Tirsdag denne uken ble veilederen KI-assistenter i arbeidslivet overrakt digitaliseringsminister Karianne Tung. Kunstig intelligens skal inn i de fleste norske virksomheter – helst så raskt som mulig.
Har ekspertgruppa for ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens gjort jobben sin? Og vil kunstig intelligens gi et nytt og etterlengtet konkurransefortrinn til norsk økonomi?
For å forstå bakteppet for veilederen må vi til konferansesal nummer tusen en junidag i 2025.
Draghi, Draghi, Draghi!
EU-byråkratens navn ljomer utover rommet. Det stemmes i italienernes refreng: tech-økonomien til EU må styrkes. Refrenget etterfølges av en begredelig fade-out om at antall enhjørningsbedrifter i Europa – og ikke minst i Norge – er altfor lavt.
Det er sant at teknologisk utvikling er en sentral årsak til produktivitetsvekst. En vekst som må opp i Norge. Men det er ikke, i motsetning til hva man kan få inntrykk av, bare evnen til å starte og skalere globale selskaper som bidrar til en nasjons teknologiske utvikling.
Produksjonskommisjonen fra 2015 pekte på at teknologiadopsjon fra utlandet avgjørende for norsk produktivitetsvekst. Fordi nesten all ny teknologi utvikles i utlandet. Med en 18. plass i år ligger Norge knepent foran Danmark, men godt bak USA, Sverige og Finland, i FNs Frontier Technologies Index.
KI-oppfinner kom og vant Stortinget og domstolene
Innafor og utafor loven
Hensikten med en KI-veileder må derfor være å på den ene siden vise hvordan virksomhetene kan ta i bruk KI. På den andre siden må det klargjøres hva som er innafor og utafor loven. Hvis rapporten evner å gjøre den gråsonen minst mulig, gis privat og offentlig sektor større rom til innovasjon og utprøving.
Veilederen er svært god, og kanskje aller best nettopp der den beskriver de juridiske rammebetingelsene. Sjekklisten(e) for innføring av KI-assistentene er omfattende og beskrivelsene av den tekniske riggen er enkel å forstå, også for folk med begrenset IT-kompetanse.
Ved å synliggjøre sammenhengen mellom innføring av KI og tradisjonell prosjekt- og driftsledelse, får man også inntrykk av at innføringen er overkommelig. Viktigheten av nettopp dette må ikke undervurderes.
Lukter tariffbrudd
Så er det ikke til å stikke under stol at mange arbeidsgivere ikke involverer ansatte på en god nok måte når ny teknologi innføres. Et eksempel på dette fikk vi på lanseringen av veilederen.
Et stort og kjent norsk selskap presenterte hvordan de hadde tatt i bruk kunstig intelligens i organisasjonen. For deretter å ytre fra scenen at de ikke har gjort så mye som påvirker fagforeninger. Ordet tariffbrudd lå tett i lufta. Hvorfor?
Når ny teknologi innføres skapes det ofte stor usikkerhet hos medarbeiderne. Arbeidsmiljøloven beskriver derfor at ansatte skal kunne medvirke ved utforming av egen arbeidssituasjon.
Hovedavtalene mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverforeningene setter krav om at innføring av ny teknologi – som KI – skal gjøres i medbestemmelse med tillitsvalgte.
«Ledere» foran «medarbeidere»
Setningen fra næringslivstoppen illustrerer også et problem med veilederen. Selv om LOs representant i utvalget har satt tydelige spor, virker målgruppen «ledere» til å være prioritert foran «medarbeidere». Samspill og medvirkning mellom arbeidstaker og arbeidsgiver bør sees på som et konkurransefortrinn, ikke et punkt i en sjekkliste.
For i realiteten er det nettopp slik på arbeidsplassen. Det er ofte ildsjeler og spesielt KI-interesserte medarbeidere som etterspør bruk av KI. Hvordan og når skal fagforening, ansatte og tillitsvalgte involveres i KI-implementeringen? Spørsmålene er ikke trivielle.
Oppgavetildeling, sporing av posisjon og måling av arbeidskvalitet er noe som i dag pågår i hver fjerde bedrift. Høy grad av medvirkning sørger for at medarbeidernes tillit, autonomi, motivasjon og jobbtilfredshet blir bedre. Erfaringer at innføring av KI-assistenter lykkes best når ansatte og deres representanter er involvert fra starten. Dette kalles den norske modellen.
USA har vist sitt sanne ansikt. Nå bør alle ha en exit-strategi
Kjøp lisens og sett i gang
Så får man ikke plass til alt i en kort rapport. Skulle man oppsummert rapporten på tre setninger ville det vært slik:
- Kjøp lisens på Chat GPT, Perplexity eller Copliot.
- Sett i gang, men husk at du er ansvarlig for alt som skrives på plattformene, og legg ikke inn personopplysninger eller konfidensiell og sensitiv informasjon.
- Få medarbeidere og ledere til å sammen lage en plan for hvordan bruke KI i organisasjonen.
Myndighetene har en stor pekefinger. Nei, du får ikke lov å kjøre fortere enn 60 km/t. Nei, du skal ikke slå andre i hodet. Staten regulerer, setter rammer og begrenser mye i samfunnet.
Draghi bør være glad
I denne veilederen fyller staten en annen rolle. Her er den en hjelpende hånd som viser retning og drar med seg samfunnet. En rolle Draghi bør være glad for.
Noen mangler er det, men i stor grad lykkes veilederen, både i relevans og utføring. Med medarbeiderne mer i fokus ville veilederen oppnådd høyeste karakter.
Flere virksomheter vet nå hvordan de skal ta KI i bruk, rapporten kunne ikke kommet for tidlig.
Terningkast fem.
KI kan gjøre rekruttering mer effektivt og rettferdig
