Fagsjef for IKT og digitale næringer i Abelia, Kjetil Thorvik Brun.
Fagsjef for IKT og digitale næringer i Abelia, Kjetil Thorvik Brun. (Foto: Esben Johnsen)

KOMMENTAR: Datasentere i Norge

Sterk vekst i datasenternæringen

Men vedtak som skiller mellom datasentre etter hva prosessorkraften brukes til svekker Norge som datasenternasjon, skriver Kjetil Thorvik Brun i Abelia i denne kronikken.

  • Debatt
Kjetil Thorvik Brun.
Fagsjef for IKT og digitale næringer i Abelia, Kjetil Thorvik Brun. Bilde: Esben Johansen

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra regjeringen laget en kartlegging av datasenternæringen i Norge. Kartleggingen viser at det har vært vekst i næringen i alle årene det finnes statistikk fra. I perioden 2010-2016 har antall sysselsatte vokst med 49% og verdiskapningen mer enn doblet seg.  

Det er veldig positivt at regjeringen nå dokumenterer den sterke veksten i datasenternæringen i Norge. Vi tror veksten har vært enda større de siste to årene, etter at regjeringen introduserte en ny datasenterstrategi og gjorde kloke grep som fjerning av maskinskatten og reduksjon av elavgiften.

Enormt potensiale

Med økt digitalisering følger også et massivt behov for større datasentre, hvor både private og offentlige aktører kan lagre sine data.

Nordisk Ministerråd utga nylig en rapport som skisserer at mengden data lagret i Norden vil tidobles frem til 2025. Rapporten trekker frem 5 punkter som gjør regionen unik: stabil infrastruktur på strøm, lave strømpriser, politisk stabilitet, stort strømoverskudd og hurtighet.

Menon Economics har utarbeidet en rapport som viser sysselsettingseffektene knyttet til en datasenteretablering. Denne rapporten viser at det med et typisk samlokaliseringsdatasenter skapes det mer enn 30 arbeidsplasser for hver megawatt.

Vi har altså svært gode muligheter til å skape enda flere arbeidsplasser og verdier i årene framover.

Uviss fremtid

Loven om redusert elavgift for datasentre over 0,5 MW ble innført 1. januar 2017. I fjor vedtok imidlertid Stortinget at reduksjonen ikke skulle gjelde for sentre som driver utvinning av kryptovaluta. Hensikten var å ramme det man så på som lite samfunnsnyttig virksomhet, men konsekvensen er dessverre at hele datasenternæringen rammes.

Datasentre krever flere hundre millioner kroner i investeringer, og noen ganger mangfoldige milliarder. Derfor er det helt avgjørende med forutsigbar politikk og konkurransedyktige rammevilkår både lokalt og nasjonalt.

Vedtak som skiller mellom datasentre etter hva prosessorkraften brukes til svekker Norge som datasenternasjon. Rammevilkårene virker ustabile og tilfeldige.

Næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen uttalte i forbindelse med SSB-tallene, at "Datasenternæringen kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden, og tallene viser at vi har et solid fundament å bygge videre på".  Vi er helt enig med han, men videre suksess er avhengige av myndighetene.

 Vi oppfordrer regjeringen til å be Stortinget korrigere vedtaket, undersøke nøyere hva en ønsket å oppnå med det opprinnelige vedtaket, og gå i dialog med næringen for å se på andre tiltak som kan være med å bidra til å nå ønsket målsetning.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen