Kunnskap gir børsverdi - men ingen gjør noe med det

Ledere erkjenner sammenhengen mellom kunnskapskapital og børsverdi. Men de færreste satser strategisk på moderne kunnskapsforvaltning. Christine Marsh i Cambridge Technology Partners har studert 314 ledere for finne ut hvorfor.

Cambridge Technology Partners (CTP) er en internasjonal konsulentorganisasjon med fotfeste i Nord-Amerika og Europa, også Norge. Selskapet har tatt initiativet til et internasjonalt nettverk av IT-ansvarlige i store bedrifter, kjent som Cambridge Information Network (CIN). Nettverket har 3500 medlemmer, hvorav 1200 i Europa og 32 i Norge.

Et av formålene med dette nettverket, er å undersøke IT-ansvarliges holdninger til viktige trender i tiden. CINs såkalte "think tanks" har vært brukt til å kartlegge holdninger til forretningssystemer (eller ERP), e-handel, IT-investeringer og IT-ansvarliges rolle i moderne storbedrifter. I forrige uke la CIN fram en ny undersøkelse av ledernes holdninger til "knowledge management" eller kunnskapsforvaltning. 314 av CINs medlemmer har besvart et detaljert spørreskjema. 18 har gjennomgått dybdeintervjuer.

Christine Marsh er den europeiske markedsansvarlige for CIN, og er i Norge for å orientere om kunnskapsundersøkelsen til nettverkets norske medlemmer.

- Ingenting tyder på at ledere undervurderer betydningen av å forvalte kunnskapen i bedriften, sier Marsh. - 84 prosent mener det gir raskere avgjørelser, 83 prosent peker på bedre avgjørelser, 78 prosent sier det gir raskere løsninger, og 77 prosent er opptatt av at kunnskapsforvaltning medfører konsistente rutiner i den daglige drift. 64 prosent mener kunnskapsforvaltning har direkte betydning for bedriftens markedsverdi. Bare 27 prosent hevder at verdien av kunnskap ikke kan måles.

Men holdningene settes ikke ut i praksis. 35 prosent rapporterer at bedriften ikke har noen egentlig holdning til prinsippene for kunnskapsforvaltning. Hos 32 prosent finnes det uformelle prosjekter - i praksis enkeltindivider med heltemodige anstrengelser, ifølge Marsh. 25 prosent har igangsatt lokale prosjekter.

- Da er det bare åtte prosent å fordele på det øverste stadiet, der bedriften som helhet kan sies å preges av kunnskapsforvaltning. Her har vi definert tre nivåer. Hos 6 prosent kan man si at kunnskap deles gjennom hele organisasjonen. 2 prosent har gått hakket opp og samler måldata om hvordan informasjonen faktisk kommer til nytte. Men ingen er kommet dit der kunnskapsforvaltning innebærer beviselig framgang og brukes til å formulere strategiske mål.

Prosjektene som er gjennomført, opererer på beskjedne budsjetter og tar sikte på forholdsvis beskjedne ting som datavarehus, spesiell gruppevare og intranett. Bare 7 prosent av bedriftene har en toppsjef som brenner for kunnskapsforvaltning, og bare 6 prosent har opprettet en egen lederstilling med ansvar for å forvalte bedriftens samlede kunnskap. Respondentene klager over at hjelpemidlene for å etablere kunnskapsforvaltning, fortsatt består av verktøy og rammeverk i stedet for løsninger.

- Vi har funnet fram til fem forhold som vi mener forklarer spriket mellom de IT-ansvarliges anerkjennelse av hvor viktig det er å forvalte bedriftens kunnskap, og de svært mangelfulle tiltakene som er gjennomført for å gjøre kunnskapsforvaltning til en sak for hele bedriften, sier Marsh.

Disse fem forholdene er:

  • Begrepet kunnskapsforvaltning - "knowledge management" - formidler ikke det man egentlig ønsker å oppnå. Konseptet er brukbart, men ikke merkelappen. Merkelappen gjør medarbeidere skeptiske fordi det synes som man vil erobre deres kunnskap og gjøre jobben deres overflødig. Det er bedre med merkelapper som har en nærmere tilknytning til det organisasjonen faktisk driver med, for eksempel kundebehandling.
  • Man er ikke kommet langt nok i å måle fordelene ved kunnskapsforvaltning. Følgelig når man ikke fram til toppledelsen som ser alle utgifter med utgangspunkt i hva de betyr for bunnlinjen. Selv om børsen tydeligvis vet å sette pris på menneskers profesjonelle kunnskaper, er det lenge igjen før dette gjenspeiles i bedriftens regnskaper.
  • Teknologien for å bygge systemer for kunnskapsforvaltning betraktes som umoden. Mange velger å vente på enklere løsninger framfor å realisere verdien med dagens utilstrekkelige verktøy.
  • Mange kulturelle forhold gjør at man ikke ser verdien i å dele på den kunnskapen man har. Kunnskap og spesielle kvalifikasjoner er erfaringsmessig utslagsgivende for den enkeltes karriere. Informasjonsflyten internt i selskaper er ofte preget av at ingen får vite mer enn strengt tatt nødvendig. Å opprette felles kunnskapsforvaltning innen slike miljøer, betyr å snu opp ned på hevdvunne forestillinger.
  • Kunnskapsprosjekter kan ikke følge det vanlige suksessmønsteret for IT-prosjekter der sjefen går fram som et godt eksempel og tvinger sin egen praksis nedover i organisasjonen. Sjefene må engasjere seg, men grasrota må pleies langt nøyere enn med andre IT-prosjekter som ikke har det samme personlige preget.
Til toppen