IT i praksis

Kun en av fem offentlige virksomheter bruker kunstig intelligens

Under 20 prosent av landets offentlige virksomheter tar i bruk kunstig intelligens i sin digitale tjenesteutvikling. Manglende kompetanse oppgis som hovedårsak.

Kun én av fem offentlige virksomheter har tatt i bruk kunstig intelligens i utviklingen av digitale tjenester, viser en fersk undersøkelse fra IKT-Norge. Bildet viser et eksemplar av den selvlærende roboten «Pepper» i en Microsoft-butikk i Boston i USA.
Kun én av fem offentlige virksomheter har tatt i bruk kunstig intelligens i utviklingen av digitale tjenester, viser en fersk undersøkelse fra IKT-Norge. Bildet viser et eksemplar av den selvlærende roboten «Pepper» i en Microsoft-butikk i Boston i USA. (Foto: Steven Senne / AP / NTB scanpix)

Under 20 prosent av landets offentlige virksomheter tar i bruk kunstig intelligens i sin digitale tjenesteutvikling. Manglende kompetanse oppgis som hovedårsak.

Administrerende direktør Heidi Austlid i interesseorganisasjonen IKT-Norge er skuffet over tallene, som organisasjonen presenterer i forbindelse med en IT-konferanse i Oslo onsdag.

 Heidi Arnesen Austlid.
Administrerende direktør i IKT-Norge Heidi Arnesen Austlid mener flere norske offentlige virksomheter bør ta i bruk kunstig intelligens, og sier IT-kompetansen i det offentlige er for lav. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

– Det vi ser er at offentlig sektor er veldig lite avansert i digitaliseringsarbeidet sitt. De leverer enkle skjemaløsninger, som barnehageskjemaer og søknadsskjemaer, men greier ikke å komme opp på nivået der den kommersielle verdenen er, sier Austlid til NTB.

Hun mener samtlige av Norges offentlige tjenester ville blitt bedre dersom kunstig intelligens ble tatt i bruk.

– I dag må du og jeg selv oppsøke offentlig sektor og vite hvilken etat, statlig eller kommunal, som leverer de ulike tjenestene. Men det burde, og kunne vært sånn at man får tjenester som er tilpasset seg selv, før man i det hele tatt er klar over at man trenger dem, sier Austlid.

Effektivisering

Hun trekker fram barnevernet som et eksempel.

– Når de mottar en sak, er sannsynligheten veldig stor for at de har hatt lignende saker tidligere. Da kunne man for eksempel brukt kunstig intelligens til å finne igjen de sakene og lære av måten de er løst på, og på den måten få bedre og mer effektiv saksbehandling, sier Austlid.

Hun mener det er stort potensial i det enorme datagrunnlaget staten besitter om nordmenn, dersom man evner å sortere det og bruke det på riktig måte.

– Offentlig sektor kommer til å stå overfor enorme utfordringer framover, der færre skal løse flere oppgaver. Teknologi er den eneste måten vi kan løse det på, sier hun.

Mangler kompetanse

Selv om brukerandelen er lav i dag, viser IKT-Norges undersøkelse at kun 18 prosent ikke tror kunstig intelligens vil ha betydning for virksomhetens digitale tjenesteutvikling i et tiårsperspektiv.

Samtidig oppgir bare 55 prosent at de planlegger å ta i bruk kunstig intelligens innen de neste tre årene. Det mener Austlid er et paradoks.

– Det viser kanskje at man ikke henger helt med på teknologiutviklingen, mens resten av verden raser av gårde og investerer masse i dette, sier hun.

Austlid tror kjærlighet til «gamlemåten» å gjøre ting på er en stor del av problemet. Blant virksomhetsledere oppgir nærmere 60 prosent i staten og nærmere 80 prosent i kommunene at endringskompetansen er den mest mangelfulle digitale kompetansen blant medarbeiderne.

– Man tar ikke ut potensial for innovasjon, og er mer opptatt av at strukturene er fine enn av å lage en helhet og sammenheng for oss som mottar tjenestene, sier Austlid.

Etiske problemstillinger

Regjeringens digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) avbildet på sitt nye kontor.
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har en stor oppgave foran seg med å sikre at alle ledere, mellomledere og medarbeidere i offentlig sektor har digital kompetanse, mener IKT-Norge. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er blant talerne under onsdagens IT-konferanse. Han er ikke like bekymret over tallene, og viser til at offentlig i likhet med privat sektor kun er i startfasen hva gjelder kunstig intelligens.

– Det finnes allerede mange gode eksempler, blant annet superbibliotekaren «Nancy» ved Nasjonalbiblioteket eller «Do More»-prosjektet ved Radiumhospitalet, der man utvikler kunstig intelligens som kan stille mer treffsikre diagnoser enn det menneskelige patologer klarer å gjøre, sier han til NTB.

– Men jeg tror dette kommer til å få langt større betydning i årene framover, legger han til.

Et av de første grepene Astrup gjorde da han ble digitaliseringsminister, var å sette i gang arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Selv om mulighetene er enorme, blir det vel så viktig å avklare hva man ikke skal bruke denne teknologien til, mener Astrup.

– Man støter på mange vanskelige etiske problemstillinger underveis, og det er nok en av grunnene til at både private og offentlige virksomheter fortsatt har en vei å gå når det gjelder kunstig intelligens, sier han.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)
Til toppen