.jpg){kind=small}
− Det er ganske enkelt. Spam er kommersielle e-poster sendt uten samtykke, og det er ulovlig. Spam blir ikke lovlig bare fordi de blir generert av e-post-leverandøren, sier Romain Robert, advokat i personvernorganisasjonen NOYB på organisasjonens nettsider.
Du har kanskje lagt merke til dem, annonsene som dukker opp øverst under reklame-fanen i Gmail. De er merket som annonser, men ligner ellers til forveksling de e-postene du har samtykket til å få.
Dette er annonser kamuflert som e-poster, mener personvern-aktivistene, og de melder Google til det franske datatilsynet, CNIL, for praksisen.
Mangler samtykke
E-poster som inneholder reklame, får du gjerne etter å ha huket av i en liten boks om nyhetsbrev da du handlet på nett, eller fra selskaper du har et lengre kundeforhold til, som medier du abonnerer på eller klubber du er medlem i.
Frykter trøbbel for e-post
Europeiske markedsføringslover stiller flere krav til når og hvordan selskaper kan sende nyhetsbrev og reklame til deg og meg.
Det har Google ignorert, mener NOYB.
− EU domstolen var ganske tydelig om saken: Om det ser ut som en e-post og lukter som en e-post, så er det en e-post, sier Eliška Andrš, i NOYB i på deres nettsider.
Filtrerer ikke egen spam
Gmail har ellers et ganske godt spamfilter som legger annen spam i en egen mappe for søppelpost. Men annonsene Google selv har generert, havner i innboksen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det reagerer NOYB på.
− Det gir et inntrykk av at brukeren har samtykket til å få disse e-postene, mens de i virkeligheten aldri har gitt noe samtykke, skriver NOYB.
Kan vente flere bøter
Nå risikerer Google nye millionbøter fra CNIL.
Franskmennene delte tidligere i år ut en bot på halvannen milliard kroner til Google for manipulativt design i cookie-bannere. I 2020 fikk teknologikjempen 500 millioner kroner i bot for vanskelig tilgjengelig personvern-informasjon og dårlig samtykkepraksis.
CNIL har rykte på seg for å gå fryktløst etter teknologikjempene, og NOYB håper på kjapp avgjørelse, uten at de andre datatilsynene blir involvert.
Ber igjen brukerne samtykke eller betale – et tredje valg er godt skjult
