Vil koronapandemien bane vei for kvantedatamaskiner?

En kvantedatamaskin kan etterligne kjemiske forbindelser raskt, og bidra til å utvikle vaksiner fortere. Koronakrisen kan derfor øke interessen og investeringen i kvantedatamaskiner. Men i Norge er vi ikke klare til å ta teknologien i bruk.

Andreas Ahlgren, leder for Sopra Steria Quantum Initiative Norway.
Andreas Ahlgren, leder for Sopra Steria Quantum Initiative Norway.

En kvantedatamaskin kan etterligne kjemiske forbindelser raskt, og bidra til å utvikle vaksiner fortere. Koronakrisen kan derfor øke interessen og investeringen i kvantedatamaskiner. Men i Norge er vi ikke klare til å ta teknologien i bruk.

  • Debatt

Fjoråret var fantastisk for kvantedatamaskiner. Google nådde et punkt hvor kvantedatamaskiner løste oppgaver som vanlige datamaskiner ikke kan løse (quantum supremacy) med sin Sycamore-prosessor, og IBM lanserte System One, verdens første kommersielle kvantedatamaskin. 

2020 så ut til å bli enda mer spennende med lanseringer som Azure Quantum (Microsofts skyløsning) og Googles TensorFlow Quantum for maskinlæring. Sammen med nye verktøy som Aqua-biblioteket i IBM Q Experience, og nye fremskritt på maskinvarefronten, kunne måten vi bruker skyen på blitt fundamentalt endret.

Verden står nå midt i den mest omfattende pandemien siden spanskesyken på slutten av 1910-tallet. Det er en krevende situasjon, men kan være gode nyheter for utviklingen av kvantedatamaskiner.

Les også

Kvantedatamaskiner gir raskere utvikling av vaksiner

Disse maskinene vil en dag knekke RSA-algoritmen, og dermed også sikkerheten for hele internettet. Men, de er enda bedre på å analysere og simulere kjemiske forbindelser. Det kan bidra til at nye medisiner og vaksiner utvikles mye raskere, ettersom slike beregninger i dag tar lang tid.

Etterligning av naturen er kanskje den største grunnen til at denne nye teknologien har vokst frem. Som kvantedatamaskinens spirituelle far Richard Feynman, sa det:

 “Nature isn't classical, dammit, and if you want to make a simulation of nature, you'd better make it quantum mechanical, and by golly it's a wonderful problem, because it doesn't look so easy”.

Dette var utgangspunktet for en kvantedatamaskinbransje som i dag investerer mangfoldige milliarder kroner verden over. Men i Norge har utviklingen innen denne bransjen gått sakte, sammenlignet med våre nordiske naboer, andre europeiske land og USA. Sverige er ett av de ledende landene innenfor kvanteteknologisk forskning. I Danmark jobber Københavns Universitet tett med Microsofts kvantedatamaskinutvikling.

Større prosessorkraft enn alle verdens klassiske datamaskiner

En eneste kvantedatamaskin kan ha større prosessorkraft enn alle verdens klassiske datamaskiner til sammen. Det er derfor ingen tvil om at disse maskinene har potensialet til å endre markedet på en rekke andre områder enn medisiner og legemidler. Kvantedatamaskiner kan blant annet drive frem utvikling og optimalisering innenfor maskinlæring, økonomi, materiellutvikling og kryptering. 

Da jeg besøkte IBM i fjor høst, forventet de at markedet vil være modent for kvantedatamaskiner om tre til fem år. Samtidig spådde de at teknologien vil være klar til å gjøre avanserte beregninger for å løse reelle problemer, lenge før en universell kvantedatamaskin er på markedet. 

Norge må modnes

I lys av den pågående pandemien, vil en mulig raskere og tryggere vaksine, trolig øke finansieringen til og interessen for kvantedatamaskiner.

I Norge er vi ikke klare å bruke teknologien i stor skala. Vi må derfor utforske mulighetene gjennom IBM Q Experience, Azure Quantum og TensorFlow Quantum. På den måten kan vi være klare når teknologien er moden, og kanskje bidra til at neste pandemi går fortere over, og blir mindre krevende for oss alle.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen