.jpg){kind=small}
Den økte arbeidsgiveravgiften koster IT-bransjen rundt 1 prosent i utgifter til lønn. Effekten på overskuddet er langt større.
Digi har tatt en spørrerunde i bransjen, som melder om sparekniv, økte priser og mindre rom for å ansette i Norge.
Mens selskapene planlegger neste års budsjett, er det fortsatt i det blå om avgiften blir videreført eller ikke.
En halv milliard fra IT-bransjen
Fra nyttår innførte regjeringen en økt arbeidsgiveravgift på 5 prosent for inntekt over 750.000 kroner. Avgiften er midlertidig, og målet er å hente mer penger til statskassa i stramme tider.
De største utgiftene IT- og konsulentselskaper har, er til lønn, og med forholdsvis høye lønninger i bransjen henter staten en halv milliard ekstra bare fra IT-bransjen.
Siden økningen først treffer på første utbetalte krone etter 750.000, er det nå i høst selskapene virkelig begynner å merke den.
Spiser av overskuddet
− For Bspoke koster dette cirka 400.000 kroner i 2023, skriver daglig leder Henrik Holum på e-post til Digi.
Med et overskudd i 2022 på litt over to millioner spiser det godt av selskapets rom for investeringer.
Bouvet forteller at den økte avgiften koster dem et sted mellom 10 og 20 millioner. Også Twoday er åpne om hvordan det treffer.
− Ja, vi har regnet på hva den økte arbeidsgiveravgiften koster oss i Twoday, og beløpet ligger i størrelsesorden fem til seks millioner kroner, sier administrerende direktør Kristin Rotevatn Nyberg i en e-post til Digi og fortsetter:
− Vi var kjent med at økt arbeidsgiveravgift ville komme da vi la 2023-budsjettene i fjor høst, og vi tok selvfølgelig høyde for den økte kostnaden, med den konsekvens at vi måtte spare inn på kostnader på andre poster. Det betyr til syvende og sist mindre penger igjen til å investere i videre vekst.
Selskapet hadde ifølge Proff.no et overskudd på nær 50 millioner i 2022.
− For Kodeworks AS vil den økt arbeidsgiveravgiften koste oss ca. 258.000 kroner i året. Vi har hatt litt hell i uhell med at noen av våre utviklere har gått over til kunder eller flyttet og dermed redusert den økonomiske konsekvensen noe, svarer David Vimo Garner i Kodeworks.
Visma ønsker ikke å gi Digi noe nøyaktig beløp, men gir et grovt anslag om at hver ansatt koster selskapet 1 prosent mer.
Ser seg nødt til å spare
Heller ikke Capgemini ønsker å kommentere detaljene i hvordan utgiftene treffer selskapet, men bekrefter at den har en «åpenbar negativ effekt på resultatet» og at selskapet har gjennomført enkelte tiltak for å spare.
Det er de ikke alene om.
Konsulentselskaper forteller at de ser seg nødt til å kutte i reiser, kurs og konferanser og finne rimeligere løsninger for julebordet.
Holum i Bspoke er tydelig på at sparekniven er funnet frem i bransjen:
− Ja, definitivt. Det er et veldig vanskelig marked, og mange IT-konsulentselskaper taper penger, har allerede nedbemannet eller rett og slett gått konkurs. Dette treffer veldig hardt på toppen og gjør problemene vesentlig verre og sparetiltakene vesentlig tøffere, sier Holum
Kan gi økte priser
− Sparetiltak vurderes fortløpende med bakgrunn i den reelle avgiftsøkningen, men også på grunn av økt uforutsigbarhet i rammebetingelser. Det kan også bety at vi må øke prisene våre ut mot kundene våre, sier Siv Therese Herbern, daglig leder i Trifid.
Bransjen er lønnsintensiv, og ekstrakostnaden merkes. Flere ønsker å sette opp prisene.
Dermed vil nye kontrakter trolig bli dyrere for kundene. Om eksisterende kontrakter åpner for å justere prisene, er ikke alltid like klart.
Vanskeligere å ansette i Norge
At avgiften kom overraskende på bransjen og er midlertidig med usikker sluttdato, har ført til kritikk. For programvarehuset Visma, som opererer i flere land, kan avgiften påvirke hvor selskapet velger å vokse.
− Vi må til enhver tid gjøre prioriteringer innenfor de kostnadsrammene vi har. Så når kostnaden per ansatt øker på denne måten, fører det i praksis til at vi har mindre rom til å ansette nye folk i Norge, sier Stian Grindheim, finansdirektør i Visma.
− For et konsern som har virksomhet og rekrutterer i flere land, vil en slik avgift innført i ett av landene alltid gjøre det relativt mindre konkurransedyktig i vurderingen av hvor man skal vokse og gjøre ansettelser, sier han.
Også Capgemini frykter for konkurransekraften til Norge.
− Den økte arbeidsgiveravgiften treffer uavhengig av virksomhetens lønnsomhet. Næringslivet trenger forutsigbarhet og tiltak som kan bidra til økte investeringer. Konkurransekraften til norsk næringsliv vil over tid svekkes dersom uforutsigbare avgifter blir introdusert, sier norgessjef Jens Middborg i Capgemini.
Det er fortsatt i det blå om avgiften videreføres neste år.
Vanskeligere å planlegge for neste år
− Vi opplever at den økte arbeidsgiveravgiften, som ble omtalt som en midlertidig avgift, er en kilde til uforutsigbarhet – er den midlertidig, skal den videreføres i 2024, og når kan vi forvente at den avvikles? Vi legger planene for 2024 nå, og det hadde vært ønskelig med klarhet rundt arbeidsgiveravgiften, sier Nyberg i Twoday.
Det er lite hjelp å hente hos departementene.
− Skatte- og avgiftsopplegget for 2024 blir kjent i statsbudsjettet for neste år, som legges frem 6. oktober. Før fremleggelsen er det ikke naturlig å kommentere ytterligere, svarer Finansdepartementet på Digis spørsmål om avgiften.
