I juni 2021 satte en av de to naboene opp et kamera og en sensorlyskaster som den andre naboen mente aktiverte kameraet og filmet hagen.
I klagebrevet til Datatilsynet skriver klagende nabo at «Kameraet som overvåker både boligen og hagen min, er noe jeg har gitt naboen uttrykk for at ikke er ønskelig fra min side».
Naboen forteller at etter forsøk på dialog valgte hen å gå til politet. Deretter ble klagen sendt til Datatilsynet.
_logo.svg.png){kind=logo}
Første klage ble sendt inn 26. oktober. På bakgrunn av den klagen sendte Datatilsynet ut en generell veiledning om kameraovervåking, som også varslet om at dersom den påklagde naboen ikke følger retningslinjene, kan Datatilsynet utføre tilsyn. Det var ikke nok for klager. Tre uker senere sender naboen som klagde, en ny mail. Her forklarer hen detaljert om overvåkingen.
Dårlig kommunikasjon
Den andre klagen viser at de to partene nok gjør seg noen antagelser som viser tegn på dårlig kommunikasjon.
«Kamera og en sensorlyskaster er såpass følsomt for min ferdsel rundt min egen bolig, at det holder med at jeg åpner terrassedøren min fra innsiden for at denne sensorlyskasteren utløses, og at kameraet sannsynligvis starter et opptak.»
Den klagende naboen påstår at fordi den påklagde naboen ikke har fulgt varselet til Datatilsynet, ønsker vedkommende å plage klagende nabo heller enn å «Respektere dere som myndighet» – altså Datatilsynet. Klagende nabo avslutter da også brevet ved å skrive:
«Jeg ønsker at dere nå tar i verk de virkemidlene dere har slik at denne overvåkningen opphører umiddelbart, ref. Pålegg om stans, sletting av opptak og overtredelsesgebyr.»
Se hele klagen nederst i saken.
Datatilsynet krever redegjørelse
Siden det har kommet inn en klage nummer to, ber Datatilsynet dermed om å få redegjørelse fra påklaget nabo. I dette dokumentet må den påklagde naboen svare på seks spørsmål om kameraovervåkningen. Dette er enkle spørsmål som nok kunne gjort at hele nabokrangelen hadde blitt unngått. Svaret viser tydelig at klagende nabo ikke har hatt alle fakta på bordet før klagen ble sendt:
«1. Hva er formålet med kameraovervåkingen på eiendommen deres?
Svar: Vi tar opptak pga. tyveri/innbrudd i hus som er et problem i nærmiljøet, Alt fra Hagemøbler, sykler, og beplantning stjeles fra uteområder. Vi har selv oppdaget at det har vært folk som har forsøkt å komme inn i bodene våre.
2. Fanger kameraovervåkingen opp områder utenfor deres private eiendom? Legg gjerne ved bilder av hvilke områder kamera fanger opp.
Svar: Nei»
Se hele svaret nederst i saken.
Enden på visa
Etter mottatt redegjørelse bruker Datatilsynet 13 dager på å konkludere, og 20. desember 2021 kom Datatilsynets beslutning. Det var ikke medhold til den klagende naboen.
«Datatilsynet konkluderer med at unntaket for «rent personlige eller familiemessige aktiviteter» i personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c kommer til anvendelse. Kameraovervåkingen innebærer derfor ikke et brudd på personopplysningsregelverket.»
Under kan du lese klagebrevet og påklages redegjørelse om hvorfor det benyttes kameraovervåking
Suksess, sier stadionsjefen: Stopper fotball-bråkmakere med ansiktsgjenkjenning
