Varme hender og digitale grep

Vi må tenke nytt. Og digitalt. Om ikke vil helsetjenesten og samfunnet knekke sammen under vekten av behov og økte forventninger, skriver adm. dir. Hans-Henrik Merckoll i IBM Norge i denne kronikken.

Hans-Henrik Merckoll, adm. direktør i IBM Norge
Hans-Henrik Merckoll, adm. direktør i IBM Norge (Foto: IBM)

Vi må tenke nytt. Og digitalt. Om ikke vil helsetjenesten og samfunnet knekke sammen under vekten av behov og økte forventninger, skriver adm. dir. Hans-Henrik Merckoll i IBM Norge i denne kronikken.

  • Debatt

I Norge får vi tilgang til gode og likeverdige helsetjenester når vi blir syke. Det er en grunnpilar i velferdsstaten vår. For å opprettholde dagens tjenestenivå, må en av fire nordmenn jobbe i helsesektoren om 40 år, ifølge SSB. Det betyr at vi må doble antall ansatte frem mot 2060.

Det er ikke bærekraftig. Vi må gjøre noe annerledes. Dette skal vi diskutere på landets største årlige konferanse for eHelse i midten av november. Digitale løsninger og kunstig intelligens er en del av svaret. Men før vi kommer dit må vi løse flere delproblemer.

Tre delproblemer. Første utfordring er at mange av medarbeiderne i helsesektoren mangler digital kompetanse. I en undersøkelse gjennomført for KS i 2018 uttrykker fire av fem kommunalsjefer dette. Ni av ti kommuner har innført velferdsteknologi i løpet av de siste to årene, men disse investeringene vil ikke gi ønsket effekt før de ansatte har kompetansen som skal til for å utnytte de nye digitale løsningene godt.

For det andre er det behov for større helhetstenking i utviklingen av nye digitale løsninger. Det finnes etter hvert flere gode systemer og smart teknologi, men det er ikke alltid systemene kommuniserer med hverandre, eller har god brukervennlighet. Her må vi i bransjen også ta ansvar.

For det tredje trenger vi en holdningsendring. Ifølge YS Arbeidslivsbarometer svarer en høy andel nei på spørsmålet om hvorvidt arbeidsoppgavene de utfører i dag kan utføres digitalt. Samtidig viser en undersøkelse gjennomført av Unio at over 90 prosent at respondentene er enige eller svært enige i at teknologi kommer til å bli en større del av arbeidsdagen de neste fem til ti årene (NyAnalyse 2017).

Mentale sperrer for digitale grep. Det første og tredje delproblemet henger sammen. Likevel er det viktig å skille på dem. For det er ikke nok å forankre plan for digital kompetanseheving hos medarbeiderne om vi ikke samtidig erkjenner at mentale sperrer i våre holdninger til hva digitale løsninger kan bidra med.

Kanskje er det nødvendig å etablere en bedre problemforståelse?

Les også

I NOU 2019:2 Fremtidige kompetansebehov II, fremkommer det at 20 prosent av virksomhetene utvalget har analysert, har hatt rekrutteringsutfordringer, mens nesten ti prosent har ansatt en kandidat med lavere eller annen formell kompetanse. Mangelen på arbeidskraft i yrkesgruppene i helsesektoren er betydelig større enn bruttoledigheten. En dobling av antall helsepersonell de neste 40 årene vil dermed være umulig og heller ikke ønskelig.

Løsningen er varme hender og digitale grep.

Digitale ferdigheter. Nye læreplaner for grunnskolen innføres høsten 2020. Digitale ferdigheter er tatt inn blant de fem grunnleggende ferdigheter som får mer plass og fokus. Men digitale ferdigheter er med få unntak ennå ikke innarbeidet i verken grunnutdanningen, videreutdanningen eller etterutdanningen til helsepersonellet. Innholdet i utdanningene styres av rammeplaner som fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Kravet til digitale ferdigheter må gjøres til et viktig og tydelig krav til utdanningsinstitusjonene, dersom vi skal opprettholde bærekraftige helsetjenester også i fremtiden.

Jeg mener det finnes et stort potensial for samarbeid med oss som utvikler løsninger til helsetjenesten. Vi i IT-bransjen kan for eksempel bidra inn i nåværende og nye utdanningsløp for helsepersonell. Vi kan bidra med forelesninger, praksisplasser, og kanskje bør vi alle bli flinkere til å trekke inn helsepersonell når vi utvikler nye løsninger.

Les også

Vi bør også lære av gode initiativer fra akademia. Kanskje er det nødvendig å etablere ex.tech. – en slags ex.phil. for fremtidig helsepersonell, slik Oslo Met har tatt initiativet til. Tanken er at et nytt forberedende emne, vil bidra til at flere studenter går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. NTNU planlegger en ny sjuårig legeutdanning for «IT-leger» med oppstart i 2021. Det er prisverdig.

Vi deltar gjerne i nye og spennende partnerskap med andre som vil bidra til å løse utfordringene vi står overfor. Kanskje bør teknologi inn som en del av partssamarbeidet i helsesektoren? Eller bør teknologiselskapene samarbeide med arbeidsgiverorganisasjonene for å få etablert egne kompetanseutviklingsprogram i digitale ferdigheter for helsepersonell?Digitale grep må tas for å bygge fremtidens helsetjeneste.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen