Kompetansekrisen: – Både for kvalitet og kapasitet er vi nødt til å få med flere jenter

Jentene slutter å interessere seg for teknologi i ti-tolv års alderen. Når Norge snart mangler 40.000 IT-folk, har vi ikke råd til å la dem glippe, mener IKT-Norge.

Kompetansekrisen: – Både for kvalitet og kapasitet er vi nødt til å få med flere jenter
Gjennom å programmere roboten fra nettbrettet skal jentene få den gjennom labyrinten. Y-krysset er en utfordring, men med litt veiledning fra Young Coders løsner det. Foto: Marianne Gjessing

Kjelsås, Oslo: Når 130 ti år gamle jenter fyller Teknisk museum for Girl tech-fest, skulle man kanskje tro at ting kunne skli litt ut av kontroll. Men med ivrig veiledning fra 45 rosakledde kvinner fra IT-bransjen, høres kun den lave summingen fra ivrig arbeid, og et og annet jubelbrøl når koden gjør akkurat det jentene vil at den skal gjøre. 

Siden 2015 har IKT-Norge, Oda-nettverket, TENK, Tech-nettverket for kvinner og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering samlet jenter for å lære bort koding og IT. I år deltar 1500 jenter, i 15 norske byer.

Line Gaare Paulsen i knallrosa Girl-tech t-skjorte stående i teknisk museums vestibyle foran jenter som sitter på gulvet og jobber med robot-styring
– Vi må ta jentene før jentene tar dem, sier Line Gaare Paulsen. Foto: Gorm K. Gaare, IKT-Norge

– Fremtiden trenger flere kvinnelige teknologer, og den fremtiden den skaper vi allerede nå, sier Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og samfunnskontakt i IKT-Norge til digi.no. 

Jentenes interesse for realfag og teknologi daler fra tiårsalderen, mens guttas interesse holder seg. Da må vi bidra til å holde liv i jentenes interesse, så de kan se seg selv om fremtidige teknologer, mener Paulsen. 

Jenter som tegner mens en rosakledd kvinne følger med
Å designe sin egen app starter med penn og papir og kyndig veiledning fra Sofie Staal fra Shortcut, før jentene får prøve seg på skjermen. Foto: Marianne Gjessing

– Både gutter og jenter må utvikle IT-løsninger sammen, fordi IT handler om å dekke menneskelige behov, og da må vi tenke mangfold, sier Paulsen. 

Å rekruttere flere jenter til bransjen kan også være et svar på kompetansekrisen, tror arrangørene.

– Både for kvalitet og kapasitet så er vi nødt til å få med flere jenter, istemmer Øyvind Husby administrerende direktør i IKT-Norge.

Les også

Kompetansekrise 

Ifølge tall fra IKT-Norge og Abelia, mangler Norge allerede 15.000 IT-folk, og innen 2030 vil vi mangle 40.000.  

Kompetansekrisen rammer ikke bare IT-bransjen, men hindrer oss i å løse de største problemene vi har i dag, mener Husby. 

–  Problemet er ikke at vi ikke klarer å rekruttere nok folk til et konsulentselskap. Problemet er at vi mangler kompetanse til å få til det grønne skiftet, sikre sirkulærøkonomi og riktig fordeling av ressurser og energi, sier Husby. 

En mann i lyseblå skjorte sitter på knærne blant mange jenter som jobber på gulvet .
Øyvind Husby, leder i IKT-Norge, og Statssekretær Kristina Torbergsen fulgte spent med da jentene skulle styre en robot gjennom en labyrint. Foto: Marianne Gjessing

Vi står i en kompetansekrise, og den blir verre med det tempoet vi har på utdanning og etterutdanning i dag, mener Husby. 

Regjeringen lover i Hurdalsplattformen å trappe opp tallet på nye studieplasser innen IKT, uten å tallfeste målet. IKT-Norge ber regjeringen om å øke antallet studieplasser med minst 1000 plasser årlig, samtidig som de øker antall plasser i yrkesfaglige IKT-linjer, og styrker samarbeidet mellom skole og arbeidslivet. 

– Vi trenger at flere, både jenter og gutter, velger teknologi og realfag. Vi ser at det er spesielt utfordrende å få nok jenter til å velge disse fagene. Både fordi vi trenger alle gode hoder for å løse utfordringen, og fordi vi trenger sammensatte team, med jenter og gutter og ulik kulturbakgrunn, for å lage de beste løsninger, sier Husby. 

Da må man begynne tidlig. 

Glipper i ti-årsalderen

Det er nemlig akkurat i denne alderen jentene begynner å falle fra. Mens guttene fortsetter å game og å interessere seg for realfag, vris jentenes oppmerksomhet mot de typiske jente-interessene. 

Tre jenter og en ung kvinne i rosa t-skjorte står i samtale rundt et bord med papirkopper-
Klarer elevene å programmere hverandre? Jentene skal bygge et fysisk tårn av kopper ved hjelp av programmeringsveiledning, koding, problemløsning og godt samarbeid. Foto: Marianne Gjessing

– Vi må inspirere jentene mens de lar seg inspirere, forskning viser at det fungerer å inspirere jentene i denne alderen, sier Paulsen. 

I denne alderen begynner idéer om hva man skal bli når man blir stor å feste seg.

Hun håper jentene går fra tech-festen med en lyst til å ikke bare bruke teknologien, men påvirke og utvikle den. Kanskje blir det litt lettere for jentene å se seg selv som fremtidige teknologi- og realfagsstudenter. 

Jenter rundt et bord med hver sin PC. Vi ser to PC-skjermer med bilder fra minecraft.
Etter å ha fjernstyrt en Microsoft-ansatt gjennom AR, får jentene prøve seg på grunnleggende blokk-koding i Minecraft. Foto: Marianne Gjessing

Statssekretær og realfagslærer Kristina Torbergsen tok seg god tid til å snakke med elevene, og fulgte spent med på kodingen. 

– Vi vet at interessen forsvinner i femte til sjette-klasse, så det å være på i de årskullene, der en ser at motivasjonen eller interessen forsvinner, det tror jeg er veldig viktig, sier Torbergsen til digi.no. 

En jente og en ung kvinne med lyserosa genser følger med på et nettbrett.
Statssekretær og realfagslærer Kristina Torbergsen så ut til å føle seg hjemme blant femte-klassingene. Foto: Marianne Gjessing

– Det er utrolig bra at man tar initiativ til gode realfagsopplegg, og gir jentene en arena der de får være jenter, mens de får prøve ut teknologi og høre at dette kan dere også, sier Torbergsen og fortsetter.

– Mange jenter tar jo realfag, men de bruker det ikke på IT-fag. De bruker det til å studere medisin og andre helserettede fag. Det å vise tidlig at dette er også en vei å gå, det tror jeg er veldig viktig for den langsiktige rekrutteringa, sier Torbergsen. 

Realfagsparadokset

Selv om jentene får bedre karakterer i realfagene enn guttene, velger likevel guttene denne typen fag oftere.

44 prosent av de som jobber innenfor matte, naturfag og teknologi er kvinner, men andelen ligger bare på 24 prosent og man ser bort fra leger, tannleger og veterinærer, viser tall fra SSB.

Realfagene og IT-fagene velges bort i tidlig alder, viser statistikken, og forskning tyder på at kjønnsforskjellene formes i svært ung alder. 

Derfor er målet for festen nettopp å la jentene se seg selv som mulig fremtidige teknologer.

– Vi må ta jentene før jentene tar dem, sier Paulsen. 

En gruppe barn sitter rundt fire bord og følger med på en kvinnes om forklarer noe ved en tavle. Penner, papir og post-it-lapper ligger fremme
Gule lapper og Workshop. Også designprosessen, med personas og felles problemløsning er en del av IT-bransjen. Og jentene fikk prøve seg. Foto: Marianne Gjessing

 

Les også