Nylig sendte stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) et brev til fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV), der han ber om en forklaring på statens passive holdning til sosiale medier.
Micaelsen savner en klar strategi fra regjeringen, og mener departementene og politikerne må skjerpe seg på dette området.
I et intervju med VG minner han om at politikere er helt avhengig av kontakt med vanlige folk. Internett er verktøyet og plattformen som kan og bør gjøre en slik kontakt mulig.
Nettet og de sosiale nettjenestene har de siste årene revolusjonert måten vi kommuniserer mennesker i mellom. Stadig flere bedrifter ser også verdien av å ha en dialog med kundene sine på nettet.
Det norske folk har for lengst omfavnet det nye mediet. Derfor er det til å undres over hvorfor politikerne ikke utnytter mulighetene bedre.
Da statsminister Jens Stoltenberg forrige måned sparket igang en tøff høst og en lang valgkamp, gjorde han det på typisk tidløst politikervis: han dro til fjells med journalister på slep. Det kunne like gjerne ha skjedd for 50 år siden. Punktene han håper skal sikre han videre regjeringsmakt etter valget i 2009 gikk raskt i glemmeboka, sammen med resten av papiravisene de var trykket i.
Et par uker senere opprettet Jens egen fanside på Facebook, som i skrivende stund har godt over 10.000 tilhengere. Oppslutningen viser at det nok var et klokt valg.
Det er ett år til neste stortingsvalg, og de politiske partienes tilstedeværelse på den sosiale delen av nettet er under enhver kritikk. Partiene og deres kandidater kunne dratt igang dialog med velgere (og potensielle velgere) på partienes nettsider. I stedet må besøkende tåle kjedelige nyhetssteder blottet for interaktivitet.
Twitter-kontoen med navn «Regjeringen» illustrerer situasjonen godt. Vedkommende som har opprettet den skriver at den dessverre ikke er offisiell. Han holder den av i tilfelle myndighetene vil bruke den en vakker dag.
Samtidig viser amerikanerne hvordan det kan gjøres. For tiden abonnerer over 80.000 personer på Twitter-kontoen til den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama.
Norske politikere har mye å lære av Obama og hans stab når det kommer til hvordan en valgkamp kan drives. Spesielt bør de legge merke til hans satsing på digitale medier, en del av kampanjen som kan drives uten spesielt store kostnader.
Da demokratenes håp kunngjorde sin visepresident for noen uker siden valgte han å spre det glade budskap med SMS, e-post og på sosiale nettsamfunn som Facebook, MySpace og Twitter.
Meldingene kan for eksempel oppfordre de interesserte til å møte opp på arrangementer, eller slå på TV-en når det skjer noe interessant politisk.
Valgkampen her hjemme er allerede godt i gang, og de neste 12 månedene vil politikerne kappes om velgernes gunst. September 2009 avgjøres det som blir det første stortingsvalget siden nordmenn flokket til Facebook.
I mellomtiden må politikerne selv foreta et valg. Skal de satse på nettets muligheter og dialog med velgerne, eller ei?
De som ikke gjør det vil straffes av velgerne. Valget i 2009 avgjøres på nettet.
Godt valg!
Les også:
- [20.01.2009] Endelig planlegges «Spotify for film»
- [30.12.2008] Nettaviser viktigere enn papir i USA
- [05.11.2008] Slik må politikere bruke sosiale nettverk
- [29.10.2008] - Vår plikt å være tungt til stede på nettet
- [28.10.2008] Internett har endret politikken
- [24.10.2008] Den perfekte internettstrategi
- [16.10.2008] Facebook kan kutte renten
- [13.10.2008] Billettservice tok en «Highway to Hell»
- [09.10.2008] Er e-posten død?
- [01.10.2008] Høyre tror nettvalget blir avgjørende
- [30.09.2008] Vil trekke Facebook inn i forvaltningen
- [23.09.2008] Enkelt å stikke av med IT-pris
- [19.09.2008] Slik skal Arbeiderpartiet vinne nettvalget
- [22.08.2008] Evig lagring trues av dataråte
- [19.05.2008] Gi meg blod og gørr, ikke pinglete finkultur
