Kommentar

Nasjonal sky: Når kartet er for gammelt, må man tegne et nytt

Trump har endret verden. Men ikke regjeringens planer for en nasjonal sky.

Khan-saken er et vannskille i hvordan Europa tenker om amerikansk teknologi. Er det på tide at Norge tenker nytt om nasjonal sky?
Khan-saken er et vannskille i hvordan Europa tenker om amerikansk teknologi. Er det på tide at Norge tenker nytt om nasjonal sky? Foto: Leah Millis / NTB
Ellen S. VisethEllen S. Viseth– Kommentator
17. feb. 2026 - 08:07

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

SV vil ha omkamp om nasjonal sky. De prøver riktignok å gape over altfor mye, med åtte forslag om alt fra statlig sky til , åpen kildekode og full exit fra alle amerikanske programmer. Men akkurat forslaget om nasjonal sky er interessant, og på mange måter overmodent.

Det har i over ti år vært diskutert og utredet hvordan staten skal lagre sine data. utredet behovet både i 2022 og 2023, og anbefalte at Norge utviklet både en statlig og en kommersiell sky. De mente at arbeidet burde gis høy prioritet.

– I ytterste konsekvens kan manglende kontroll over IKT-systemer svekke Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform, mente NSM.

Ville ha kommersiell sky

Men regjeringen ønsket ikke noen statlig sky. I stedet ville de utrede en lukket, kommersiell skytjeneste, hvor det inngås avtale med én eller noen få kommersielle aktører.

Det var minst tre grunner til regjeringens motvilje:

  •  NSM anslår en merkostnad på 6,5 milliarder kroner.
  • Selskapene som kvalitetssikret NSMs utredning (Oslo economics, Promis og Atkins) var ikke enige i konklusjonen. De mente en statlig løsning ville koste mer og gi dårligere funksjonalitet.
  • Direktørene i Skatteetaten, Nav, Digitaliseringsdirektoratet, og Politidirektoratet ønsket heller ikke NSMs løsning. De mente at Norge ikke har nok infrastruktur-kompetanse til å bygge noe slikt selv.
Beredskapsminister Astri Aas-Hansen under rapportfremleggelsen.
Les også:

NSM ber norske selskaper legge exit-planer

Før og etter Khan-saken

Å prioritere kostnader over sikkerhet var kanskje forståelig i 2023. Verden var et annet sted. Joe Biden var president i USA. Han snakket fortsatt i hele setninger, og sto fjellstøtt på støtten til Ukraina og NATO. 

Men så ble Trump gjenvalgt. Bare noen uker etter at han tiltrådte, signerte han en presidentordre mot aktor Karim Khan i Den internasjonale Straffedomstolen. Khan var sjefanklager da domstolen utstedte en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Like etter mistet Khan tilgangen både til Microsoft-kontoen og bankkontoen sin. Det ligger i sanksjonen at både personer og selskaper som støtter Khan økonomisk, materielt - eller teknologisk - risikerer straff. Og Microsoft er underlagt amerikansk lov. 

Fritt valg: USA eller USA?

Khan-saken er et vannskille i hvordan Europa tenker om amerikansk teknologi. Exit-strategi ble et ord på alles lepper, og flere land har så smått begynt å løsrive seg fra de amerikanske gigantene.

Danmark ligger, forståelig nok, i front etter at Donald Trump gjentatte ganger har truet med å annektere Grønland.

Også vår egen digitaliseringsminister sier at alle virksomheter må ha en exit-strategi. Det innebærer å legge en plan for hva man gjør hvis det ikke lenger anses som trygt å overføre data til USA eller bruke amerikanske tek-selskaper.

Likevel legger statens relativt ferske rammeavtale opp til at offentlig sektor skal velge mellom fire skytjenester: IBM, Amazon Web Services, Oracle og Google Cloud. Alle private og amerikanske.

Rokker ved noe større

Regjeringen ser heller ikke ut til å revurdere valget om en privat, kommersiell skyløsning for staten.

Hvorfor endres ikke kartet, når terrenget er fullstendig omkalfatret? 

Kanskje fordi å si rett ut at amerikanske tek-selskaper ikke er til å stole på, rokker ved noe større? Hvis vi ikke kan stole på amerikanske myndigheter når det gjelder teknologi, kan vi da stole på dem når det gjelder forsvar

Både Forsvaret og regjeringen omtaler fortsatt USA som vår viktigste allierte. Da sitter det nok også langt inne å åpne for at skytjenester kan brukes som våpen. 

– Barn under 13 år bør unngå internett uten tilsyn, sa helseminister Jan Christian Vestre i januar. Kanskje blir det stående som skillet mellom internettromantikken og internettrealismen?
Kommentar

Ny epoke i internetthistorien: Vår kjærlighet til internett er i ferd med å ta slutt

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.