Superdatamaskin

Mener ny superdatamaskin vil gi svensk industri store konkurransefortrinn

Skal primært brukes til forskning innen kunstig intelligens.

Det er en slik Nvidia DGX SuperPOD som skal installeres ved Linköpings universitet, men den svenske maskinen vil bestå av 60 servere, ikke 80 som denne.
Det er en slik Nvidia DGX SuperPOD som skal installeres ved Linköpings universitet, men den svenske maskinen vil bestå av 60 servere, ikke 80 som denne. (Foto: Nvidia)

Skal primært brukes til forskning innen kunstig intelligens.

Franske Atos er valgt som leverandør av superdatamaskinen BerzeLiUs, som på nyåret skal bygges ved Linköpings universitet (LiU). Dette skriver universitetet i en pressemelding.

Superdatamaskinen, som er oppkalt etter vitenskapsmannen Jacob Berzelius, omtales som en Nvidia DGX SuperPOD. Den skal settes sammen av 60 Nvidia DGX A100-servere som hver har åtte grafikkprosessorer. Serverne skal forbindes med Nvidia Mellanox Infiniband-basert nettverk og ha tilgang til 1,5 petabyte med lagringskapasitet fra selskapet DDN. På programvaresiden skal den i alle fall inkludere Codex AI Suite fra Atos. 

300 petaflops?

Når det gjelder ytelsen til en det nye systemet, så opereres det med flere tall. Det ene tallet handler om beregningskapasitet for kunstig intelligens. Denne er oppgitt til 300 petaflops – en million milliarder flyttallsoperasjoner i sekundet (FLOPS – Floating Point Operations Per Second). 

LiU understreker at beregningskapasitet for algoritmene som brukes innen maskinlæring ikke kan sammenlignes med kapasiteten til tradisjonelle superdatamaskiner. Den kraftigste superdatamaskinen i Sverige i dag, er Tetralith, som har en målt ytelse på 2,969 petaflops. BerzeLiUs skal bli mer enn dobbel så rask som denne, men ikke hundre ganger så raskt, slik man fort kan tro dersom man sammenligner feil tall.

BerzeLiUs vil likevel trolig være kraftigere enn den kraftigste kjente datamaskinen i Norge, Betzy, som har en målt ytelse på 4,42 petaflops. 

De viktigste komponentene i Nvidia DGX A100.
De viktigste komponentene i Nvidia DGX A100 er åtte av selskapets A100 GPU-er (1), 6 NV-svitsjer med toveis båndbredde på 4,8 terabyte (2), ni Mellanox ConnectX-6 nettverksgrensesnitt (3), to 64-kjerners CPU-er fra AMD og 1 terabyte med systemminne (4), samt én terabyte lagringsplass basert på fjerde generasjons NVME SSD (5). Illustrasjonsfoto: Nvidia

Finansiert av Wallenberg-stiftelse

Den nye, svenske superdatamaskinen er finansiert gjennom en donasjon fra Knut och Alice Wallenbergs stiftelse på 300 millioner svenske kroner til Linköpings universitet og Nationellt superdatorcentrum (NSC).

– Jeg er utrolig glad og stolt over at Linköpings universitet gjennom NSC blir vert for denne nye, kraftfulle infrastrukturen for AI. Dette sikrer at Sverige ikke bare opprettholder, men styrker sin posisjon internasjonalt, sier Jan-Ingvar Jönsson, rektor ved Linköpings universitet, i pressemeldingen. 

– En helt ny æra

EMEA-sjefen til Nvidia, Jaap Zuiderveld, går enda lenger i sin uttalelse: 

– Den nye superdatamaskinen kommer til å føre AI-forskningen i Sverige inn i en helt ny æra. Den blir sentrum i en satsing som ikke bare forsterker Sveriges posisjon som leder innen AI-forsking, men som også gir svensk industri store konkurransefordeler innen områder som telekommunikasjon, legemidler og kjøretøyer, sier Zuiderveld. 

Ofte tar det ganske lang tid fra en superdatamaskin leveres, til den er ferdig montert og klar til bruk. De systemene som BerzeLiUs er basert på, omtales som nøkkelferdige og kan leveres og installeres på noen uker.

I første omgang vil superdatamaskinen benyttes av de forskningsprogrammene innen kunstig intelligens som finansieres av Knut och Alice Wallenbergs stiftelse, i tillegg store programmer innen livsvitenskap og kvanteteknikk.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen