IKT-Norge, Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet var alle svært kritiske til milliardprosjektet til Direktoratet for e-helse da de møtte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
– IKT-Norge opplevde at helseministeren, departementsråden og lederen for Direktoratet for e-helse var så bundet til prosjektet at de ville kjøre det igjennom koste hva det kose til. Det spilte ingen rolle hva vi kom med, for beslutningen var allerede tatt, sa direktør for strategi- og forretningsutvikling, Fredrik Syversen, i IKT-Norge under høringen.
Felles journalsystem til 22 milliarder
Akson skulle levere et nytt, felles journalsystem for Kommune-Norge, og var en del av satsingen «Én innbygger – én journal», hvor målet har vært enkel og sikker tilgang til pasient- og brukerinformasjon.
Det er Direktoratet for e-helse som har hatt ansvaret for journalprosjektet som skulle gi fastleger, legevakter og helsestasjoner et felles IT-system.
Prosjektet var anslått å kunne koste inntil 22 milliarder kroner. Legeforeningen peker på at nytteverdien av Akson var på minussiden allerede fra start.
– Hvorfor stanset vi ikke dette tidligere? Mangel på bruk av høringer kjennetegner prosessen. Man valgte innspillsrunder i stedet for høringer, noe som frustrerte flere organisasjoner. Det bygger ned tilliten, sa Legeforeningens representant, Ivar Halvorsen.
Lite imponert
Norsk Sykepleierforbund mente den teknologiske utviklingen løp fra Akson-prosessen.
Utredningene skapte bare behov for nye utredninger, da de kunne være utdaterte før de var ferdig.
Mette Nord i Fagforbundet stilte spørsmål ved om det i det hele tatt var klokt å gi en så omfattende oppgave til et helt nytt direktorat, der fagmiljøet var i innkjøringsfasen.
Hun viser til Riksrevisjonens rapport fra i fjor sommer som pekte på at direktoratet var helt avhengige av konsulentbistand for å ivareta sine oppgaver.
– Vi setter pris på å bli involvert, men det er spørsmål om vi fikk reel innflytelse eller om vi ble tatt til inntekt for løsninger vi ikke kunne stå inne for. Dette ble dessverre tilfellet med Akson, sa Nord til høringsmedlemmene.
Kjeft av Riksrevisjonen
Da Riksrevisjonen leverte sin rapport i fjor sommer kom det frem at direktoratet hadde brutt flere prinsipper i anskaffelsesloven om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet.
De hadde ikke gjort nok for å gjøre seg mindre avhengige av enkeltkonsulenter og enkeltleverandører, og ikke sikret god nok kostnadskontroll i anskaffelsene.
Blant annet skal en gruppe konsulenter fra PWC ha vært helt sentrale i utredningen av det store IT-prosjektet.
Tidligere direktør for Direktoratet for e-helse, Christine Bergland, forklarte at hun hadde mye erfaring fra å lede nettopp denne type arbeid.
Hun sa at hun hadde vært med å utvikle nasjonale løsninger som digitalt frikort, Helse-Norge og e-resept og mente derfor hun hadde mye erfaring. Hun understreket av de systematiske feilene i konsulentbruken er et lederansvar, og dermed hennes feil.
Nødvendig konsulentbruk
Hun skulle hatt bedre rutiner på plass, sa Bergland. Allikevel mente hun bruken var helt nødvendig.
– Vi prøvde å holde fremdrift samtidig som vi leverte på eksisterende tjenester, sa hun.
Hun forklarte videre at de også opplevde at det hadde vært interessemotsetninger i prosjektet.
Ifølge henne delte likevel ikke aktørene seg i to før i sluttfasen:
– Kommunesektoren var positive til en felles løsning, og vi fikk støtte fra pasient- og brukerorganisasjonene. På den andre siden var det motstand fra Legeforeningen og leverandørmarkedet, sa Bergland.
Hørte de ikke etter?
Fredrik Syversen i IKT-Norge sa under høringen at bransjeorganisasjonen er svært opptatt av at staten skal bruke konsulenter når det trengs.
– Samtidig så møtte vi av og til bare konsulenter og aldri direktoratet da vi henvendte oss. Da er det veldig vanskelig å vite om man snakker med de som rådgir, eller med dem som faktisk fatter beslutningene, sa Syversen under høringen.
Svein Harberg (H) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité synes det var underlig at fire så sterke organisasjoner, som hadde jevnlig kontakt med statsapparatet, ikke nådde igjennom med sine innvendinger.
– Alle sier at de ikke har nådd frem med budskapet om at dette er en dårlig ide. Det forundrer meg. Hvorfor har dere ikke klart å fortelle de på toppen at dette må stoppes? spurte han.
Også kontrollkomité-medlem Carl Ivar Hagen (FrP) var kritisk.
Han lurte på om Stortinget var blitt informert. Brukte de ulike foreningene kontaktnettet sitt inn i Stortinget, slik at de kunne være sikre på at budskapet deres nådde frem?
Ja, var det rugende svaret fra alle organisasjonene.
Innspillsmøter bar preg av workshop
Seher Aydar (R) sier at de forstår at det har vært mye frustrasjon knyttet til innspillsrundene.
Aydar lurte derfor på om interesseorganisasjonene opplevde at det ikke hadde vært mulig å komme med skikkelige tilbakemeldinger.
– Innspillsmøtene var rare. Det hele hadde et workshop-preg, og man visste ikke egentlig hva man tenkte ut. Når man forlot møtet satt man igjen med spørsmål som «hva var dette, egentlig?», sa Ivar Halvorsen i Legeforeningen.
Også Fagforbundets Mette Nord viste til møtenes workshop-preg, og fortalte om deltakere med uklare roller og referater, der det var umulig å se hvem som hadde kommet med hvilke innspill.
IKT-Norge mener at undersøkelsene som ble gjort i forkant av Akson-satsingen bar preg av vilkårlighet.
De som tok beslutningene hadde allerede landet på at man skulle ha en stor, statlig løsning, var bransjeorganisasjonens oppfatning av situasjonen.
– Man stilte masse spørsmål og konkluderte med at alternativene var dårlige. Samtidig så var det ingen utredninger av alternativene. Prosessen var ikke tillitvekkende, sa direktør Fredrik Syvertsen i IKT-Norge.
