− Det er ganske enkelt. Spam er kommersielle e-poster sendt uten samtykke, og det er ulovlig. Spam blir ikke lovlig bare fordi de blir generert av e-post-leverandøren, sier Romain Robert, advokat i personvernorganisasjonen NOYB på organisasjonens nettsider.
Du har kanskje lagt merke til dem, annonsene som dukker opp øverst under reklame-fanen i Gmail. De er merket som annonser, men ligner ellers til forveksling de e-postene du har samtykket til å få.
Dette er annonser kamuflert som e-poster, mener personvern-aktivistene, og de melder Google til det franske datatilsynet, CNIL, for praksisen.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1137,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Mangler samtykke
E-poster som inneholder reklame, får du gjerne etter å ha huket av i en liten boks om nyhetsbrev da du handlet på nett, eller fra selskaper du har et lengre kundeforhold til, som medier du abonnerer på eller klubber du er medlem i.
![For to år siden var det ramaskrik i webanalyse-bransjen når verdens mest brukte verktøy ble erklært ulovlig.](https://images.gfx.no/130x87/2725/2725423/COLOURBOX16661629.jpg)
Nå mister du Analytics-data
Europeiske markedsføringslover stiller flere krav til når og hvordan selskaper kan sende nyhetsbrev og reklame til deg og meg.
Det har Google ignorert, mener NOYB.
− EU domstolen var ganske tydelig om saken: Om det ser ut som en e-post og lukter som en e-post, så er det en e-post, sier Eliška Andrš, i NOYB i på deres nettsider.
Filtrerer ikke egen spam
Gmail har ellers et ganske godt spamfilter som legger annen spam i en egen mappe for søppelpost. Men annonsene Google selv har generert, havner i innboksen.
Det reagerer NOYB på.
− Det gir et inntrykk av at brukeren har samtykket til å få disse e-postene, mens de i virkeligheten aldri har gitt noe samtykke, skriver NOYB.
Kan vente flere bøter
Nå risikerer Google nye millionbøter fra CNIL.
Franskmennene delte tidligere i år ut en bot på halvannen milliard kroner til Google for manipulativt design i cookie-bannere. I 2020 fikk teknologikjempen 500 millioner kroner i bot for vanskelig tilgjengelig personvern-informasjon og dårlig samtykkepraksis.
CNIL har rykte på seg for å gå fryktløst etter teknologikjempene, og NOYB håper på kjapp avgjørelse, uten at de andre datatilsynene blir involvert.
![Guro Rørvik, leder for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) ved NTNU.](https://images.gfx.no/130x87/2838/2838306/Guro2_farge.jpg)
Mener vi utdanner for få: – Viktig å løfte frem at IT ikke bare er å kode dagen lang