- Advokatfullmektigene Christian Werner Skovly og Jarle Langeland, Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS
Den såkalte «retten til å bli glemt» ble innfortolket av EU-domstolen og er senere videreført som en egen bestemmelse i personvernforordningen (GDPR). Retten innebærer blant annet at man under visse omstendigheter kan kreve søketreff på sitt navn fjernet, såkalt avindeksering. Siden retten ble etablert har Google behandlet avindeksering for over 3,3 millioner URLer, hvorav 45% av disse er fjernet fra søketreff.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det er imidlertid få entydige føringer for hvordan retten til å bli glemt skal praktiseres. Om man har rett til å få et søketreff slettes beror på en helhetsvurdering hvor mange ulike forhold er relevante. EU-domstolen har i dag avsagt to dommer som begge har betydning for hvordan retten til å bli glemt gjelder for søkemotorer.
Kan søkemotorer fortsatt vise avindekserte søketreff utenfor EU/EØS? Frem til i går har det vært delte oppfatninger om søkemotorene plikter å avindeksere treff også utenfor EU/EØS. Kan et søk på Google eller Bing fra USA fortsatt vise treff som er avindeksert i EU/EØS?
EU-domstolen svarte i går ja på dette. Søkemotorene har ikke en plikt etter EU-retten til å avindeksere treff globalt. Domstolen uttaler likevel at søkemotorene kan ha en plikt å motvirke - «effectively prevent, or at the very least, seriously discourage» - at brukere innenfor EU/EØS får slike treff hvis det søkes på vedkommendes navn. Domstolen går ikke i detalj på hvordan en slik plikt skal kunne etterkommes.
Det er en risiko for at en slik plikt kan bidra til å ytterligere splitte opp internett ved at innhold bare gjøres tilgjengelig i enkelte jurisdiksjoner. Det er også verdt å merke seg at domstolen holder døren åpen for at nasjonale myndigheter på eget initiativ kan kreve også global avindeksering, siden dette ikke er forbudt etter EU-retten.
Har søkemotoren en plikt til å rangere søketreff om straffbare forhold? Gårsdagens andre dom omhandler søkemotorers befatning med såkalte spesielle kategorier av personopplysninger, som en persons etnisk opprinnelse, politiske oppfatning og seksuelle legning, og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser.
EU-domstolen vurderte søkemotorers ansvar når slike personopplysninger inngår i søketreffene når man søker på en persons navn. Bakgrunnen var at Google hadde avslått fire forespørsler om avindeksering av søketreff på alt fra satiriske bilder og avslørende opplysninger om politikere, til opplysninger om en person dømt for overgrep på en mindreårig.
EU-domstolen stadfester at søkemotorer er behandlingsansvarlig for de personopplysningene som indekseres og presenteres gjennom søkemotoren, og at det beror på en helhetsvurdering hvorvidt søketreffet skal avindekseres.
Særlig interessant var imidlertid domstolens uttalelse om hvordan søketreff om straffesaker skal presenteres når en senere ankebehandling medfører frifinnelse. Problemstillingen har vært behandlet i en tilsvarende sak av Personvernnemnda i Norge, hvor en advokat først ble dømt i tingretten og deretter frikjent i lagmannsretten.
Søketreff på nyhetssaken fra tingretten gav i seg selv ikke lenger et dekkende inntrykk av advokatens situasjon, når ankesaken på et senere tidspunkt endte med frifinnelse. Søketreff på advokatens navn kunne fortsatt gi et inntrykk av at advokaten hadde blitt rettskraftig dømt.
EU-domstolen presiserer at det beror på en konkret vurdering hvorvidt nyhetssaken fra førsteinstansen skal avindekseres dersom en senere rettsavgjørelse endrer utfallet. Selv om saken i seg selv ikke lenger gir et komplett inntrykk av straffesaken, anerkjenner domstolen at kan ha historisk betydning å bevare søketreffet.
Dersom saken ikke avindekseres, uttaler imidlertid EU-domstolen at søkemotoren må, senest når individet klager, sørge for at innholdet i søketreffet rangeres på en slik måte at søkeresultatet gir uttrykk for den oppdaterte rettstilstanden.
Søkeresultatene skal altså rangeres på en slik måte at brukerne ikke får et feilaktig inntrykk av situasjonen.
Få også med deg denne bakgrunnssaken: Flere viktige dommer for personvernet ventet fra EU-domstolen »
