Datatilsynet har fattet vedtak om forbud mot behandlingen av personopplysninger i nettleserverktøyet «Shinigami Eyes» i Norge.
Grunnen er ifølge tilsynet brudd på kravet til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger og manglende informasjon til brukerne.
Farge-markerer sider og brukere
Utvidelsen, som er tilgjengelig for Chrome og Firefox, lar deg markere sider og profiler som transvennlige (grønne) eller transfobiske (rød). De første markeringene har blitt gjort med en blanding av manuelt arbeid og maskinlæring, skriver utviklerne på egen Github-side.
Det skal gjøre det enkelt for andre brukere å identifisere personer og nettsider som tidligere har kommet med det som defineres som transfiendtlige eller transvennlige uttalelser.
Grindr-saken: − Ukontrollert og omfattende deling av sensitive data
– Hensikten med denne utvidelsen er hjelpe transpersoner til å føle seg trygge på mennesker, grupper og sider som er til å stole på, og varsle om mulige interaksjoner med transfiendtlige, skriver utviklerne og oppfordrer brukerne til å være helt sikre før de gjør en markering.
Veier interesser mot ulemper
Det holder ikke, mener Datatilsynet. Selv om ønsket om å beskytte enkeltindivider mot utrygghet og skade er en berettiget interesse, og behandlingen av personopplysninger i dette tilfellet er nødvendig for å oppnå formålet, er det likevel ikke nok til å veie opp for de negative konsekvensene for personer som blir merket.
Det er alvorlig at de som blir merket ikke får beskjed om markeringen, ikke får vite bakgrunnen for markeringen og ikke kan ta til motmæle, understreker Datatilsynet i vedtaket. Både en pro- og en anti-markering kan få negative konsekvenser for enkeltpersoner, mener de.
– Risikerer å forsterke ekkokamre
Datatilsynet plukket opp saken etter å ha har mottatt flere klager på nettleserutvidelsen.
Vedtaket ble varslet i desember i fjor, og tilsynets tidligere vurderinger er opprettholdt. Mozilla og Google vil orienteres om vedtaket.
– Denne saken er prinsipiell. Subjektive vurderinger og merking av identifiserte enkeltpersoner utgjør en trussel mot fri meningsutveksling på internett. Den som blir merket får ikke selv informasjon om det, og får ikke mulighet til å ta til motmæle, sier konstituert direktør Janne Stang Dahl i Datatilsynet i en nyhetsmelding.
– Personvernet skal ivareta et rom hvor det er mulig å ytre seg. Vurderingen av ytringens kvalitet skal ikke være avhengig av hvilke ukjente merkelapper som følger personen over hele internett, sier hun.
Selv om det kan være nyttig å bli spart for ubehagelige konfrontasjoner, og ikke minst trakassering på nett, risikerer løsningen å forsterke ekkokamre på nett, skriver Datatilsynet i vedtaket.
Datatilsynet skriver at de til tross for gjentatte henvendelser ikke fikk kontakt med utvikleren bak utvidelsen under behandlingen av klagesaken. Utvikleren har tre ukers klagefrist fra de mottar vedtaket.
Personvern: En løsning som var god nok i 2018, holder kanskje ikke mål i år
