Dell Technologies analysert hvordan samhandlingen mellom mennesker og maskin vil påvirke økonomien fram mot 2030. De ser tre skifter som vil forandre næringslivet. To foregående artikler har henholdsvis tatt for seg teknologiene som vil ligge til grunn for utviklingen, og det første skiftet; maskiner som forbrukere.

Denne artikkelen skal se på hvordan kunstig intelligens og tingenes internett kommer til å påvirke morgendagens produksjon.

«On-demand»-økonomi

De siste årene har vi tatt store skritt i retning en «on-demand»-økonomi. Om man trenger en bil for et lite ærend, kan den bestilles gjennom en app, og et restaurantmåltid kan bestilles på døra om man ikke ønsker å dra ut. Likhetstrekkene her er at virksomheter reagerer på – i stedet for å forsøke å forutse – etterspørsel. I det en kunde viser tegn på å ville kjøpe en vare eller tjeneste, svarer virksomheter på forespørselen så effektivt som mulig. Teknologiske framskritt vil bygge videre på denne utviklingen, og muliggjøre personlige og forutseende leveranser gjennom hele verdikjeden.

I løpet av det neste tiåret kommer tradisjonell masseproduksjon til å bli erstattet av automatisert produksjon basert på omstendigheter og etterspørsel. Framskritt innen billig robotikk og 3D-printing kombinert med datastrømmer fra sensorer og IoT-enheter kommer til å redusere tiden det tar å oppdage og utbedre feil og mangler ved et produkt. Innen 2030 kommer barrierene for å forstå og svare på etterspørsel i markedet med håndfaste løsninger å være betydelig minsket.

Lavere kostnader, lavere risiko

Barrierene for å starte med produksjon av varer har blitt mindre, ettersom både individer og små bedrifter har tilgang til sofistikerte, datadrevne tjenester. Det finnes for eksempel skybaserte programvarer som kan gjøre analyser av prototyper i sanntid, avdekke problemer i geometrien og gi forslag til endringer i løpet av et øyeblikk. 

Teknologi lar også produsenter opprette en «digital tvilling» for å eksperimentere med. Disse tvillingene kan brukes til å planlegge vedlikehold, så man slipper å ta tjenester og utstyr offline lenger enn nødvendig. Digitale tvillinger er også nyttig for å teste nyvinninger og utvidelser av en tjeneste for å forbedringer raskere ut på markedet.

Entusiaster har laget, modifisert og reparert ting så lenge mennesket har brukt verktøy. I løpet av det 21. århundre har disse entusiastene laget verktøy som lar andre, selv de med begrenset teknologisk kunnskap, skape komplekse ting og selge til et globalt marked. For eksempel har en person med en internettoppkobling og et webkamera tilgang på et større publikum enn en tv-stasjon med millioner – om ikke milliarder – i budsjett hadde for noen år siden. På samme måte har individer tilgang til rimelige produksjonsprosesser og -systemer som tidligere var forbeholdt gigantiske virksomheter.

Denne demokratiseringen av innovasjon er et tveegget sverd for de store selskapene. På den ene siden reduserer disse lavkostnadsalternativene forspranget de en gang hadde. På den andre siden kan de også utnytte disse mer fleksible måtene å bringe nye produkter til markedet.

 Dette er tredje del av en serie på fem kommentarartikler. Neste del kommer neste uke.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.