JUSS OG SAMFUNN

Milliondryss og kutt i datasenteravgiften

Her er hovedpunktene i statsbudsjettet.

 Statssekretær Paul Chaffey mener at forslaget til neste års statsbudsjett har gode svar på kravene om en samkjørt IT-strategi.
Statssekretær Paul Chaffey mener at forslaget til neste års statsbudsjett har gode svar på kravene om en samkjørt IT-strategi. Bilde: Espen Zachariassen
7. okt. 2015 - 10:00

Regjeringen kommer ikke med forslag som direkte gir den samordnede strategien for digitalisering i både stat og kommune, slik IT-organisasjonene krever.

Men med reformen får kommunene en større pott som de selv må hente ut IT-penger fra.

I dagens forslag til statsbudsjett mener statssekretær Paul Chaffey (H) at det er en gjennomgående samkjøring på tvers av både fagsiloer og forvaltningsnivåer.

Les også: IT-bransjen skeptisk til Sanners digitale milliard

Politiet

Først noen stikkord fra budsjettforslaget som ble lagt frem klokken 10.

Politiet får 100 millioner kroner til IT-modernisering.

Nav får 150 millioner kroner til å sy sammen en bedre brukerdialog og mer effektive søknadsprosesser.

Begge virksomheter har hatt store problemer med sine IT-programmer og er i ferd med å finne ut hvordan de skal ta fatt på jobben på nye måter.

Les også: Gjør helt om på politiets store IT-prosjekt

Datasenter med lavere sats

Som ventet får datsentre med et uttak over 5 megawatt en lav el-avgift på linje med kraftkrevende industri på 0,48 øre pr. kWh. I dag "sliter de med" en sats på 13,65 øre.

Vegdirektoratet får 140 millioner kroner til videreføring av Motorvognregisteret - nok et offentlig IT-prosjekt som har trengt flere forsøk for å finne formen.

Brønnøysundregistrene får 205 millioner kroner til intern opprusting. De skal ha på plass et nytt IT-system til 1,2 milliarder kroner, noe som beskrives som en forutsetnig for videre utvikling av Altinn.

Folkeregisteret skal i gang med sin modernisering og får 100 millioner kroner på årets budsjett.

Husbanken skal fortsette sin digitalisering av tjenester og får 21,2 millioner kroner. Pengene skal brukes til å ferdigstille e-søknad og utvikle en saksbehandlingsløsning.

Les denne: Topp-politikerne lover å digitalisere, men folk flest gir blaffen

Spleiselag

Mindre IT-prosjekter får statlig medfinansiering.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

75 millioner kroner settes av til spleiselag om de mindre, men samfunnsøkonomisk viktige prosjektene i budsjettklassen 5 til 20 millioner kroner.

Her skal staten bidra med halvparten.

En prøveordning med valgfag i programmering på ungdomstrinnet i utvalgte kommunar får drahjelp av 5 millioner kroner. Ordningen skal legge til rette for erfaring- og kunnskapsdeling mellom skoler.

Datatilsynet får 7,5 millioner kroner for å kunne forberede innføringen av nye regler for personvern initiert av EU. Her handler det mye om kompetanseheving og informasjonstiltak.

E-resept skal få flere funksjoner og begunstiges med 25 millioner kroner. Skeptikere er kritisk til at staten skal starte nettapotek i konkurranse med private aktører, men det er heller ikke tilfelle. E-reseptordningen skal utvides til å kunne benyttes i nettapotekene.

Les gjerne: Det er ikke småtteri han må innfri

Jobber på tvers

– Hva er den sammenhengende strategien i dette, med tanke på å digitalisere offentlig sektor, Chaffey?

– Vi legger til rette ved å styrke felleskomponentene som brukes på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer, svarer statssekretæren.

Her sikter han til ekstra midler til Brønnøysundregistrene og Folkeregisteret.

I tillegg skal Husbankens digitalisering komme både stat og kommuner til gode.

Og tiltak som å lære statlige toppledere å tenke IT, felles innkjøpsordninger og styring av mindre prosjekter gjennom Digitaliseringsrådet skal alt sammen bidra til at det offentlige trekker i samme retning.

Les også: Denne rapporten dokumenterer at staten er for slapp med å styre IT-prosjektene

Ikke IT-penger

Både IKT-Norge og Abelia mener at regjeringens eneste måte å vise handlingsvilje på er å øremerke IT-midler i kommunereformen.

På den måten kan man unngå store problemer med ulike systemer som ikke snakker sammen.

– Her slår de inn åpne dører. Kommuner som slår seg sammen får støtte til å dekke kostnadene ved omstillingen, som blant annet kan dekke IKT-kostnader. I tillegg får kommunene tilskudd på samme nivå som om de skulle drevet hver for seg, over 15 år, lyder Chaffeys kommentar.

– Det kommer derfor ikke egne IT-penger, men kommunene får økte rammer der de selv må prioritere, for eksempel IKT-utvikling, sier Chaffey til digi.no.

Så du denne? Snart kommer kanskje kyberfabrikkene

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.