JUSS OG SAMFUNN

Milliondryss og kutt i datasenteravgiften

Her er hovedpunktene i statsbudsjettet.

 Statssekretær Paul Chaffey mener at forslaget til neste års statsbudsjett har gode svar på kravene om en samkjørt IT-strategi.
Statssekretær Paul Chaffey mener at forslaget til neste års statsbudsjett har gode svar på kravene om en samkjørt IT-strategi. Bilde: Espen Zachariassen
7. okt. 2015 - 10:00

Regjeringen kommer ikke med forslag som direkte gir den samordnede strategien for digitalisering i både stat og kommune, slik IT-organisasjonene krever.

Men med reformen får kommunene en større pott som de selv må hente ut IT-penger fra.

I dagens forslag til statsbudsjett mener statssekretær Paul Chaffey (H) at det er en gjennomgående samkjøring på tvers av både fagsiloer og forvaltningsnivåer.

Les også: IT-bransjen skeptisk til Sanners digitale milliard

Politiet

Først noen stikkord fra budsjettforslaget som ble lagt frem klokken 10.

Politiet får 100 millioner kroner til IT-modernisering.

Nav får 150 millioner kroner til å sy sammen en bedre brukerdialog og mer effektive søknadsprosesser.

Begge virksomheter har hatt store problemer med sine IT-programmer og er i ferd med å finne ut hvordan de skal ta fatt på jobben på nye måter.

Les også: Gjør helt om på politiets store IT-prosjekt

Datasenter med lavere sats

Som ventet får datsentre med et uttak over 5 megawatt en lav el-avgift på linje med kraftkrevende industri på 0,48 øre pr. kWh. I dag "sliter de med" en sats på 13,65 øre.

Vegdirektoratet får 140 millioner kroner til videreføring av Motorvognregisteret - nok et offentlig IT-prosjekt som har trengt flere forsøk for å finne formen.

Brønnøysundregistrene får 205 millioner kroner til intern opprusting. De skal ha på plass et nytt IT-system til 1,2 milliarder kroner, noe som beskrives som en forutsetnig for videre utvikling av Altinn.

Folkeregisteret skal i gang med sin modernisering og får 100 millioner kroner på årets budsjett.

Husbanken skal fortsette sin digitalisering av tjenester og får 21,2 millioner kroner. Pengene skal brukes til å ferdigstille e-søknad og utvikle en saksbehandlingsløsning.

Les denne: Topp-politikerne lover å digitalisere, men folk flest gir blaffen

Spleiselag

Mindre IT-prosjekter får statlig medfinansiering.

75 millioner kroner settes av til spleiselag om de mindre, men samfunnsøkonomisk viktige prosjektene i budsjettklassen 5 til 20 millioner kroner.

Her skal staten bidra med halvparten.

En prøveordning med valgfag i programmering på ungdomstrinnet i utvalgte kommunar får drahjelp av 5 millioner kroner. Ordningen skal legge til rette for erfaring- og kunnskapsdeling mellom skoler.

Datatilsynet får 7,5 millioner kroner for å kunne forberede innføringen av nye regler for personvern initiert av EU. Her handler det mye om kompetanseheving og informasjonstiltak.

E-resept skal få flere funksjoner og begunstiges med 25 millioner kroner. Skeptikere er kritisk til at staten skal starte nettapotek i konkurranse med private aktører, men det er heller ikke tilfelle. E-reseptordningen skal utvides til å kunne benyttes i nettapotekene.

Les gjerne: Det er ikke småtteri han må innfri

Jobber på tvers

– Hva er den sammenhengende strategien i dette, med tanke på å digitalisere offentlig sektor, Chaffey?

– Vi legger til rette ved å styrke felleskomponentene som brukes på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer, svarer statssekretæren.

Her sikter han til ekstra midler til Brønnøysundregistrene og Folkeregisteret.

I tillegg skal Husbankens digitalisering komme både stat og kommuner til gode.

Og tiltak som å lære statlige toppledere å tenke IT, felles innkjøpsordninger og styring av mindre prosjekter gjennom Digitaliseringsrådet skal alt sammen bidra til at det offentlige trekker i samme retning.

Les også: Denne rapporten dokumenterer at staten er for slapp med å styre IT-prosjektene

Ikke IT-penger

Både IKT-Norge og Abelia mener at regjeringens eneste måte å vise handlingsvilje på er å øremerke IT-midler i kommunereformen.

På den måten kan man unngå store problemer med ulike systemer som ikke snakker sammen.

– Her slår de inn åpne dører. Kommuner som slår seg sammen får støtte til å dekke kostnadene ved omstillingen, som blant annet kan dekke IKT-kostnader. I tillegg får kommunene tilskudd på samme nivå som om de skulle drevet hver for seg, over 15 år, lyder Chaffeys kommentar.

– Det kommer derfor ikke egne IT-penger, men kommunene får økte rammer der de selv må prioritere, for eksempel IKT-utvikling, sier Chaffey til digi.no.

Så du denne? Snart kommer kanskje kyberfabrikkene

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.