Selskapene har mottatt urettmessig gevinst basert på virksomheten som det ble lagt grunnlag for tilbake i 2015, mener Musk.
Han mener gevinsten heller bør tilfalle ham, og krever nå selskapene OpenAI og Microsoft for opptil 134 milliarder dollar – om lag 1,35 billioner norske kroner.
Milliardærgründeren har anklaget selskapene for å kvele konkurransen innen kunstig intelligens (KI). I august i fjor gjorde han det klart at han tar saken til domstolen, og fredag ble flere detaljer i søksmålet kjent da rettsdokumentene ble lagt fram.
Musk var med på å grunnlegge selskapet OpenAI i 2015 sammen med blant andre Sam Altman. Han trakk seg ut i 2018, og OpenAI søkte senere samarbeid med Microsoft.
I årenes løp har OpenAI tjent mellom 65 og 109 milliarder dollar på KI-virksomheten, mens Microsoft har tjent mellom 13 og 25 milliarder dollar, ifølge rettsdokumentet.
«Grunnløst» og «trakassering»
OpenAI har ikke kommentert rettsskrivet, men selskapet har tidligere omtalt søksmålet som grunnløst og del av en trakasseringskampanje fra Musk. Microsoft har også avvist Musks påstander.
De to selskapene utfordret Musks erstatningskrav i et separat søksmål fredag.
Musk forlot OpenAI i 2018 og driver nå kunstig intelligens gjennom chatboten Grok. Han har gitt uttrykk for at OpenAI, som står bak språkmodellen ChatGPT, brøt sitt grunnleggende oppdrag.
Selskapet var i utgangspunktet ikke tenkt å drive kommersielt, og skulle utnytte mulighetene som stordata åpnet for utvikling av kunstig intelligens. Etter at Musk trakk seg ut, søkte OpenAI samarbeid med det etablerte techselskapet Microsoft.
Spenningen mellom den ikke-kommersielle og den kommersielle delen av OpenAI har vært en sentral del av den offentlige feiden mellom Musk og Altmann.
Musk: Sto for 60 prosent av finansieringen
Musk beskriver at han i oppstartsfasen bidro med 38 millioner dollar, noe som sto for 60 prosent av finansieringen av OpenAI. Han argumenterer med at han hjalp til med å rekruttere ansatte, koble gründerne med viktige kontakter og gi prosjektet troverdighet da det ble opprettet.
– Akkurat som en tidlig investor i et oppstartsselskap kan oppnå gevinster som er mange størrelsesordener større enn investorens opprinnelige investering, er de urettmessige gevinstene som OpenAI og Microsoft har oppnådd – og som Musk nå har rett til å utbetale – mye større enn Musks opprinnelige bidrag, heter det videre.
Musk viser til det sakkyndige vitnet, finansøkonomen C. Paul Wazzan, som har beregnet hvor stort bidraget hans var til OpenAI.
Rettssak i april
Men dette blir imøtegått av OpenAI og Microsoft, som ber dommeren om å sette begrensninger for hva Musks ekspert kan legge fram i rettssaken. De mener beregningen er oppdiktet, ikke-verifiserbar og upålitelig og videre at det er egnet til å villede.
En dommer i California bestemte nylig at saken skal føres for en jury. Det er ventet at rettssaken starter i begynnelsen av april.
Bygger infrastruktur i høyt tempo: Han vil «simulere» alt Microsoft gjør med KI
