Ni av ti synes kamera-overvåking er greit

Nordmenn flest mener det er positivt med kameraovervåking av offentlige steder, men ikke når det fokuseres på personen alene. Flertallet mener også at oppklaring av kriminelle handlinger som regel er viktigere enn hensynet til personvernet.

Datatilsynet, Statistisk Sentralbyrå og Statens Informasjonstjeneste la i dag frem resultatene fra en undersøkelse om nordmenns holdninger til personvern. Undersøkelsen, som er den første i sitt slag, er foretatt av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Datatilsynet.

Her går det frem at omlag 90 prosent av oss synes det er helt greit med kameraovervåkning på offentlige steder. Derimot er de fleste i undersøkelsen, som teller 1542 personer, negative til kameraovervåking av baksetet i drosjer. Georg Apenes i Datatilsynet legger til at et kamera i baksetet på en drosje kommer nært på oss og kan lettere oppleves som en krenkelse av privatlivet enn for eksempel videoovervåkning på postkontoret. Kvinner er mer positive til slik overvåking enn menn, og pussig nok er Kristelig Folkepartis velgere mer positive til kameraovervåking generelt enn andre velgergrupper.

I valget mellom synspunktet at registreringen av elektroniske spor først og fremst er nyttig eller at den først og fremst er et problem, samles flest om at den er nyttig. Av disse er det flest yngre mennesker som er av denne oppfattelsen. Hva man mener disse opplysningene skulle være nyttige for, er det ikke spurt om i undersøkelsen.

I undersøkelsen svarer tre av fire nordmenn at de har ett eller flere bonuskort, og andelen er minst i de laveste inntektsgruppene. Bare åtte prosent har noengang latt være å bruke kortet på grunn av at bruken blir registrert. Godt over halvparten mener slik registrering ikke er noe problem. Flere menn enn kvinner mener dette. Bare syv prosent sier at de ikke visste at registreringen foregikk, dvs. at 93 prosent av oss føler at vi er klar over hvilke opplysninger vi gir ifra oss når vi bruker kortene.

Litt over halvparten av utvalget mener dagens utstrakte bruk av personnummer er bekymringsfull, mens så mange som en tredel ikke er særlig opptatt av dette spørsmålet. De fleste mener personopplysninger er mest utsatt for misbruk i sammenheng med markedsføring og salg, i helsevesenet og ved bruk av elektroniske hjelpemidler. I gruppen som er lite opptatt av personvern er det forholdsvis flere kvinner enn menn. Likevel er det en større tendens blant menn enn kvinner til å mene at hensynet til personvern som regel bør gå foran når det skal velges mellom å oppklare kriminelle handlinger eller å la personvernhensyn vike. Andelen som mener at den utstrakte bruken av personnummer er bekymringsfull øker med utdannelse.

Til toppen