Foreldre og flokken skal beskytte våre barn mot farer som truer. De to siste tiårene har vi likevel levd i en usivilisert virkelighet. En verden der overgrepsmenn, kriminelle og organiserte mobbere har hatt døgnkontinuerlig forbindelse til barna våre. Nå sier folket endelig stopp.
Tankesmien Agenda har utført en analyse av flere hundre høringssvar som nylig har kommet inn til lovforslaget om sosiale medier (SoMe). Det gis overveldende tilslutning til regjeringens ønske om en aldersgrense på 15 år. Svært mange ønsker at den heves videre til 16 år.
Regjeringen har også Stortinget i ryggen. Et tilnærmet tverrpolitisk landskap ønsker aldersgrense på rundt 15 år. Det betyr ikke at loven bør vedtas nøyaktig som den foreligger nå.
Det åpenbare må fastslås
Forslaget fra departementet er at lovens formål skal være å beskytte barn og unge mot mulige skadevirkninger ved bruk av sosiale medier. Rene ord for penga der, men samtidig er det noe som mangler.
Formålet bør ikke kun omhandle beskyttelse av barn, men må også fastslå det åpenbare; vi ønsker en stans i SoMe-bruk hos barn under aldersgrensen. Her kan man se til røykeloven, hvor både helseaspektet og forbruksaspektet inngår.
Debatten om formålet er viktig, men noe annet har fått større oppmerksomhet i offentligheten. For hvordan skal man definere sosiale medier?
En god definisjon
Forslaget er klart: «en informasjonssamfunnstjeneste som lar brukerne opprette en offentlig personlig profil, lar brukerne knytte seg sammen i nettverk og lagrer og formidler innhold som brukerne laster opp, uten redaksjonell kontroll».
Definisjonen er godt gjennomtenkt. Både ved at den bygger på forskning og tidligere definisjoner og ved at den tar hensyn til ulike måter tek-gigantene kan prøve å definere seg utenfor begrepet på.
At man også lar et tilsyn vurdere tvilstilfeller om hvorvidt noe skal regnes som et sosialt medium eller ikke, gir myndighetene den fleksibiliteten som lovområdet krever.
Et ankepunkt finnes likevel. Stadig flere scroller bare gjennom andres innhold, laget av kunstig intelligens eller profesjonelle innholdsprodusenter.
Spørsmålet er da om definisjonen trenger å inneholde en formulering om at det er brukerne som laster opp innholdet? Kanskje dette rett og slett kan sløyfes.
Smutthull i dataspillene
De største hullene i loven finner man – ikke så overraskende – i unntaksbestemmelsene.
Når det kommer til dataspill, er forslaget plutselig svevende. Kanskje ser vi her etterlevninger fra det relativt slappe, utskjelte og reguleringskritiske skjermbruksutvalget fra 2024?
Populære dataspill har ofte innslag av de samme egenskapene som man ønsker å begrense: private, offentlige profiler og kommunikasjon i nettverk med fremmede.
Skal man være mer tro mot lovforslagets formål, bør spill med disse egenskapene også reguleres som sosiale medier.
Snap-frislipp? Nei takk
For digitale meldingstjenester ser man også på unntak. Det har ikke gått upåaktet hen at departementet spør som Snapchat bør regnes som et sosialt medium. Høringssvarene er svært klare på at Snapchat er det.
Da barneministeren fikk spørsmål om Snapchat i Politisk kvarter på NRK torsdag, innrømmet hun at grenseoppgangen er vanskelig.
I slike tilfeller ville aldersgrensen på sosiale medier blitt harmonisk utfylt av et annet tiltak: nemlig aldersgrense for smarttelefon, også denne på 15 år.
Tekna bør endre kurs
Lovforslaget har også høstet kritikk. Tek Norge frykter at barna dyttes over på uregulerte og dårlig modererte plattformer. Argumentene blir godt tilbakevist fra Hans-Petter Nygård-Hansen, som også trekker frem at Tek Norge er tek-gigantenes egen forening i Norge.
Tekna er også imot aldersgrense. De mener at anbefalinger og kompetanseheving holder. Som medlem av foreningen vil jeg si at vi bør endre kurs og ikke legge oss på linja om at all teknologi er bra.
Vi bør heller la oss inspirere av NAF, som har tatt rollen som bidragsyter til trygg trafikk, heller enn til høy fart på veiene.
Tre andre spørsmål ulmer under overflaten:
- Hvilken mulighet har norske myndigheter til å ilegge bøter til selskaper som opererer utenfor landets grenser?
- Legger etablererlandsprinsippet i EØS begrensninger på Norges juridiske handlingsrom?
- Og hvordan løser vi digital aldersverifisering?
Dette er vendepunktet
Det er ikke en liten lov, dette her. Den representerer vendepunktet da det norske folk sa at vi ikke bare skal regulere vårt fysiske samfunn, men også selv bestemme rammene for vårt digitale liv.
Vi skal ikke la skruppelløse tek-giganter sette reglene, vi skal ikke lenger la kriminelle ha tilgang til barna våre. Vi skal ha demokratisk kontroll basert på velutviklede og siviliserte normer og regler.
Intet mer. Og intet mindre.
Kraftigere lut må til
Forslaget er tydelig på at en aldersgrense i seg selv ikke er nok til å verne om barns rettigheter digitalt. Derfor kunne man i høringsnotatet nevnt andre tiltak som kan utfylle formålet, som aldersgrense på smarttelefon og begrensninger på barns tilgang på internett generelt.
Det sprenger seg også frem en mer vidløftig diskusjon om de negative effektene av anonym posting på nettet. Helt siden antikken har etos – identiteten til avsenderen – vært en avgjørende forutsetning for deltakelse i den offentlige debatten.
I en tid hvor skillet mellom menneskeskapt og maskinprodusert innhold viskes ut, vil viktigheten av avsenderens identitet igjen vokse fram.
Alarmklokkene bør ringe hos flere enn dem som reagerte på Musks nazihilsen
