Boken «Lise vs. Gianni: kampen om fotballens fremtid» trekkes fordi den tydeligvis inneholder betydelige mengder KI-generert materiale.
Slike blemmer er gull verdt for oss som ikke bryr oss om fotball. Endelig kan vi engasjere oss i VM uten å mene noe om skjenkebevilling, billettpriser eller offsideregler. Vi får være med i gjengen vi også!
Som Anne Holt spør jeg: «[…] hvordan i all verden kunne en så gedigen glipp skje? Et manus skal gjennom både redaktør, språkvasker og korrektur.»
Alle mener noe om VM. Alle mener noe om KI. Dermed får hele familien uendelig innhold til å fylle lange timer mens man venter på at Norges beste menn skal gå ut på matta. Heia Norge!
Slabbedasken i oss alle
Dette vil skje igjen.
Vi lever livet i løpefart. Det skal leveres, helst i går. Å krysse ting av to-do listen får belønningssenteret i hjernen til lyse opp som fyrverkeri.
Samtidig har vi fått verktøy som kan svare på alt fra fargeprøver til sikkerhetspolitikk – raskt, selvsikkert og tilsynelatende kompetent. Det navigerer til og med et stadig mer «enshittified» internett for oss.
KI er en slabbedasks drøm. Og la oss være ærlige: Vi har alle en slabbedask i magen. Den som elsker snarveier. Den som leverer noe «nesten ferdig» i håp om at en kollega tar det i mål. Den som dytter rotet under sofaputen og sprayer litt Jif i lufta før gjestene kommer.
Det er en kime av sannhet i fleipen om at menneskets utvikling drives av latskap, begjær og en dæsj infamhet.
Når snarvei blir hovedvei
«Lise vs. Gianni»-saken er nesten forfriskende ærlig: prompten er – ved en tabbe antar jeg – limt rett inn i manuset. Et realt selvmål som ingen la merke til i forlagets «omfattende prosess som inkluderer grundig redaksjonell oppfølging, språkvask og kvalitetssikring».
(U-) flaks kan man ikke alltid ha. Flere vil huske å skumlese manus før man sender til publisering, sjefen eller læreren. Språkmodellene utvikler seg: de blir mindre pompøse, mindre «amerikanske» i tonen og bedre på korrektur. Det vil fortsatt være fristende å pynte bilder, pusse sitater, koke ned lange rapporter. Især fra armslengs – eller algoritmisk – avstand.
Dermed får vi flere tilfeller av KI-baserte utredninger, publikasjon av manipulerte bilder og feil teksting av nasjonalsangen. Et tankekors i denne sammenheng er at å tekste en sang, hvis tekst meg bekjent har ligget fast siden 1800-tallet, ikke burde kreve avansert teknologi i første omgang. Men ukritisk KI-bruk får i så måte også et godt potensial for diplomatiske kriser og majestetsfornærmelser.
Den egentlige skandalen
Det mest alvorlige ved «Lise vs. Gianni» har fått bekymringsfullt mindre oppmerksomhet enn dårlig copy paste vett: Ifølge NRK inneholder boken over 30 sitater som ikke kan verifiseres.
Det er ikke en KI-feil. Det er en håndverksfeil.
Uten kildehenvisninger mister leseren muligheten til å sjekke kontekst, ettergå innhold og vurdere troverdighet. Kildeføring er førstelinjeforsvaret mot feilaktige eller fabrikkerte utsagn – i en tid der deepfakes og syntetisk innhold allerede presser tilliten.
Tid og penger vil alltid være mangelvare. Teknologien går stadig fortere og alle skal med. Redaktør, beslutningstakere og sensor har en tøff arbeidshverdag foran seg.
Som minimum bør solide referanselister derfor toppe enhver sjekkliste for saksprosatekst. Å kopiere ukritisk er alltid en dårlig idé.
Men det var det også før ChatGPT.
Vis frem din slabbedask
Å endre menneskets slabbedask-natur er vanskelig. Ting som gjør livet lettere, forblir digg.
Forbud og berøringsangst gir derfor to uheldige utfall: Vi går glipp av gode verktøy, og vi skyver KI-bruk inn i skyggene. Da må vi først drive etterforskning for å finne ut om KI er brukt, før vi kan vurdere hvordan.
En bedre strategi er dokumentasjon. Da må vi aller først heie frem åpenhet rundt bruk av KI: hva er brukt, hvordan, hvorfor og hvor. Det bør være en forutsetning at man deler prompts og resultat på samme måte som vi viser frem søkestrenger i databaser. Også hvis det «bare» er i forarbeider.
Bruk av KI i for eksempel forvaltning bør aktivere ekstra sikkerhetsventiler på samme måte som hvis vi bruker sensitive data i forskning. Og tydelige proporsjonalitetsvurderinger bør være krav hvis KI er involvert i arbeid som kan påvirke folks livsførsel.
Ved å se vår indre slabbedask i øynene så kan vi forhåpentligvis også holde den hardt nok i ørene. Og på den måten unngå både offentlig ydmykelse og det som verre er.
Kan laste ned KI-programvare på 4GB – uten at du vet det
