Næringsministeren kalte inn til digitalt toppmøte: – Norge må ikke bli en digital sinke

OSLO (digi.no): Næringsminister Monica Mæland advarer mot at tempoet i digitaliseringen skaper utfordringer som gjør at Norge kan risikere å bli en digital sinke. Derfor inviterte hun på torsdag flere av de store arbeids- og næringslivsorganisasjonene til et digitalt toppmøte, hvor temaet var hvordan Norge kan styrke sin digitale slagkraft.

Møtet var et oppfølgingsmøte til et møte statsminister Erna Solberg hadde med IT-toppledere den 11. januar, og en del av arbeidet for å få på plass en ny plattform for et digitalt Norge – «Digital 21». Digital 21 er en foreslått nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi som har fått støtte fra en rekke organisasjoner.

Ifølge Mæland har Norge i flere tiår vært ledende på utvikling av digitale løsninger, men risikerer å havne på etterskudd om man ikke handler raskt. Som eksempler på vellykkede norske IT-satsninger nevner Mæland selskaper som Kongsberggruppen, Tandberg, Fast, Nordic Semiconductor, Chipcon, Energy Micro og Opera. En rekke av disse selskapene er imidlertid solgt ut av Norge.

– Digitalisering står veldig høyt på dagsordenen i næringslivet, og utviklingen skjer i et forrykende tempo. Derfor er det viktig å se på hvordan vi kan jobbe sammen med partene, organisasjonene og næringslivet for å være fremtidsrettet og moderne, sa Mæland til de fremmøtte. 

Med på møtet var LO, NHO, Virke, Abelia, Finans Norge, IKT-Norge, NITO, Tekna, Unio og DigitalNorway/Toppindustrisenteret.

Mangler spisskompetanse innen teknologi og digitalisering 

I Abelias omstillingsbarometer for 2016 fremgår det at Norge mangler spisskompetanse, spesielt innen teknologi og digitalisering. Samtidig er også den norske digitalsektoren liten.

Mæland fortalte på møtet at Regjeringen hadde fått mange gode innspill på det første møtet den 11. januar, og at Nærings- og fiskeridepartementet nå har fått i oppdrag å ta tak i dette og drive prosessen videre. Med seg på laget har hun også fått utenriksdepartementet (UD), slik at de kan sette dette på agendaen for Nordisk råd og møtene de skal ha i løpet av inneværende stortingssesjon. 

– Dette har vært et veldig godt møte. Det har vært et arbeidsmøte, og det viktige er at initiativet til å gjøre en «Digital 21»-prosess kommer fra organisasjonene – som LO, NHO, Abelia og flere, samt næringslivet. Det er en uro knyttet til utviklingen. Den går veldig fort, og den treffer alle. Jeg er opptatt av å ha et næringsfokus på dette. Hva betyr dette, hvor er vi og hva skal vi gjøre for å løfte Norge som digital nasjon, fortalte næringsministeren til digi.no etter møtet – som med unntak av innledningen var lukket for pressen.

Kom det mange konkrete forslag fra organisasjonene?

– Det kom først og fremst mange forslag til hva innholdet i arbeidet skal være, og så opplever jeg også en uro for at ting skal ta for lang tid – slik prosesser i det offentlige av og til gjør. Men det ligger jo i sakens natur at dette må gå fort. Denne utviklingen går fort, vi må følge med for å ikke havne i bakleksa, sa Mæland.

Hun forteller til digi.no at hun nå tar med seg de nye innspillene i det videre arbeidet, og så vil hun invitere til et nytt møte etter at de har hatt en runde i Regjeringen. 

Abelia: – Dette har vært et nyttig møte

– Det har vært et veldig nyttig møte. Vi gikk vel til møtet med en forventning om at regjeringen skulle si at dette er et initiativ de ønsker å videreutvikle, og det kom frem veldig klart og tydelig. Ministeren var helt krystallklar på at hun skulle gjøre dette, forteller administrerende direktør Håkon Haugli i bransjeorganisasjonen Abelia.

Han forteller til digi.no at selv om dette er et næringslivsdrevet initiativ, så er man avhengig av et godt samspill. 

– Det er mange sider ved digitaliseringens muligheter og konsekvenser for Norge, alt fra næringslivsutvikling til konsekvenser for arbeidsmarkedet generelt og kompetanse. Men hovedmålet med denne prosessen er at Norge skal kunne ta posisjoner globalt, og næringsmessig.

Hva er det viktigste man kan gjøre at for Norge ikke «sakker akterut», som var begrepet som ble brukt i innkallingen til dette møtet?

– Det viktigste er å sikre en god sammenkobling mellom «det digitale næringslivet» og det etablerte næringslivet og offentlig sektor, både gjennom gode og innovative innkjøp i offentlig sektor, og gjennom et bredt næringsliv i betydning digitalisering. Det er både en forutsetning for gode tjenester til norske brukere og kunder, men også for det neste vi kan gjøre for å skape bedrifter i Norge som kan gå internasjonalt. 

Som eksempel nevner han at vi utvikler betalingsløsninger som er verdensledende for finansnæringen i Norge, og at disse er mulig å eksportere. Det samme gjelder innenfor helsesektoren, hvor vi er verdensledende på teknologi – og teknologien er eksporterbar.

– Det er bra for den enkelte kunden, det er bra for bedriften som utvikler det. Da utnytter man også det gode samspillet mellom IKT-næringen, det øvrige næringslivet og det offentlige, sier Haugli.

Norske bedrifter mangler tilgang på kapital

Det finnes mange eksempler på at god teknologi har oppstått i Norge, som for eksempel Opera og Fast, for så senere å bli solgt ut av landet. Er det et problem, eller er det viktigste at man lykkes?

– Det er veldig bra at Norge utvikler teknologi som er attraktiv på et verdensmarked, men vi er også nødt til å se på kapitaltilgangen i Norge, helt fra tidligfase og til det å ha hovedkontorfunksjon i Norge. IKT-næringen er global, og det er et sunnhetstegn at norske bedrifter er relevante på en global arena, men vi bør også ha som ambisjon å ha en økosystem hvor norske virksomheter kan utvikles og vokse også her i landet, sier Haugli.

Han mener det ikke er uheldig at norskutviklet teknologi kjøpes fra utlandet, akkurat som norske bedrifter går ut og kjøper utenlandsk teknologi.

– Men vi må se på kapitaltilgang, som kanskje er den viktigste faktoren. Norge mangler en stor privat investeringsaktør, avslutter Haugli.

Abelia er kritiske til at det offentlige bygger opp store IT-satsninger selv: – De driver og støvsuger markedet for IT-kompetanse »