– I stedet fokuserer Apple på ting som jeg bryr meg mye mindre om, som å gjøre pc-en tynn

Denne uka, etter fire og et halvt år med trofast tjeneste, byttet jeg endelig ut min gamle bærbare. Jeg skal ikke kjede deg med å ramse opp alle problemene som førte til denne avgjørelsen. Den eneste interessante tingen ved avgjørelsen om å erstatte min gamle 15-tommers Macbook Pro, er hva jeg valgte å erstatte den med: En nesten identisk Macbook, men ca fire år nyere. Men ikke den aller nyeste modellen. For første gang i livet bestemte jeg meg for å droppe en oppgraderingssyklus og kjøpe en eldre modell, som nå selges med rabatt som daggammelt brød.

Jeg vil ikke si at rabatten spilte noen rolle for avgjørelsen. Men i de siste årene har jeg svelget hardt og gitt fra meg pengene, fordi jeg er en laptopbruker som krever det beste. Jeg spiller spill på den bærbare. Jeg har ofte omkring ett dusin applikasjoner åpne, hvorav to eller tre er nettlesere med mange åpne faner. Raskere prosessorer og mer minne er ting som er så verdifullt for meg at jeg er villig til å betale for det, fordi det gjør meg mer produktiv.

Problemet er at «oppgraderingssyklusen» ikke lenger leverer disse tingene. Prosessoren i den aller siste modellen var bare bitte litt raskere enn den forrige, men du kunne ikke legge til minne, som jeg trengte mer av. I stedet fokuserer Apple på ting som jeg bryr meg mye mindre om, som å gjøre pc-en tynn – selv om det innebar at jeg mistet porter til USB og SD-kort som jeg fremdeles bruker. En venn påpekte for meg at Apple har blitt besatt av en tynnhet som grenser til anoreksi.