Trebarns-moren og karrièrekvinnen Marianne Melfald ville rekke alt på en gang. Hun ville strekke til på hjemmebare - uten praktikant - og hun ville gjøre en god jobb som informasjonssjef i ViaSat AS, som blant annet eier TV3.
Det gjorde hun også - en stund. Da hun hadde holdt på i et høyt tempo - hele døgnet - i et halvt års tid, uten å ta seg tid til små, men viktige, pauser og pusterom, sa det plutselig stopp, og hun satt der med to ubrukelige armer.
- Som oftest rammer musearm de som har en hektisk arbeidssituasjon, spesielt i mediebransjen, tror Melfald. Hun legger til at de som får musearm også ofte liker at det er hektisk rundt dem og dermed ikke er like flinke til å ta på alvor kroppens signaler om å ta det med ro.
- Det er ikke farlig å stresse rundt eller løpe fort, men man må stoppe opp, lade batteriene og avreagere, sier hun.
- Man kan bli forført av en spennende jobb, og det kan resultere i at man ikke lytter til signalene underveis. Man må ha evnen til å disiplinere seg selv og ta pauser når kroppen ber om det, sier hun.
Melfald mener også det er viktig at arbeidsgiverne er oppmerksom på dette. At de ser etter symptomer og signaler blant de ansatte, og rett og slett ber dem ta en tur i skogen eller en dag fri dersom stress-symptomene er tydelige.
- Men det er ikke alltid så lett å se det heller, sier Melfald.
For noen kan signalene være at man får dårligere hukommelse, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger.
Fysisk begynner det ofte med at kjevene spenner seg - man biter tennene sammen, bokstavelig talt. Kjevene låser seg, muskelspenningene går til nakken, videre til skuldrene og til slutt så legger de seg godt til rette i armene.
Når man spenner kjever og muskler kan dette føre til at sirkulasjonen går saktere og at avfallsstoffer hoper seg opp slik at man får betennelse. Det vanligste er senebetennelse eller såkalt musearm, noe som er beslektet med både psykisk stress og utbrenthet.
Hennes råd er å få ut spenningene på en eller annen måte. Man må avreagere og man må bevege seg. Dette er helt nødvendig.
- Et forebyggende tiltak er medarbeiderpleie. Massasje, for eksempel. Dette er behandling som kan gjøre de ansatte oppmerksom på muskler som er i ferd med å stivne til - en slags bevisstgjøring av hvordan kroppen har det, samt en sjekk på om man sitter ergonomisk riktig ved kontorpulten.
- Det trengs ikke mer enn to kvalifiserte hender, og det koster ikke bedriften mer enn en god firmafest, sier Melfald.
- Bedriften må ikke ha et eget massasje-rom, men kan naturligvis ha det.
TV3 setter igang med dette nå - å tilby de ansatte massasje tre ganger i året. De kaller det medarbeiderpleie. Proffe massører går rundt til alle de ansatte og gir hver og en en halvtimes massasje på vonde PC-muskler.
Melfald er også opptatt av å fortelle om ting den enkelte ansatte kan gjøre selv. - Det å lære folk avspenning og autogen trening har vist seg å ha en enorm effekt, sier hun. - Kvalitetspauser på mellom to og ti minutter hvor man ved hjelp av en innlært teknikk greier å slappe fullstendig av i alle muskler og 'lufte hjernen' slik at nye, friske tanker kan komme inn.
Hun holder selv på å lære seg dette. Hun pleide å ta slike pauser tidligere, men i den mest intense arbeidsperioden som førte til musearmer, følte hun at hun ikke hadde tid til å ta disse små pausene og stresse ned.
- Det var en STOR bommert, sier hun nå.
Melfald forteller at flere og flere bedrifter har begynt å se på dette, og oppfordrer ansatte til å benytte seg av denne type avspenning.
- Man blir mer skjerpet, mer fornøyd, produktiviteten øker og inntjeningen øker - noe de fleste bedrifter selvfølgelig er opptatt av. De ansatte er hovedressursen og den viktigste grunnen til en bedrifts resultater, og det er viktig å ta vare på dem.
Tvilling-moren forteller at de første signalene på at noe var galt, var at kjevene låste seg oftere og oftere. - Jeg ble deretter vant til å være litt stiv i skuldrene, men så begynte jeg å få vondt i hendene da jeg hilste på folk. Da jeg etter et halvt år med intens jobbing på alle kanter plutselig slappet av litt i høstferien, satt jeg der med to musearmer.
- Det hadde kommet en mengde signaler fra kroppen om å ta det roligere, men hodet skjønte det ikke før det sa pang, og jeg satt der med to ubrukelige armer, sier hun og legger til at småbarnsforeldre med knapp tid ofte nedprioriterer egentrening.
- Det er igjen en STOR feil, sier hun.
Etter perioder med sykemelding og behandling er hun nå tilbake i full stilling som kommunikasjonsdirektør, noen erfaringer rikere.
digitoday setter fokus på musesyke |
